Positive barndomsopplevelser beskytter mot depresjon og angst

Å ha positive barndomsopplevelser er forbundet med mindre depresjon og angst senere livet. Å ha en oppvekst med gode opplevelser er også knyttet til bedre tilfredshet med livet og bedre mental helse.

Mennesker med mange negative barndomsopplevelser vil derimot oppleve flere symptomer på depresjon og angst, og være mindre tilfredse med livet.

Det viser en studie publisert i Child Abuse & Neglect.¹

Stor påvirkningskraft

8800 elever var inkludert i studien som ble utført av forskere ved Simon Fraser University i Canada. 

Data ble samlet inn fra januar til mars 2022. Dette var under den femte bølgen av pandemien, og svært mange ble smittet av COVID-19.

Studentene i studien ble bedt om å notere antall positive og negative opplevelser (opp til 18 år), og i hvilken grad de har hatt symptomer på depresjon og angst. De ble også bedt om å rangere velvære mentalt og i hvor stor grad de er tilfredse med livet. 

Resultatene viser at for voksne som har minst fire negative opplevelser i barndommen var det fire ganger større sannsynlighet for å oppleve depresjon og lav tilfredshet enn personer uten negative barndomsopplevelser. Det var tre ganger større sannsynlighet for å oppleve angst og selvmordsforsøk var 30 ganger mer sannsynlig.

I nyhetsmeldingen fra Simon Fraser Universitet² påpeker forskerne at positive barndomsopplevelser var forbundet med bedre mental helse og velvære selv for ungdom som opplevde ugunstige barndomsopplevelser.

Støtte og gode relasjoner

Med positive barndomsopplevelser mener forskerne at barnet får støtte av venner, føler at familien viser støtte når det er vanskelig, at de kjenner på tilhørighet i samfunnet og er trygg og beskyttet av en voksen i hjemmet.

Negative barndomsopplevelser kan være verbale, fysiske og seksuelle overgrep, fysisk og følelsesmessig forsømmelse, vold i hjemmet, at omsorgspersoner har psykiske lidelser eller at man opplever rusbruk og skilsmisse. Samtidig kan andre negative erfaringer være dårlig økonomi, hjemløshet og utrygghet på skolen.

En av forfatterne bak studien,  Hasina Samji, sier i nyhetsmeldingen at vi vet vi kan trene og spise sunt for å for få bedre fysisk helse. Slik er det også med psykisk helse: Man kan forhindre psykisk uhelse, selv om det selvfølgelig er en genetisk komponent - som det også er ved fysisk sykdom. 

Derfor mener hun hjelpeapparatet i langt større grad må være i forkant og forebygge og gi støtte der man vet det trengs.

Samji sier at psykisk sykdom ikke er tilfeldig fordelt i befolkningen, men følger et sosioøkonomisk mønster. Forskerne bak studien anbefaler at det blir gjort endringer på systemnivå slik at familier og institusjoner får støtte for å øke positive barndomsopplevelser og redusere de negative.