Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hvorfor føler vi sjalusi?

NHI.no

Egentlig er det jo den mest naturlige følelsen av dem alle: du har en tett og nær relasjon til en annen person. For dette mennesket er du unik og spesiell, og du er redd for å bli avvist eller forlatt. Enkelt forklart er det dette som er følelsen av sjalusi.

Men det går også an å komplisere det noe, og se på de bakenforliggende årsakene. Det er derfor vi har oppsøkt evolusjonspsykolog og professor Leif Edward Ottesen Kennair (bildet) ved NTNU.

Den ene typen er de vonde følelsene og de negative tankene som oppstår når man er blitt utsatt for svik eller ubehag - for eksempel utroskap. Det fører til usikkerhet om det vil skje igjen og tanker om at partneren vil forlate deg - at du mister eksklusiviteten. 

Men sjalusi har også en annen form - den sykelige sjalusien som er en sterk og overdreven redsel for at noe har skjedd eller vil skje i framtiden. 

- Dette kan være vrangforestillinger, eller paranoide trekk. Folk som er sykelig sjalu grubler mye og bekymrer seg mye, sier Kennair.

Det er her evolusjonspsykologien kommer inn. Og da må man snakke om kjønn.

For mennesket er en av få pattedyrarter der hannen investerer i avkommet sitt. Altså: bryr seg om, bruker tid og viser omsorg for barna. Sjimpansene gjør ikke det. De har ingen parforhold og hannen investerer ikke i avkommet. 

- De lever i en setting uten sjalusi med ulike partnere. Men hos oss bruker far tid og krefter på sine barn. Han er med og oppdrar barnet, og derfor er det viktig for ham å vite at han faktisk er barnets far, sier Kennair.

For kvinnen lønnet det seg å ha en partner som nettopp bido i barneoppdragelsen. Det er endel som står på spill - og sjalusien blir en del av spillereglene. 

I lys av dette er vi temmelig enkle: vi har forsvarsmekanismer som beskytter mot trusler som kan redusere reproduksjon. Derfor kan vi forvente at menn reagerer negativt på seksuell utroskap. For kvinner har noe å tjene på være utro - nemlig bedre gener fra en annen mann som ikke skal oppdra barnet. Kvinnen vet hun er mor til barnet, mannen vet ikke om han er faren. Det forventes derfor at kvinner ikke reagerer på seksuell utroskap på samme måte som en mann. 

Men kvinnen har også et dilemma: det vil lønne seg for henne at mannen investerer tid og ressurser i barna - siden barna da trolig vil klare seg bedre. Mannen kan velge andre kvinner og deres barn - det er en trussel for henne i forholdet. At han prioriterer andre, skaper sjalusi hos henne. 

- Og forskningen viser faktisk at kvinner reagerer i større grad enn menn på emosjonell utroskap, sier Kennair. 

Studier fra NTNU i Trondheim som Kennair har vært involvert i, har studert nettopp emosjonell og seksuell utroskap. 

- Det virker også til at kjønnsforskjellene er større i Norge enn i andre land når det kommer til hvordan vi reagerer på ulik utroskap. Vi ser at kvinner er litt mer sjalu enn menn, særlig emosjonelt. Og i Norge er kvinner litt mer emosjonelt sjalu i forhold til menn enn i andre land. Det kan ha med likestilling å gjøre – vi forventer høyere investering fra menn i barna. Så kulturen påvirker biologien, sier Kennair.

Kjønnsforskjeller

Sjalusien kan komme i mange former og varianter.

- Folk er forskjellige, men sjalusi handler om at man anser at forholdet i fare. Den som føler seg mest avhengig og har mest å miste, er gjerne mest sjalu, sier Kennair. 

Sagt på en annen måte: om du føler du er mer avhengig av partneren din enn han er av deg, kan man bli den parten i forholdet som er mest sjalu. Det samme kan skje om du har en partner som er lite hjemme.

- Så dette kan være helt rimelige følelser, sier Kennair.

Kanskje også nødvendige for et velfungerende parforhold.

- For sett at man ikke er sjalu. Hvis den andre ikke reagerer eller blir lei seg hvis du er utro - det er heller ikke bra. Man forventer at i et forhold som betyr noe, skal det også være sjalusi - dersom den andre parten er utro eller viser tegn til å knytte seg til andre, sier Kennair, og fortsetter: 

- Sjalusi trenger ikke handle om eierskap, det handler om gjensidighet. Man blir lei seg hvis den andre parten ligger med noen andre. Hvis en part vil ut av et forhold, blir man skuffa. Dette motiverer oss til å sette i gang tiltak for at forholdet skal vare, sier han, og mener at sjalusi i seg selv ikke er negativt, men det er gjerne en negativt lada kontekst: følelsene kommer når man er redd for å bli nedprioritert av en partner. 

- Det som er litt mer komplisert med sjalusi, er at andre følelser - som gleder, sorg, overraskelse, vemmelse - har et ansiktsuttrykk. Men sjalusi har ikke noe uttrykk som man vil vise andre. Det er en svakhet og frykt som ligger i sjalusi. Når man prøver å redde forholdet, føler man seg sint, nedvurdert og svekket på markedet. Det er ikke noe man ønsker å vise andre. 

