Insektgiften

Insektenes gift oppbevares i en giftblære i bakkroppen tett ved tarmåpningen. Brodden som er forbundet med giftblæren, består av en stilett (en hylse) og to lansetter med mothaker som kan beveges opp og ned i riller i stiletten. Bevegelsene skjer i motsatt retning på de to sidene, og mothakene gjør at brodden derved arbeider seg dypere ned under stikket. Mothakene er velutviklet hos honningbien, slik at dens brodd oftest blir sittende etter et stikk, mens vepsen i en del tilfeller kan trekke brodden ut etter stikket. Blir brodden sittende, følger også giftblæren med. Den er forsynt med muskulatur som fortsetter å pumpe gift ned gjennom brodden etter at insektet har fløyet.

Stikkeveps kan stikke gjentatte ganger, i motsetning til bier som kun kan stikke en gang.

Giftmengden avhenger av det enkelte insekts art og alder, om det har stukket umiddelbart før, og hvor lenge brodd og giftblæren får lov til å sitte på huden.

Insektgift inneholder tre eller fire proteiner som kan fungere som allergener, det vil si stoffer som menneskekroppen kan utvikle antistoffer mot. I tillegg inneholder insektgiften en variabel mengde andre stoffer som kan bevirke ulike reaksjoner. En stor del av allergenene er artsspesifikke, hvor allergenene i gift fra ulike vepsearter likner hverandre. Det samme er tilfellet for honningbi- og humlebigift. Forskjellen på bi- og vepsegift er større, og i mange tilfeller vil en person som har reagert allergisk på et vepsestikk, kunne tåle bistikk eller omvendt.