Arr i ansiktet - risiko for angst og depresjon

Dette ifølge en studie som ble publisert i BJPsych Open i november 2023¹.

Det er beregnet at omtrent 1 av 100 i Storbritannia lever med arr i ansiktet. Likevel er det lite støtte å få ved psykososiale plager knyttet til slike arr, skriver forfatterne i innledningen til studien.

Grovt sett inndeles ansiktsarr etter om de er medfødte eller ikke. Selv om kunnskap om reduksjon av arr utvikles, er det fortsatt ikke så mye som blir gjort etter at man har fått et slikt arr. Det har fra før av vært forsket lite på forekomst av angst og depresjon knyttet til arr i ansiktet.

Stigmatisering

Ansiktet er sterkt knyttet til vår oppfatning av identitet. I tillegg er presset om et "perfekt" ytre betydelig.

Forskning har vist at personer med synlige arr i ansiktet ofte møter betydelige psykiske og sosiale utfordringer. Arr kan føre til at man blir opphengt i utseendet sitt, det kan føre til tap av selvtillit, og til sinne.

Stigmatiserende reaksjoner fra andre, som unngåelse og stirring, kan føre til at man unngår sosiale sammenkomster og isolerer seg. Dermed er man også mer utsatt for å utvikle angst og depresjon.

Disse tilstandene er igjen knyttet til økte helseutgifter, rusmisbruk, arbeidsledighet og dårligere utdanningsresultat.

I populærkulturen er karakterer med arr - for eksempel Scar i Løvenes Konge, The Joker i Batman og Voldemort i Harry Potter, forbundet med ondskap. I 2018 annonserte The British Film Institute at de ikke lenger ville finansiere filmer som viste skurker med arr i ansiktet, brannskader eller vansiring. Dette i støtte til kampanjen #IAmNotYourVillain.

Studien

Studien er den største som har sett på sammenhengen mellom ansiktsarr, angst og depresjon. Forskerne brukte helsedata fra 179 079 personer med arr i ansiktet. Disse ble sammenlignet med personer med lik sosioøkonomisk status, alder og kjønn som var uten arr.

Den aktuelle studien viser at personer med slike arr oftere rammes av angst og depresjon enn personer med samme alder og bakgrunn uten arr.

Angst og depresjon forekommer oftest hos personer som har arr fra selvskading, overfall eller traumatiske skader, som brannskader.

Personer med arr fra medfødte tilstander har minst sannsynlighet for å få behandling for angst og depresjon.

Tidligere studier har funnet at aknearr etter alvorlig akne kan føre til redusert livskvalitet. De som har aknearr føler seg ofte skamfulle, engstelige og sosialt isolerte, noe som kan føre til depresjon og i ytterste fall selvmordstanker.²

Økt risiko i ungdomsårene

Alder og tidligere historie med angst og depresjon var den største risikofaktoren. Begge deler økte i ungdomsårene og ble redusert med alderen. Dette stemmer med tidligere forskning som viser at utseende spiller en viktig rolle for sosial tilhørighet i ungdomsårene, og at endringer i utseende kunne føre til mobbing og redusert selvtillit.

Et annet viktig funn i studien var at det var høy risiko for angst og depresjon også ni år etter en ulykke der arret oppsto. Det viser at de psykososiale utfordringene er langvarige.

Arr fra overfall ga økt risiko for angst og depresjon allerede det første året etter hendelsen. Også tidligere studier har funnet at arr etter overfall gir økt risiko for angst, depresjon, rusmisbruk, posttraumatisk stresslidelse, stigmatisering og redusert livskvalitet. Arret kan bli en permanent påminnelse om overgrepet.

Behov for mer støtte

I oppsummeringen av studien skriver forfatterne at leger fra ulike spesialistgrupper bør være oppmerksomme på muligheten for at pasienter med arr kan rammes av angst og depresjon. I dag gis ikke psykologisk behandling forebyggende. Dette gjelder særlig i tilfellene der personen som er skadet, får akutt behandling på sykehus av kirurger som ikke er trent i å screene for eller behandle angst og depresjon. Personer med slike skader får ofte ikke oppfølging i ettertid.

Funnene i studien viser at det er behov for bedre tilgang til psykososial støtte for denne gruppen, avslutter forfatterne.