Savner gode norske studier

Norske mediestudier har i liten grad studert sammenhengen mellom voldsskildringer i mediene, og negative endringer i adferden.

- Enkeltstående studier av hvordan barn og unge tolker voldsskildringer, klarer ikke å fange mekanismer mellom vold i mediene og ulike sider ved aggresjon og vold i virkeligheten. Dette blir fanget i forløpsstudier og eksperimentelle studier av høy kvalitet. Panelstudier, eller mer humanistisk-orienterte studier - hvor man for eksempel trekker konklusjoner på grunnlag av om testpersonene forstår om det de ser er fiksjon eller ikke, kan ikke trekke konklusjoner om årsak. Selv brukte jeg fem år på å utvikle metode der mekanismene kunne fanges. Selv om resultatene samsvarer med internasjonale studier, er den for liten til å trekke generelle konklusjoner. Internasjonalt finnes det nå forskning som ser på hvordan voldsskildringer kan skape fantasier i hjernen, som i neste omgang overføres til forestillinger om vold utført i virkeligheten, og i en konkret situasjon kan komme til å bli nedfelt i virkeligheten. Forløpsstudier er bredt sammensatt med fagpersoner som leger, psykiatere, psykologer og kriminologer. De studerer blant annet barnets adferd i tidlige barneår, de ser på hva barnet ser, hvem det ser det sammen med, og hvor lenge. Noen undersøkelser har pågått i over 25 år. Det kontrolleres for en rekke bakgrunnsforhold. Det er komplekse ting. Denne typen forskning har ikke vært representert i mediestudiene i Norge. Slike studier kunne for eksempel vært utført ved Folkehelseinstituttet, sier Bjørnebekk.