May Johannessen tegner seg ut av depresjonen

Fakta

Når May Johannessen setter seg ned med tegneblokka, kan hodet være fullt av vanskelige tanker. Hun har slitt med angst, panikkanfall og depresjon etter mange år med mobbing på skolen.

Gjennom tegningene uttrykker hun det vonde som trenger på. En tanke blir til tegning, og når hun er ferdig og slår tegneblokka sammen, føler hun seg lettere og fri. Det vonde er borte.

I dette intervjuet forteller Johannessen hvordan hun bruker kunsten som terapi.

Vi har også snakket med kunstterapeut Knut Omholt som forteller om kunsterapi og hvordan man kan bruke kunstneriske uttrykk til å komme i kontakt med sider ved en selv som det er vanskelig å komme i kontakt med på andre måter. 

Den stille jenta

Egentlig har hun alltid vært en tegner.

Som liten jente var Johannessen veldig beskjeden og lite sosial. Hun ble mobbet på skolen fordi hun var stille og beskjeden, hadde fregner og ikke fine nok klær.

Hun satt også mye for seg selv om hun var på sammenkomst med familien, hun satt alene og tegnet.

Skoletida var ei tung og vanskelig tid som hun ikke klarer å snakke så mye om. På videregående skole kunne hun starte på nytt, men det ble heller ikke en god periode. Hun fant seg venner blant guttene, men jentene fortsatte å være stygge med henne.

Som ung voksen og voksen har hun innfunnet seg med situasjonen, og samtidig forsøkt å hjelpe og inkludere mennesker hun har møtt.- Jeg vet jo hvordan det er å ikke ha venner. Så jeg har alltid forsøkt å hjelpe og stille opp for andre, men har ikke følt at jeg har fått så mye tilbake, sier hun.

Det første panikkanfallet fikk hun på videregående skole, hun skulle holde en presentasjon foran klassen, og fikk stygge kommentarer fra jentene.

- Det var forferdelig, det dukket bare opp, forteller hun.

For senere skulle det bli flere anfall. De kunne komme når hun minst ventet det, som da hun jobbet i kassa på butikken og det kom kunder. Pulsen økte, hun fikk vondt i brystet og fikk problemer med å puste. Og hun ble redd.

- Det blir som å gå på en vegg, forklarer hun.

Et vondt år

Nå har panikkanfallene stilnet. Men episoder med depresjon og tunge tanker har hun stadig hatt gjennom livet.

I fjor var hennes verste år. Det var en hendelse som var utløsende og som gjorde at hun forstod hva hun var blitt utsatt for alle disse årene: Mobbingen, utestengelsen og at hun stadig har forsøkt å være god mot andre - uten å ha fått noe igjen.

- Jeg skjønte og innså hvordan folk hadde oppført seg mot meg. Og etter denne episoden, forstod jeg at jeg måtte endre meg, at jeg skulle slutte å bare tenke på andre, forteller Johannessen.

Hun innså hvor mange ganger i livet hun var blitt såret av folk. Mobbingen fra barndommen kom tilbake. Og det var starten på en tung tid med depresjon.

- Jeg gråt hver eneste dag. Jeg begynte å tenke: hva er det med meg som gjør at folk mener de kan være så kjipe mot meg? Jeg klarte ikke finne noen grunn og det ble mye grubling.

Men hun oppsøkte aldri legen. Hun var heller ikke sykemeldt i denne perioden.

- Jeg følte jeg visste selv hva jeg måtte gjøre, det kjentes ikke som at jeg trengte hjelp av andre og tenkte: hva kan en lege si til meg som jeg ikke vet selv? Jeg måtte kutte relasjonene til noen av menneskene i livet mitt.

Og så måtte hun bearbeide.

Tegnet seg gjennom tunge dager

Johannessen fant altså sin egen måte å bearbeide de vonde opplevelsene fra barndommen og
voksenlivet: nemlig kunsten.- Jeg har tegninger fra da jeg var seks år, da var det veldig positive tegninger. Livet mitt var veldig dårlig, så da prøvde jeg nok å gjøre det mer positivt gjennom tegningene, forteller hun.

Etter nedturen og den tunge tiden det siste året, har tegningen tatt en annen form.

- Jeg prater ikke med mennesker om egne følelser, jeg synes det er vanskelig og jeg synes også det er vanskelig å forklare hva jeg har i hodet. Jeg føler at jeg ikke får forklart akkurat hva jeg tenker. Jeg er redd for at folk skal misforstå det jeg sier også. Og da er det mye lettere for meg å få det ned på papiret ved å tegne.

I stedet for å prøve å forklare noen hvordan hun har det, har hun tegnet det og postet på instagram.

- Og når folk spør: er det slik du har det og føler det - kan jeg si at: ja, slik er det.

- Jeg drømmer en del om natta, og når jeg våkner, skriver jeg ned tankene. Og så tegner jeg
tanken når jeg får tid.

Hun kjenner på et behov for å tegne tankene. Det er tunge tanker som skal bearbeides.

