Kleptomani

Kleptomani kjennetegnes ved gjentatt tap av kontroll over impulser til å stjele ting, selv om man ikke trenger det man stjeler.

Det er altså ikke stjeling med tanke på økonomisk gevinst eller nytte, og kan ikke sammenlignes med "vanlige" butikktyverier eller nasking.

Kleptomani er en sjelden tilstand.

Stjeler ofte ting av liten verdi

Tyveriet er vanligvis ikke planlagt. Det er heller ikke vanlig å samarbeide med andre. Det som blir stjålet, er ofte av liten verdi, og blir gjerne gitt bort eller kastet.

Følelsene man får i forbindelse med tyveriet er sterke - først den tvangsmessige trangen til å stjele, spenningsfølelsen like før og under stjelingen, og lettelsen som oppstår umiddelbart etterpå.

Gir en rekke problemer

Typisk for tilstanden er tilbakevendende episoder med tvangsmessig stjeling. Trangen til å stjele oppleves opprørende for den som har det. Mange sliter med følelser av skam og redsel for å bli ydmyket, og synes derfor det er vanskelig å be om hjelp. De vet at det de gjør er galt og prøver ofte å stå imot trangen.

Å bli arrestert for tyveri fører vanligvis ikke til at den som har kleptomani slutter å stjele. Atferden kan fortsette i mange år, til tross for at man blir arrestert og dømt for tyverier, og til tross for at det kan ødelegge for jobb og jobbmuligheter, familieforhold og andre viktige forhold i livet.

Tre ganger så mange kvinner som menn rammes av kleptomani. Tilstanden starter gjerne i ungdomsårene.

Årsaker til kleptomani

Man vet ikke sikkert hva som er årsaken til kleptomani, men det finnes flere teorier. En teori er at det skyldes forstyrrelser i et signalstoff som finnes i hjernen, serotonin. Serotonin bidrar til å regulere humøret.

En annen teori er at det er knyttet til frigjøring av et annet signalstoff i hjernen - dopamin. Dette gir en god følelse og er knyttet til avhengighet.

Det kan også være en tillært vane, der man ved å følge trangen til å stjele opplever en midlertidig lettelse.

Behandling av kleptomani

Forskere forsøker fortsatt å finne ut hvilken behandling som er mest effektiv, men psykoterapi - kognitiv atferdsterapi, medisiner, eller begge deler er vanlig.

Kognitiv atferdsterapi kan bidra til at man lettere forstår impulser og uheldig oppførsel, og til at man lærer å reagere på en sunn og positiv måte. Medisiner, for eksempel visse medisiner som brukes i behandling av andre typer avhengighet, kan dempe trangen til å stjele.

Andre tilstander der mangel på impulskontroll står sentralt, er pyromani, hårnappingslidelse og spilleavhengighet.

Mange med kleptomani lever også med en annen, samtidig diagnose. Depresjon, bipolar lidelse, angst, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, rusavhengighet eller annen sykdom med manglende impulskontroll, er eksempler på diagnoser man gjerne ser sammen med kleptomani.