Tjukk og fornøyd med seg selv

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert overvekt som en av vår tids største trusler for folkehelsen. Det blir kalt en global epidemi. Budskapet har alle fått med seg: overvekt øker risikoen for helseskader. Forebygging og tiltak diskuteres i alle kriker og kroker.

Så hvordan er det å være en av alle dem som samfunnet vil skal bli tynnere?

- Det er jo ingen som sier navnet ditt, peker på deg og sier at det er du som er problemet. Men jeg må kjenne selv på hvor mye jeg klarer av alle rådene og ikke la meg overvelde. Ellers blir det for mye, sier Aud Jektvik.

Hun er en feiende flott 36-åring fra Tromsø. Lokalpolitiker og sosionomstudent.

- Overvekten er kommet gradvis. Jeg var alltid kraftig som barn. Når jeg ser på bilder, ser jeg at jeg er større enn de andre, og jeg ble mye mobbet for dette. Etter fylte 12 år, la jeg på meg ganske fort og har vært stor siden, sier Jektvik.

Hun forteller at det var traumatisk å bli mobbet for å være stor - og så bli stadig større. - Uansett hva jeg gjorde, klarte jeg ikke å gå ned i vekt.

Hun forteller at hennes tidligste barndomsminner handler om slankekurer:

- Jeg husker det var mye slanking, men jeg klarte ikke å gå ned i vekt. En periode spiste jeg nesten ingen ting, og ble selvsagt dårlig og svimmel. Andre ganger prøvde jeg å spise normalt og trene, men jeg gikk ikke ned i vekt. Samtidig brukte jeg mye tid på å drømme om å være tynn. Jeg drømte om hvordan det kunne ha endret alt: jeg ville blitt populær og ikke mobbet. Når jeg tenker tilbake, er det trist at jeg brukte så mange år av livet på dette, sier Jektvik.

- Da jeg var i begynnelsen av 20-årene, sluttet jeg å slanke meg. Jeg tenkte: orker jeg virkelig dette mer? De konstante diskusjonene om slankeprosjekter, kiloer og metoder?

Etter denne erkjennelsen har hun stort sett hatt en stabil vekt.

- Jeg jobber, spiser normalt og trimmer. Og jeg er overvektig. Jeg er blitt hjemme i kroppen min, og jeg synes ikke den er så verst, sier hun.

Ikke personlig

Diskusjonene rundt overvekt virker endeløse: om behandlingstilbud for overvektige, om kampanjer for fysisk aktivitet, om kosthold, ernæring, slanking. Og hvordan er det egentlig: må den enkelte selv ta rev i seilene, eller skal samfunnet ta større ansvar?

- På veldig dårlige dager blir jeg lei av dette endeløse fokuset på problematikken. Men jeg tenker at dette er et folkehelseproblem vi må på ta på alvor – og at det ikke er en fordømming av meg personlig, sier Jektvik.

- Man tar jo valg på individnivå. Og vi som er overvektige, er klar over vår egen situasjon. Vi vet selv om vi kan gå ned i vekt, og hvor komplisert situasjonen er.

Hun ønsker å formidle til de som ikke selv er overvektige: Forsøk å forstå at overvekt og årsaken til den er sammensatt.

Overvektige kan enten ha en sykdom, psykiske utfordringer, spiseforstyrrelser eller stoffskifteproblemer. Det kan være ulike årsaker som gjør at de ikke kan være så fysisk aktive som de ønsker. Det er så mye som kan være årsaken, sier hun.

Selv opplever hun alt fra negative og nedsettende kommentarer til velmenende råd om slanking. Hun tror mange av de nedsettende kommentarene og den manglende aksepten handler om frykten for selv å bli overvektig.

- Å være feit betyr for mange det samme som usunn, og mange mener at man har valgt det helt selv: Siden det handler om kalorier ut og inn, må man må være litt enkel i hodet hvis man ikke har fått med seg hvordan man skal unngå ikke å bli overvektig. Å være tjukk blir også sammenlignet med å være lat, sier Jektvik og fortsetter: - Husk at vi har ikke satt oss i sofaen og bestemt oss for å gå opp i vekt.

