Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Røykeforbud og astmaplager

Passiv røyking, helseskader

Nikotinerstatningsmidler

Røykeforbud gir færre hjerteinfarkt

Vil du vite mer

Klarer du det i år?

NHI.no

Kanskje er du en av dem som klarer det i år?

Et av de mest klassiske nyttårsforsettene er å slutte å røyke. En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet viser at de mest motiverte er de under 40 år, der hele 30 prosent planlegger å slutte. 

Ifølge Helsedirektoratet viser forskning at sjansen for å klare å slutte å røyke øker kraftig hvis man får hjelp. Det er mulig å be om hjelp hos legen eller på apoteket. Det startes også opp mange røykesluttkurs på nyåret. 

Det finnes mange gode grunner for å slutte å røyke. Men hvorfor er det så vanskelig? 

Gjentatte eksponeringer for nikotin fører til utvikling av toleranse, en tilstand der stadig høyere doser behøves for å oppnå samme stimulerende effekt. Når kroppen ikke tilføres nok nikotin, vil røykeren oppleve tegn på abstinens. 

Disse symptomene inkluderer nedsatt hjertefrekvens, konsentrasjonsvansker, nervøsitet, hodepine, økt matlyst og vektøkning, søvnløshet, irritabilitet og depresjon. Slike symptomer vil avta over tid, men nikotinabstinensen gjør det vanskelig for de fleste mennesker å slutte og røyke. 

Et vanskelig løfte

At røyking er skadelig for helsa, er ingen nyhet. Men vi tillater oss likevel en liten påminnelse om hvorfor du er smart om du forsøker å stumpe røyken i år.

Sammenliknet med ikke-røykere har røykere:

2 ganger høyere risiko for å få dødelig hjertesykdom 

10 ganger høyere risiko for å få lungekreft 

Flere ganger økt risiko for kreft i munnhule, svelg, spiserør, bukspyttkjertel, nyre, blære og livmorhals 

2-3 ganger økt risiko for å få hjerneslag og magesår (som tilheles dårligere enn hos ikke-røykere) 

2-4 ganger økt risiko for bruddskade i hofte, håndledd og ryggrad 

2 ganger økt risiko for å få grå stær 

Økt risiko for blodkreft, prostatakreft, brystkreft og beinskjørhet 

Les om flere gode grunner til å slutte å røyke i vår artikkel 

Mange gode grunner

Visste du at bare 20 minutter etter at du har tatt din siste sigarett, synker blodtrykket til det normale, pulsen roer seg til normal rytme og temperaturen øker i hender og føtter.

For hver time som går etter at du har tatt den siste røyken, finner kroppen seg stadig mer til rette. Det tar ikke lang tid før risikoen for hjerteinfarkt blir lavere, og lungekapasiteten blir bedre.

Hva skjer i kroppen når du slutter å røyke

 kan du lese hvordan og hvor lang tid det tar før helsa er tilbake til "normalen" etter din siste sigarett. 

Erfaring tilsier at en gradvis nedtrapping er den beste måten å stumpe røyken på. I løpet av denne tiden vil du kunne øke motivasjonen, bli mer bevisst på selve røykingen, lære å kontrollere den og gradvis venne kroppen av med nikotin.

Helsedirektoratet har utarbeidet et 10 dagers program for å slutte å røyke. 

Når du har stumpet røyken, er det viktig at du har en plan for hvordan du kan avlede tankene når røykesuget kommer. Husk at røykesuget ikke trenger å vare så lenge i gangen. 