- Når jeg får det ned på papiret, og jeg for eksempel tegner noe feil - kan jeg begynne å le litt selv. Så blir det ufarlig, og noe positivt i det negative. Når jeg er ferdig med en tegning, er liksom tanken over, jeg får det ut av systemet.

Den vonde tankerekken brytes og er over.

Depresjonen er ikke så sterk lenger, og Johannessen er sikker på at tegningen har hjulpet henne. Hun synes også det er gøy å holde på. Å få positive tilbakemeldinger fra mennesker som kjenner seg igjen i tegningene hennes, gir drivkraft.

Hun har ikke vært sykemeldt på grunn av den mentale utfordringen, hun kan takke tegneterapien for dette. Det gjør at hun klarer å snu tankene.

Livet blir lettere etterpå.

Hva er kunstterapi?

Mens Johannessen har funnet sin egen vei for å bruke kunsten som terapi, er kunstterapi som behandlingsform godt etablert i Norge. 

Knut Omholt er førsteamanuensis i lærerutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Han har én kunstnerisk utdannelse i sceniske og visuelle kunstfag og én terapeutisk med diplomeksamen i kunstterapi. 

Han forteller at kunsterapi primært kjennetegnes ved at en bruker kunstneriske uttrykk til å komme i kontakt med sider ved en selv som det er vanskelig å komme i kontakt med på andre måter. 

I stedet for å bare snakke om det som er vanskelig, får man mulighet til å uttrykke seg gjennom for eksempel tegning, maling, forming, bevegelse, fri skriving eller andre kunstformer.

Kontakt med det ubevisste

Kunstterapien som Omholt og en del andre kunstterapeuter i Norge tilbyr, er basert på ideer fra den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung (1875-1961). Han utviklet metoden aktiv imaginasjon. Den går ut på at en med hensikt tar kontakt med det ubevisste. 

Omholt forklarer: Passiv imaginasjon  er for eksempel drømmer om natten, de kommer uten at vi tar noe initiativ til at de skal melde seg. Aktiv imaginasjon, derimot, innebærer at en gjør en henvendelse til det ubevisste for å kalle fram indre forestillinger. Dette er en framgangsmåte i flere trinn: man vender oppmerksomheten innover, tar for seg et tema eller spørsmål som man har, og så lar man en kroppslig fornemmelse danne seg. Dette kan gå over i et bilde. Deretter uttrykker man bildet, og samtaler med det. 

Omholt forteller at terapeuten har rollen som den som leder prosessen, mens klienten går gjennom trinnene. Terapeuten ser på det som kommer fram sammen med klienten og kan stille spørsmål for at klienten kan utdype sin forståelse.

Undertrykte følelser

- På hvilken måte er det enklere å uttrykke seg gjennom kunst i forhold til ord?

- Vi tar utgangspunkt i at vi er født med mange potensialer og har i oss mange indre psykiske deler. Og opp gjennom livet - og særlig i barndommen - vil vi prøve ut mange av disse delene, sier Omholt. 

- Noen blir godt tatt imot, som at vi er flinke og oppfører oss pent. Mens andre deler kanskje ikke er velkomne, det kan for eksempel være skøyerstreker og ablegøyer, som atmosfæren i hjemmet ikke gir rom for. Dette kan være positive sider, men som kan bli undertrykt, sier han, og fortsetter: 

 - Sider som ikke blir anerkjent, kan bli sendt inn i det ubevisste og fortsette å eksistere der.

Den smerten eller skammen som var til stede i forbindelse med situasjonen, kan bli værende ved. Hvis det skjedde noe vanskelig da en var tre år, og følelsene ble undertrykt, vil de delene som ble fortrengt forbli på treårsstadiet.

- Det vil ikke være lett å uttrykke disse delenes opplevelse i ord, men ved å gi tilgang til kunstneriske medier og billedlige uttrykk, vil de kunne komme lettere fram, mener Omholt.

- Gjennom de kunstneriske mediene kan man komme i kontakt med deler som får en anledning til å ytre seg. Etter at de har uttrykt seg, kan man spørre dette uttrykket om hvorfor det er slik det er. Å stille spørsmål til uttrykket og få svar fra det, innebærer egentlig at en kommer i en samtale med den indre delen som har laget bildet. En kan for eksempel spørre: Hva vil du skal skje? Hva vil du ikke skal skje? Hva trenger du?

Tegning gir tegn

- Hvem kan denne terapiformen passe spesielt godt for?

- Det vil være aktuelt for mange av de vanlige psykiske vanskelighetene: depresjon og angst, relasjonsproblemer og traumeopplevelser.

Omholt forteller at man i kunstterapien ikke primært er ute etter at det som skapes skal bli til et pent resultat. 

- Det viktigste er at de delene vi kommer i kontakt med, kommer til uttrykk. Tegning betyr tegn - altså sette tegn eller merker. Det er det som er hovedsaken. Vi er ute etter at de delene vi inviterer, kan sette sine merker på arket, slik at vi kan bli mer kjent med dem.

- Så er det noen som føler mer mestring etter hvert med det å uttrykke seg med kunstneriske medier og som går videre i en slik retning, avslutter han.