Bedragersyndromet

Bedragersyndromet er ikke en tilstand, men en beskrivelse av å føle at man ikke er så dyktig som andre mener. Det forekommer hos høyt presterende som ikke er i stand til å ta inn over seg og akseptere sin suksess. Ofte tilskriver de prestasjonene sine til flaks fremfor evner.

Forskning har vist at bedragersyndromet kan føre til utbrenthet, nedsatt arbeidsprestasjon og mindre arbeidsglede. Det kan føre til at man blir redd for å ta ordet i en forsamling, og det kan ha en negativ innvirkning på karrieren ved at man ikke søker forfremmelse eller ber om lønnsøkning. Mange som har det slik, jobber overtid for å møte den urealistisk høye standarden man har satt for seg selv.

Personer med bedragersyndromet har ofte også angst og depresjon. Selv om det ikke er en diagnose, er det anerkjent av psykologer og andre som en spesifikk form for intellektuell tvil på seg selv.

Perfeksjonisme og lav selvtillit

Psykologene Suzanne Imes og Pauline Rose Clance var de som først beskrev bedragersyndromet, i 1978. De brukte det den gang om høyt presterende karrierekvinner. I nyere tid har man kommet frem til at det rammer både kvinner og menn, i mange ulike yrker.

Perfeksjonisme, lav selvtillit og nevrotisisme er vanlige trekk hos personer med bedragersyndromet. Man tror at hver oppgave må løses perfekt, ber sjelden om hjelp og er veldig redd for å gjøre feil. Dette kan føre til at man utsetter oppgaver - i frykt for at man ikke skal klare å fullføre dem, eller til at man bruker mye mer tid enn nødvendig på oppgaven.

Det er ikke uvanlig at personer som sliter med slike tanker, i oppveksten har opplevd mye press om å prestere fra foreldrene.

Forskning antyder at omtrent 70 prosent av voksne opplever bedragersyndromet en eller annen gang i livet. Hos høytytende anslås det at omtrent 25-30 prosent har slike tanker.

Følte ikke tilhørighet

Nyere forskning antyder at dette ikke er et individuelt fenomen, men kan tilskrives omgivelser. En studie¹ har for eksempel vist at afroamerikanske collegestudenter som hadde opplevd mer diskriminerende rasisme, i større grad opplevde bedragersyndromet.

En annen studie² fant at akademikere som oppga sterkere følelse av bedragersyndromet også rapporterte mindre følelse av tilhørighet - de følte seg ikke like tilknyttet andre i det akademiske miljøet de var i. Forfatterne av denne studien antyder videre at kvinners opplevelser av bedragersyndromet kommer fra to kilder: Et miljø der man tenker at hardt arbeid ikke er nok for å oppnå suksess, men at et slags medfødt talent må til, kombinert med negative stereotyper som angriper kvinners intellektuelle evner.

For å bedre beskytte kvnner som jobbet i slike miljø, foreslår forfatterne at man bør redusere elementer som ekstrem selvtillit og hensynsløs konkurranseevne, for å bedre kvinners psykologiske velvære.

Dette kan du gjøre selv:

Det finnes det råd som kan hjelpe:

• Anerkjenn egne prestasjoner og ekspertise, og husk at du har gjort deg fortjent til din plass i det akademiske eller profesjonelle miljøet.
• Fokuser på egne prestasjoner - ikke sammenlign deg med andre.
• Del tanker og følelser med noen du stoler på. Det trenger ikke å være noen i det profesjonelle miljøet.
• Ikke sikt mot det perfekte. Godt nok, er godt nok.
• Ta vare på e-poster og lignende der du har fått ros for arbeidet ditt. Se på dette når du føler deg som en bedrager.
• Forstå at faktiske bedragere ikke lider av bedragersyndromet.