Tyfoid- og paratyfoidfeber

Hva er tyfoidfeber?

Tyfoid- og paratyfoidfeber forårsakes av de to bakterietypene Salmonella Typhi og Salmonella Paratyphi A-C. De medfører en akutt magetarminfeksjon med feber, og ofte betydelig nedsatt allmenntilstand, ev. med forvirring. Sykdommen finnes over hele verden, men nesten alle tilfellene i Norge skyldes smitte i utlandet. Tyfoidfeber er særlig vanlig i India, Pakistan, Sørøst-Asia og tropiske deler av Afrika. Tyfoidfeber regnes for å være mer alvorlig enn paratyfoidfeber, og uten behandling er dødeligheten 10-20 prosent.

Tyfoid- og paratyfoidfeber opptrer i dag sjelden i industrialiserte land. I utviklingsland er disse sykdommene fortsatt et betydelig helseproblem. På verdensbasis har WHO beregnet at det årlig forekommer ca. 9 millioner tilfeller av tyfoidfeber, hvorav opp til 110.000 dødsfall, hovedsakelig i deler av Asia og Afrika. I tillegg er det ca. 4 millioner tilfeller av paratyfoidfeber, hvorav flest tilfeller forekommer i Asia.

Tyfoid- og paratyfoidfeber i Norge

Smitte

Eneste reservoar for bakteriene er mennesker, og smitten skjer fra hånd til munn, det vil si via bakterier du får på hendene fra ulike kilder (avføring). De fleste blir smittet gjennom mat og drikke som er infisert med salmonellabakterien. Dette gjelder særlig kjøtt som ikke er kokt eller stekt tilstrekkelig, egg, rå salat og uskrelte grønnsaker, jordbær o.l.. Mange steder er drikkevannet fra springkranene infisert med salmonella.

Symptomer

Salmonella Typhi og Paratyphi gir en kraftig betennelse i mage-tarm slimhinnen. De første symptomene kommer som regel 7-14 dager etter smitte (sjeldnere mellom 3 og 30 dager). Vanlige symptomer er magesmerter, utspilt mage, forstoppelse eller diaré, hodepine, hoste og sår hals. Etter hvert kommer det høy feber og avføringen kan bli blodig. De fleste føler seg svært medtatt. Barns symptomer er ofte mer vage enn det man ser hos voksne.

Uten behandling kan det oppstå alvorlige tarmblødninger. Det er også risiko for at det kan gå hull på tarmen, noe som er livstruende.

Diagnostikk

Bakterien kan påvises ved dyrkning fra blod tidlig i sykdomsforløpet. Etter ca. en uke sykdom kan bakteriene også påvises i avføring, eventuelt urin.

Behandling

For å forhindre alvorlig sykdom skal personer med tyfoid- eller paratyfoidfeber behandles med antibiotika. Noen ganger kan det være behov for sykehusinnleggelse, særlig gjelder det barn. Behandlingstiden er vanligvis 7 døgn, men lengre tids behandling kan bli aktuelt. Som regel går det ca tre døgn (2-5 døgn) fra behandlingsstart og til feberen forsvinner.

Ved infeksjon med andre salmonella-arter, som er mye mer vanlig i Norge enn tyfoid- og paratyfoidbakterien, anbefales ikke behandling med antibiotika. 

Kontroll og oppfølging

Oppfølging med kontrollprøver er viktig på grunn av infeksjonens alvorlighetsgrad og risikoen for smitteoverføring. Selv etter symptomfrihet kan en person være smitteførende. Hos enkelte, spesielt hos eldre kvinner med gallesten, kan bærertilstanden av bakterien bli langvarig eller livsvarig. Ved bruk av antibiotika er det ofte mulig å fjerne bakterien også hos kroniske bærere. Målet med oppfølgingen er å bekrefte at smittsomheten har opphørt.

Den første kontrollprøve bør tas tidligst 1 uke etter avsluttet antibiotikabehandling, eventuelt 2-3 dager etter symptomfrihet. Det anbefales tre negative kontrollprøver for å bekrefte smittefrihet. Prøvene skal tas med minst 24 timers mellomrom. 

Inntil bærertilstanden er eliminert, må det utvises streng personlig hygiene for å unngå smitte til omgivelsene. Dette gjelder spesielt personer som arbeider med næringsmidler og i helsetjenesten, hvor det anbefales sykmelding inntil symptomfrihet og frem til det foreligger 3 negative avføringsprøver. Barnehagebarn skal holdes hjemme inntil de er symptomfrie og det foreligger tre negative avføringsprøver. For alle andre må fravær fra arbeid vurderes av lege basert på risiko for smittespredning i den spesifikke arbeidssituasjonen.

Familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter til en smittet person, som går i barnehage eller arbeider i yrker med spesiell risiko for smittespredning, bør holde seg borte fra arbeid/barnehage. Dette gjelder så lenge den smittede har diaré og inntil de selv har avlagt én negativ prøve. Anbefalingen gjelder uavhengig av om nærkontakten har symptomer.

Forebyggende tiltak

Prognose

Ved korrekt behandling og fravær av komplikasjoner vil tilstanden gradvis bedres over 7-10 dager. Forløpet er generelt mildere hos barn enn hos voksne.

Komplikasjoner ses hos 10-15 %. De vanligste komplikasjonene er blødninger og at det går hull på tarm.

Tyfoidfeber er mer alvorlig enn paratyfoidfeber, og ubehandlet er dødeligheten 10-20 %. Med behandling er dødeligheten 1-4 %.