Kunsten å ha god helse

Når gikk du sist på kino eller besøkte et galleri? Tenkte du sist gang du gikk ut av konsertlokalet, at dette er bra for blodtrykket?

Ifølge vitenskapelig forskning har helsa vår godt av å oppleve kunst. Og jo oftere vi gjør det, jo bedre blir helsa.

- Vi har sikre resultater som viser at de som liker å gå på kino, lese bøker og delta på andre kulturaktiviteter, holder helsen sin lengre enn andre, sier professor Britt-Maj Wikström til Nhi.no som i dag jobber ved avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Akershus.

Økende interesse

Wikström har siden 1980-tallet drevet med studier for å se hvordan kunst påvirker mennesker i ulike omgivelser.

- Jeg ser en sterk økende interesse for temaet kunst og helse, sier hun. I de senere årene har hun deltatt i flere prosjekter både i Finland, Sverige og nå i Norge. Tanken bak prosjektene er at kunsten og samtalene rundt kan påvirke både kroppslige og mentale funksjoner hos en pasient på en positiv måte.

I prosjektet ved Akershus universitetssykehus (Ahus) skal Wikström og hennes kolleger finne ut hvorvidt samtale rundt kunst har en positiv effekt for både pasienter og ansatte. Dette er et samarbeid mellom blant annet Høgskolen i Akershus og alderspsykiatrisk avdeling.

I dette prosjektet skal de ta i bruk kunstnerisk utformete fliser og steiner som er plassert inn i helseinstitusjonene. Dermed håper forskerne å finne nye samtaleformer som kan gi en bedre effekt for de alderspsykiatriske pasientene. Forskerne mener det er viktig å forberede seg på eldrebølgen og den antatte doblingen av antall demente i framtida, og målet med prosjektet er at de ansatte skal få et redskap slik at de kan få i gang en god samtale med pasientene.

Det holder ikke å bare henge et bilde opp på veggen, mener Wikström. Poenget er at pleieren skal hjelpe betrakteren inn i bildet ved hjelp av pedagogiske metoder. Hun har gjennomført et lignende prosjekt i Stockholm, der det ble lagt ut en perm med kunstbilder på aldershjemmet. Denne permen kunne pasientene og pleierne se i sammen.

- De eldre bor lenge på institusjon, og det kan være vanskelig å finne noe å prate om. Med slike bilder går man aldri tom for samtaleemner. I tillegg fikk pleierne et redskap som gjør at de også får en bedre selvfølelse i forhold til jobben de gjør, og den eldre pasienter blir mer synlig for pleieren, sier Wikström.

Forskningens klare tale

I en studie utført i 2005, fulgte Wikström to grupper med kvinner i 80-årsalderen over tid.

Den ene gruppen oppsøkte gallerier og utstillinger. Deretter diskuterte de det de hadde opplevd to ganger i uken i fire måneder. Samtalene foregikk ikke i grupper – kvinnene møtte Wikström én og én for å utelukke at den sosiale sammenhengen skulle påvirke resultatet. Kvinnene i kontrollgruppen møtte Wikström like mange ganger, men snakket om fritiden og andre dagsaktuelle hendelser.

- ”Kunstgruppa” opplevde endringer i blodtrykk, bedre selvopplevd helse, mindre bruk av medikamenter og bedret livskvalitet. I den andre gruppen ble det ikke registrert noen endring, forteller hun.

Lars-Olof Bygren ved Universitetet i Umeå har også studert kunstens påvirkning på mennesker. Gjennom sine befolkningsstudier har han påvist sammenhengen mellom kulturdeltakelse og levealder. Publikasjonen ”Hälsa på lika villkor” fra det svenske Socialdepartementet omtaler funnene og fastslår at økt kulturdeltakelse medfører bedre helse, mens lavere kulturdeltakelse medfører dårligere opplevd helse. Dette gjelder uansett alder, kjønn, fysisk aktivitet, sykelighet eller sosial gruppe.

Bygren fulgte over 12.000 personer mellom 12 og 74 år i ni år for å måle effekten av kulturopplevelser.

Han fant ut at de som gikk på kino, konserter, gallerier og museer hadde lavere dødelighet enn de som ikke gjorde det. Og jo oftere de oppsøkte kulturarrangementene, jo mer økte livsgleden.

Hvorfor kunst?

Mange mener mye om kunst. Kanskje er det umulig å tenke seg at kunst ikke har noen effekt på vårt velbefinnende. ”All kunst inneholder et svar på hva mennesket er,” sa Georg Brandes. Mens Erling Christie mente at ”forutsetningen for all kunstopplevelse - eller for den saks skyld: livsopplevelse - er den åpne personlighet”.

Men dette svarer ikke på spørsmålet: hva kunst er. Arthur Schopenhauer prøver å definere musikkunsten ved å si at musikk er den kunstnerlige uttrykkelsen av vilje. Mens den portugisiske filosofen Fernando Pessoa mente at kunstneren ikke uttrykker sine egne følelser. ”Hans oppgave er en annen. Han uttrykker de følelser alle mennesker har felles”. Hvorfor har kunst en innvirkning på oss mennesker? -

Vi vet at det skjer visse nevrofysiologiske fenomener i hjernen når vi opplever kunst. En forklaring er at når du leser en bok som fenger deg, klarer du å koble bort alt annet. Bare det at du får tenkt på andre ting enn hverdagen, kan være en av årsakene til denne positive effekten, sier Wikström.

Hun tror behovet for kunst ligger dypt i oss, og at opplevelsen derfor virker forebyggende. - Det er jo en grunn til at vi utsmykker våre hjem, sier forskeren.

Minsker stress

I artikkelen ”Kulturelle virkemidler i behandling og folkehelsearbeid” publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, drøfter Margunn Skjei Knudtsen og hennes to medforfattere helsegevinsten av kulturopplevelser.

Det er kjent at kulturell stimulering trolig bidrar til å fremme både den språklige, emosjonelle og sosiale utviklingen hos barn. Men også voksne kan ha god effekt av kultur, skriver de og forklarer dette på følgende måte:

Kulturell stimulering minsker trolig indre stress. Dette skjer fordi den kulturelle opplevelsen og deltakelsen bidrar til at følelsesmessige påkjenninger bearbeides. Dermed kan det bli enklere å snakke om og kjenne på sine egne følelser. Forfatterne skriver at dette er særlig viktig i behandlingen av personer med psykiske lidelser og eldre demente. Men er det den kulturelle opplevelsen i seg selv, eller den sosiale opplevelsen, som virker positivt? Trolig gir kultur en helsegevinst direkte ved selve opplevelsen, og indirekte ved å delta i den sosiale sammenhengen.

Svenske forskere påpeker at det er vanskelig å skille mellom selve opplevelsen og den sosiale sammenhengen, skriver Skjei Knudtsen i sin artikkel, og fortsetter med at begge disse aspektene er sentrale: Mange av dem som sliter med fysisk og psykisk sykdom, mangler både opplevelser og sosialt nettverk.

¹Likevel viser fysiologiske målinger at det å oppleve kultur har en effekt på kroppen uavhengig av den sosiale rammen. Musikk kan for eksempel påvirke både hjertefrekvens og blodtrykk. Andre forskningsresultater viser at kulturopplevelsen gir helseeffekt i form av bedre selvopplevd helse og mindre behov for medikamenter.