Kennair mener at sjalusibegrepet ikke må utvannes til å omfatte søskensjalusi, blant annet. Han mener sjalusi stort sett er forbeholdt romantiske relasjoner og seksuelle forhold. 

- Man har sett at der man prøver å leve fritt og åpent, med frie seksuelle samfunn som på 70-tallet, var det nettopp sjalusien som gjorde at disse fellesskapene forvitret til slutt, sier han.

- Men det er klart man kan finne disse følelsene i vennskap også. Hvis et vennskap man forventer er eksklusivt, blir truet av andre, føler man seg forrådt. Å få negative følelser i forhold til å bli sviktet av andre, kan man få i alle relasjoner som betyr noe, sier Kennair.

Prøver å redde forholdet

Men når blir sjalusien så ille at man trenger hjelp?

Vi har spurt psykolog og parterapeut Eva Tryti (bildet over).

- De fleste av oss har en følelse av og vil kjenne igjen når det går over grensa. Men her er det glidende overganger. Noen er litt sjalu, andre mye. Men når noen er sykelig sjalu, vil partneren merke dette fort, sier Tryti.

- Hvis du selv er normalt sjalu, og får en sykelig sjalu partner, kan du bli møtt med mistenksomhet, kontrollerende spørsmål eller at partneren snoker i sakene dine. Noen har også en aggressiv oppførsel og vil insistere på å ha deg for seg selv. Det blir en frihetsberøvelse. Trolig vil du merke dette fort, sier Tryti.

Hun sier at det er grunn til å være på vakt hvis partneren er sjalu på vennene dine, jobben og barna og begynner å trekke deg vekk fra andre. Det er et dårlig tegn. 

- I et parforhold kan det fort bli en egen verden og en egen kultur, og man begynner å akseptere mer og mer av den andres sjalusi. Det kan være farlig, og dette bør du komme deg ut av, sier hun.

Den som er sykelig sjalu, trenger gjerne profesjonell hjelp. Første bud er at man må se at man har et problem og vil gjøre noe med det. 

- Vi som er profesjonelle og jobber med dette, vil tenke at en sykelig sjalu person er en forstyrret person. Generelt kan man si at om man har et stort adferdsproblem, må man ha innsikt i at dette ikke er normalt og man må tåle å be om hjelp, sier Tryti.

Men ikke all sjalusi er like alvorlig selv om det kan påvirke en selv og andre negativt:

Noen har ekstremt dårlig selvtillit, blir aldri fornøyd og føler ikke at man er bra nok for kjæresten. Andre har selv svin på skogen, har selv vært utro og tror også partneren er det - på seg selv kjenner man andre. 

Oppleves sjalusien plagsom, men til å leve med, kan man ta egne grep. 

- Enkelte par kommer fram til noen kjøreregler. Om å se hverandre, kanskje ta en telefon hjem, gi komplementer slik at den andre blir trygg. Det kan hjelpe, sier Tryti.

Enkelte opplever kanskje at de ikke har vært sjalu tidligere, men plutselig opplever å bli sjalu når de får en ny partner. 

- Da er man kanskje ikke så tungt inn i sjalusien, og man kan prøve å ta tak selv.

- Men så er det jo folk som har opplevd utroskap, følt at noe er galt og ikke stemmer, men blir møtt av en partner som ikke innrømmer utroskapet. Dette er en skummel situasjon, den som blir sviktet vet ikke hva eller hvem hun skal stole på, og kan begynne å føle sjalusi senere. 

Sykelig sjalusi

For å forstå den sykelige sjalusien, kan man sammenligne det med overdreven redsel for andre ting - å ha angst for noe. 

- Det er de samme mekanismene med ekstrem sjalusi, det er de samme grunnleggende motivene: man er redd. I denne sammenhengen redd for ikke å bli verdsatt og redd for å miste eksklusiviteten, sier Kennair.

Men den som er ekstremt sjalu, vil vokte partneren i en ekstrem grad. Dette er plagsomt både for den som føler det sånn, og for partneren. 

Denne type sjalusi kan forekomme hos den som har dårlig selvfølelse eller dårlig bilde av seg selv. Eller at partner faktisk er utro. 

- Vi vet jo aldri hva den andre parten driver med til enhver tid. Det er reiser, julebord, jobbarrangement og fester. Og så begynner man å gruble. Man begynner å sjekke mobilen, lukte på skjortekragen og på trusene, sier Kennair.

- Når man sjekker, opprettholder man disse tankene. For å kvitte seg med den sykelig sjalusien, kan man starte med å forsøke å slutte å sjekke og følge med på alt partneren gjør - det som gjør at sjalusien blir selvopprettholdende.

Dette er som andre angstlidelser: man reduserer en stor del av problemet ved å slutte å gruble, sjekke og bekymre seg. 

Hvorfor føler vi sjalusi?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon