Barn med ARFID (selektiv spisevanske) - større risiko for andre lidelser

Det viser en studie publisert i JAMA Pediatrics¹.

Forskningen er gjort av svenske forskere ved Karolinska Institutet, som konkluderer med at det er viktig at barna som lider at dette blir tidlig oppdaga, slik at de kan få bedre hjelp.

Laber matinteresse

Men hva kjennetegner denne lidelsen?

I 2024 gjorde NHI.no et intervju med Gry Anette Sælid om denne tilstanden. Hun er doktor i psykologi og driver organisasjonen Mat og Sånn. Hun forteller at ved ARFID har man et svært snevert kostholdsrepertoar, blant annet på grunn av frykt for matvarer som ikke oppleves trygge og kjente nok.

ARFID innebærer å ha et kosthold med få matvarer, ofte liten mengde mat og liten interesse for mat.

- For en person med denne forstyrrelsen kan det oppleves som en frykt for å spise mat som er ny (som ikke er prøvd før), i tillegg til frykt for endringer på mat som er kjent, forklarer Sælid.

Hun forteller også at denne forstyrrelsen viser seg ved unngåelse av helt vanlige matvarer. ARFID er annerledes enn det som kjennetegnes ved andre spiseforstyrrelser.

Ved ARFID er ikke hensikten å endre utseende, som for eksempel å bli tynnere.

Men det er stor risiko for å mangle viktige næringskilder i kostholdet og noen er svært undervektige. Vekten kan også være normal. Sælid forteller at selektiviteten også påvirker sosial omgang. For eksempel kan det være vanskelig å dra på restaurant, ferier og overnattingsbesøk. 

Les intervjuet med Gry Anette Sælid her

Høyere risiko

I den nye studien ønsket forskerne å undersøke risikoen for at barn med denne lidelsen også blir rammet av andre sykdommer. Nesten 31 000 barn mellom 6 og 12 år fra det svenske tvillingregisteret ble inkludert i studien. Av disse ble 616 barn (to prosent) identifisert med ARFID.

Det viste seg at barn med ARFID hadde ti ganger høyere risiko for utviklingshemming og autisme sammenlignet med barn uten ARFID. Men det var også økt risiko for andre tilstander, som reflukssykdom (sju ganger høyere risiko), epilepsi (seks ganger høyere risiko) og kroniske lungesykdommer (fem ganger høyere risiko).

- Resultatene våre viser at ARFID er mer enn bare en spiseforstyrrelse – det er en kompleks sykdom som ofte eksisterer sammen med andre alvorlige helseproblemer. Dette understreker viktigheten av at helsevesenet har en helhetlig tilnærming til disse barnas behov, sier Lisa Dinkler til en nyhetsmelding om studien². Hun er førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk epidemologi og biostatistikk ved Karolinska Institutet. 

Hvordan få hjelp?

Men hvordan skal foreldre få hjelp til barnet sitt?

Gry Anita Sælid fortalte i intervjuet fra 2024 at man kan oppsøke helsestasjon når barnet er lite, og psykisk helseteam i kommunen for ungdommer. Ved mer alvorlige problemer kan foreldre i samråd med fastlegen søke BUP og spiseteam på sykehus.

Distriktspsykiatrisk senter, DPS, utreder og behandler voksne - for denne tilstanden rammer alle aldre. 

- For familiene er det ekstremt tøft å vente på hjelp eller å bli avvist, eller ikke få god nok hjelp. Det vi ser hjelper, basert på blant annet metoder i England og Rikshospitalet sin praksis gjennom veldig mange år, er økt fellesskapsfølelse under måltidene og noe som heter desensitivisering. Det innebærer for eksempel å bli kjent med maten uten press og krav om å spise, og gradvis øke tilliten til maten, forklarer Sælid.

De svenske forskerne skriver at de håper innsikten fra studien nå kan bidra til forbedrede metoder slik at riktige tiltak kan iverksettes, og også en mer personlig omsorg slik at prognosene for barne med AFDID kan forbedres.