Helsebringende julefilm

Tre nøtter til Askepott? Love Actually? Eller hjemme alene-filmene? Å se julefilm er for mange en tradisjon på linje med julebakst og stjerne i toppen av treet. Hvordan orker vi å se de samme filmene år etter år – uten å gå lei?

Psykolog Pamela B. Rutledge skriver i Psychology Today¹ hvorfor en julefilm kan få oss til å føle oss vel. Det handler om nostalgi, romantikk, familie og mirakler.

Og hun oppsummerer det slik:

• Det er kjente plott og enkle, forutsigbare og lite stressende historier som gjør at julefilmer gir velvære og bedre humør.
• Tilbakevendende temaer som romantikk, familie og vennskap reflekterer og tilfredsstiller vårt grunnleggende behov for sosial tilknytning.
• Filmene skaper bånd på tvers av generasjoner og man kan få lyst til å besøke gamle venner.
• Feelgood-julefilmer gir en velkommen flukt fra press og krav i hverdagen.

Et løft for helsa

Også filmterapeut Lynn Anderton mener at det å se en julefilm eller to kan gi vår mentale helse et løft.

Til helsenettstedet Patient.Info² sier hun at det å se en film kan virke på mange måter: Det er hyggelig, underholdende og en flukt fra virkeligheten.

Det kan også være en måte å komme i kontakt med egne følelser.

I forbindelse med julehøytiden er mange lite nytenkende når det kommer til film: Det er ofte de samme gamle filmene. Om og om igjen.
Så hva er det med julefilmer som får oss til stadig å vende tilbake til dem og føle velbehag?

Kanskje husker vi hvordan vi følte oss da vi første gang så filmen, antyder Anderton. Men når den sees på nytt, er det også en mulighet for å se handlingen med nye øyne og kanskje identifisere seg med en annen karakter.

Å se en julefilm mot slutten av året, kan skape refleksjoner over året som har gått. Du kan identifisere deg med en karakter og få en bedre forståelse av hvordan du selv føler deg og hvorfor.

Enkelt plott

For kanskje kan plottet – som i enkelte tilfeller kan være noe tynt – inneholde mer enn vi først tror.

Julefilmer kan være mer komplekse enn vi først forestiller oss. Temaet som tas opp, kan du utforske på din egen måte. Det samme gjelder karakterene.

- Du kan legge merke til nye elementer ved julefilmen, sier Aderton.

Hvis handlingen og plottet i utgangspunktet framstår som enkelt og lettbeint, kan du altså forsøke å fokusere på de positive følelsene som filmen gir. En julefilm vil gjerne handle om følelser som gir håp, lykke, følelse av tilknytning og takknemlighet. Dette er følelser som kan gjøre oss mer motstandsdyktige. 

Når du først setter deg ned for å se en julefilm - gi deg selv samtidig tillatelse til å le av vitsene og gråte av gjenforeningene. Dette kan frigjøre oppdemmet stress. Hva med å tenke på julefilmen som en form for egenomsorg?  

For å få maks helseutbytte av å se en julefilm, foreslår Aderton at du snakker med andre om filmen etterpå. På den måten kan du også engasjere deg i andre og deres følelser - uten å være for direkte eller personlig. Kanskje kan du i større grad enn tidligere forstå venner og familie og hvordan de har det?

Hvorfor går vi ikke lei?

En amerikansk studie fra november 2024 har undersøkt hva som skjer i hjernen vår når vi ser film. Forskerne har grovt sett kommet fram til at hjernen vår ønsker å bli utfordret og presentert for nye ting.

- Skal en film kunne holde på oppmerksomheten vår, må det være en veksling mellom noe som er lett å forstå og noe som vekker hjernens nysgjerrighet og trang til å analysere, sier Thomas Alrik Sørensen, til Videnskab.dk som omtaler den amerikanske studien. Sørensen er førsteamanuensis i kognisjon og nevropsykologi ved Aalborg Universitet.

I lys av dette er det naturlig å spørre seg: Hvorfor orker vi å se de samme julefilmene - gang på gang? 

Det begynner jo å skorte på overraskelsene når Askepott rir gjennom tsjekkiske skoger for ørtende gang. Vi hopper ikke lenger i stolen, når Hugh Grant gjennomfører dansescenen i Love Actually.

Likevel vil hjernen ha mer julefilm.

Dette handler ifølge forskerne bak den nye studie om overlevelse. Julefilmene handler om fellesskap og samhold - noe som igjen er nært knyttet til overlevelse. 

- Hjernen aksepterer det forutsigbare, forklarer Sørensen. 

Hjernen gjør rett og slett et unntak og godtar å bytte spenning og uforutsigbarhet med fine følelser av trygghet og kanskje minner fra barndommen.

Fordi det er jul.