Vi får det repetert fra alle kanaler: Hva må du gjøre for å bli tynn? Med den store innsatsen som legges ned fra mange hold for å bekjempe overvekt, kommer også kommentarene fra enkeltpersoner.

- Derfor blir det også store reaksjoner mot tjukke folk. Å være tjukk handler for mange om ikke å ha kontroll over kroppen sin. At man har mislyktes. Når du er overvektig, vil du alltid møte folk som har et problem med dette. Kanskje må man utfordre seg selv litt mer og ikke godta at andre sier det de gjør om deg, sier Jektvik.

Feit og lykkelig

Aud Jektvik lever et fint liv med sin store kropp. Er det greit å like seg selv, selv om jeg er tjukk, spurte hun seg selv den gangen i begynnelsen av 20-årene. Og da svarte hun ja.

- Jeg føler ikke jeg har noe å skjemmes over. Folk har noe å utsette på hverandre uansett, og jeg er kommet fram til at jeg ikke må bruke tid på folk som vil forandre meg. Folk i ulike størrelser kan være fine. Før gjemte jeg meg bort i ei stor t-skjorte, men i dag liker jeg klær, sminke - jeg liker å pynte meg fordi jeg synes jeg ser bra ut. Så får folk synes hva de vil om det, sier hun.

Jektvik skulle ønske at hun hadde denne selvtilliten da hun var barn og ungdom.

- Ord har på en måte endret betydning. Tjukk og feit har alltid vært negative ord. Men nå vet jeg jo at jeg er tjukk - det er bare sånn det er.

- Jeg tror det er viktig å vite at noen også har det bra som overvektig. For min egen del vil jeg være fysisk aktiv, men det er ikke lenger viktig å gå ned i vekt.

Hun sier selv at hun er feit og lykkelig - og akkurat det kan provosere mange.

- Det er så sterke meninger om hva jeg bør gjøre med livet mitt. Og jeg merker det er tabu å si at man kan ha det bra – og være tjukk samtidig.

Hun legger til at hun selvsagt synes det er bra at andre klarer å gå ned i vekt.

- Men dette med slanking gjelder ikke meg nå. Jeg er fornøyd slik jeg er. Jeg kan godt prate om kropp og vekt, men folk blir provosert over at jeg har det bra. De forstår det ikke - man kan liksom ikke være tjukk og synes man ser bra ut selv. Jeg har hatt noen diskusjoner om dette, sier hun.

Unyansert om overvekt

I dag er omtrent en av fire nordmenn overvektige. Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at nordmenn i snitt er blitt omtrent seks kilo tyngre enn de var i 1985. Men er det ikke bare å spise mindre, være sunnere og trene mer? Kan det være så vanskelig å skjerpe seg litt?

Jektvik synes debatten rundt overvekt blir for unyansert. Som livet ellers er det ikke svart eller hvitt. Det er ikke slik at om du er tykk, er det bare dårlig, og er du tynn, er det bare bra.

- At overvekt er et stort folkehelseproblem er åpenbart, men årsaken bak overvekten er så mye mer sammensatt enn mange tror. Og så er det mange ulike grader av overvekt. Det er mer viktig å mase på meg som er nærmere 140 kilo, enn noen som er 90 kilo. Dette skjønner jeg jo, poenget er at man ikke skal mase på noen. For det er ingen som ikke vet risikoen ved å være overvektig i dag, sier hun.

Jektvik innrømmer av overvekt er et følsomt tema - selv for henne som snakker mye om det.

- Som overvektig blir du det tallet vekta viser. Du er det du veier. Slik var mitt møte med helsevesenet fra jeg var lita. Kom jeg med øyekatarr, ble jeg bedt om å gå på vekta. Det var slitsomt. Helsepersonell kan ikke ha fokus på dette hele tiden, det blir for mye. Fastlegen min i dag tar opp problematikken med jevne mellomrom, men setter ingen pekefinger på meg. Jeg føler jeg blir sett som et menneske og ikke som tallet på vekta, sier hun.