Mareritt

Mareritt er forstyrrende drømmer som ofte fører til skrekk og redsel, og til at du føler deg truet. Sinne, avsky og tristhet er andre vanlige følelser som kan fremkalles av maretitt. Drømmen er ofte livaktig og det som skjer føles virkelig. Typiske tema er at man ikke klarer å løpe fort nok til å unnslippe farer, eller å falle fra store høyder. Småbarn drømmer ofte om monstere, mens større barn kan ha mareritt om skolen eller problemer hjemme. Mareritt forekommer under såkalt REM-søvn og er dermed vanligst i siste del av natten.

Her kan du lese mer om de ulike søvnstadiene.

Kvelerdemon

Personer med posttraumatisk stressforstyrrelse rammes oftere enn andre; her regner man med at nær 70 prosent plages av mareritt. Marerittene kan være svært plagsomme, med tema som død, vold, eller at man opplever å bli adskilt fra nære familiemedlemmer. Hvis du selv har opplevd noe traumatisk, kan du ha gjentagende mareritt om denne opplevelsen. Mareritt hos denne gruppen skiller seg også fra mareritt hos andre ved at de kan oppstå ved alle søvnstadiene. Altså ikke bare ved REM-søvn.

Opphavet til ordet mareritt er fra mare - et overnaturlig vesen i norrøn mytologi og germansk folketro. Maren blir oftest beskrevet som en kvelerdemon eller en kvinnelig vette. Maren plager dyr og folk som sover, ved for eksempel å sette seg på dem, trykke dem på brystet, eller ri på dem.

Angsten kan sitte i

Ettersom muskelspenning og bevegelighet er hemmet under REM-søvn er det sjelden du beveger deg når du drømmer eller har mareritt. Hadde du gjort det, kunne det lett skapt farlige situasjoner om du forsøkte å agere ut drømmene. Mareritt er ofte kortvarige, du våkner av dem, og du husker ofte hva de handler om. Det kan være vanskelig å sovne igjen etter et mareritt. Ubehaget fra marerittet kan i noen tilfeller innvirke på humøret vårt om morgenen og sørge for at angsten og de vanskelige følelsene blir med oss videre gjennom dagen.

Mareritt kan starte i 2-3 års alder, men de er vanligst i 6-9 års alder. Det betyr ikke at det er forbeholdt de yngste. Personer i alle aldre kan oppleve mareritt. Etter 13 års alder ser det ut til at jenter oftere har mareritt enn gutter. Mareritt anses som normalt, med mindre de forstyrrer søvnmønster eller psykososial utvikling.

I voksen alder blir mareritt ofte forbundet med angst og stress, eller andre psykiske plager.

Mye mareritt blant søvnløse

Ifølge Psychology Today tror noen forskere at drømmer er hjernebarkens forsøk på å finne mening i de tilfeldige signalene som mottas ved REM-søvn. Hjernebarken er en del av hjernen som tolker og organiserer informasjon fra omgivelsene ved bevissthet. I et forsøk på å tolke de fragmenterte signalene lager hjernebarken en historie. Samme kilde skriver også at det er forsket overraskende lite på mareritt.

Ifølge en japansk studie som ble publisert i tidsskriftet "Sleep Medicine" i mars 2014¹, kan mareritt, depresjonssymptomer og søvnløshet sammen forverre stemningslidelser. Forfatterne fant også at mareritt var vanligere hos mennesker som er plaget av søvnløshet - 70 prosent av disse er rammet. For de som ikke er plaget av søvnløshet, er andelen beregnet til 29 prosent. Å oppleve mye mareritt og søvnløshet var forbundet med sterkere depresjon enn hos de uten, eller med bare en av delene. Det finnes også studier som antyder økt risiko for selvmord hos deprimerte med mareritt.

Les også: Søvnløshet

Forbundet med angst

Sammenheng mellom angstsymptomer og mareritt hos unge er også blitt forsket på. Hyppige mareritt er forbundet med generalisert angst og seperasjonsangst. Ved gjentagende og plagsomme mareritt kan det være behov for en psykologisk utredning, for å avdekke eventuell angst eller andre underliggende årsaker.

Hyppige og intense mareritt kan føre til at man ikke vil sove og dermed til søvnmangel. Andre symptomer hos de som er mye plaget, kan være utmattelse, svekket hukommelse, tristhet, angst og nedsatt sosial funksjon.

Det er sjelden behov for medisinsk behandling av mareritt, men visse teknikker kan hjelpe. Det kan også være fornuftig å lete etter eventuelle triggere. I noen tilfeller kan medisiner være medvirkende årsak. Dette gjelder blant annet antidepressiva og narkotika, men også enkelte blodtrykksmedisiner. Alkohol, koffein, tobakk og det å spise sent på kvelden, kan også øke sjansen for mareritt. Men også endringer i medisinering, eller brå kutt i bruk av alkohol og narkotiske stoffer kan øke sjansen for mareritt.

Søvnapnè og rastløse bein kan øke sjansen for mareritt. Da kan det hjelpe å behandle disse tilstandene. En regelmessig døgnrytme, trening og forsiktighet med alkohol, kaffe og nikotin kan hjelpe.

Ta kontroll over marerittet

Et konkrete råd som både barn og voksne kan ha nytte av, særlig ved gjentatte mareritt, er å tenke seg en ny slutt på marerittet. Det kan også hjelpe å få barnet til å skrive om marerittet eller tegne tegninger av det de opplever. For noen kan det hjelpe å rive tegningen eller teksten i stykker. For andre er det bedre å snakke om marerittet. Har du et barn som er mye plaget, kan du prøve å berolige barnet: Forsikre barnet om at marerittet ikke er ekte og vær rask på pletten med trøst når marerittet oppstår. Å ha et kosedyr eller lignende i sengen kan gi ekstra trygghet. Et lite nattlys og åpne dører mellom soverommene er også nyttig.

Unngå å lese skumle bøker før sengetid, eller å se skumle filmer.

Dersom marerittene blir så voldsomme og hyppige at de går utover livskvaliteten, bør du diskutere problemet med legen din. Kognitiv terapi og hypnoterapi er foreslått som behandling for de som plages mye. 

Les også:

• Å leve med natteskrekk
• Å leve med narkolepsi
• Panikkangst om natten