Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Kumelkallergi, kostråd barn

Dersom du eller barnet ditt har allergi eller intoleranse mot kumelkprotein, anbefales en diett helt fri for kumelk.

melk
Cirka 2-3 prosent av barn får allergi mot kumelkprotein, men de fleste vokser det helt eller delvis av seg innen treårs alder.

Sist oppdatert:

7. jan. 2025

Definisjoner

  • Matintoleranse er en unormal reaksjon på inntak av en eller flere matvarer.
  • Matallergi er en allergisk reaksjon på noe man ikke tåler.

Hvis du eller barnet ditt har allergi eller intoleranse mot kumelkprotein (forskjellig fra laktoseintoleranse), anbefales det å starte med en kost som er helt fri for kumelk i alle former. Hos småbarn er det nødvendig med et erstatningsprodukt som inneholder riktig sammensatte næringsstoffer. Ettersom barna blir eldre, er det vanlig at de vokser av seg kumelkallergien. Melkeprodukter kan derfor etter hvert prøves ut i samråd med lege og klinisk ernæringsfysiolog.

Annonse

Cirka 2-3 prosent av barn får allergi mot kumelkprotein, men de fleste vokser det helt eller delvis av seg innen treårs alder.

Drikke

Det anbefales at spedbarn fullammes de første 4-6 levemånedene, og at de ammes i tillegg til annen mat til barnet er minst ett år. Spedbarn kan reagere på kumelkprotein som går over i morsmelken. Dersom mor går over til kumelkproteinfri kost, kan de fleste ammes videre. 

Det anbefales at barn under tre år med kumelkallergi som ikke ammes, bruker en melkeerstatning. Spesialist i sykdommens fagfelt kan søke Helfo om å få dekket melkeerstatninger på blå resept inntil barnet fyller 10 år. De enkelte melkeerstatningene varierer både i smak og sammensetning. Snakk med din lege eller klinisk ernæringsfysiolog om hvilken melkeerstatning som passer best.

I samråd med lege kan man teste ut melkeprodukt hver 6.-12. måned for å se om barnet har vokst av seg tilstanden.

Melkeerstatninger som kan brukes ved kumelkallergi, er:

Høygradige hydrolysater

Proteinene er spaltet og vil i mindre grad kunne utløse allergi. Disse produktene kan lukte og smake noe spesielt, og man må derfor utvise tålmodighet i oppstarten. For de minste barna er det sjelden noe problem å innføre slike melkeerstatninger, men det kan være vanskelig å få større barn til å drikke dem. De nyeste produktene er bedre på smak.

  • Alfaré
  • Althéra
  • Nutramigen 1/ Nutramigen 2
  • Pepticate / Pepticate Plus
  • Pregestemil

Frie aminosyrer

Brukes når pasienten er så allergisk at vedkommende trenger produkter som er helt fri for naturlig protein. Aminosyrer er det proteiner er bygd opp av.

  • Alfamino / Alfamino Junior
  • Neocate / Neocate junior / Neocate Spoon
  • Nutramigen Puramino / Nutramigen Puramino Junior

Andre drikker

Nan HA, AL110 og laktoseredusert melk inneholder melkeprotein, og må ikke brukes. Geitemelk inneholder proteiner som ligner på kumelkproteiner, og er derfor ikke anbefalt. Ris-, soya- og havremelk som fås kjøpt i dagligvare/ helsekostforretninger, har et lavere næringsinnhold enn de vanlige melkeerstatningene. De skal ikke brukes som hoveddrikke til små barn.

Hel- og halvfabrikata/ferdigmat

Mange sammensatte produkter/ retter inneholder melkeprotein. Matvaren inneholder kumelkprotein hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten (alfabetisk rekkefølge):

Annonse

Creme fraiche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt, yoghurtpulver.

  • "Strøkavring" kan innholde melk
  • "Raffinert fett" "animalsk fett/olje" kan være laget av smør

Spise borte

Det kan være en utfordring å spise borte, fordi melk inngår i svært mange produkter og matretter. Unngå sammensatte produkter/retter, og velg heller rene råvarer. Både i storhusholdning og i private hjem er det vanlig å bruke margarin (som inneholder melk) til steking. Dersom det ikke er mulig å få maten stekt i olje, er det best å velge kokt eller grillet mat. En vanlig fallgruve er at kaker som hevdes å være melkefrie, likevel inneholder margarin eller smør. For svært sensitive allergikere er det nødvendig å vurdere faren for forurensing fra annen melkeholdig mat; blir det brukt samme kjøkkenredskaper/ skjærefjøl som til melkeholdige produkter?

Ernæringsmessige konsekvenser

Barn som ikke drikker melkeerstatning, får et lavere inntak av energi, protein, fett, riboflavin (vitamin B2) og kalsium. Det anbefales å bruke melkefri margarin på brødet og å bruke noe melkefri margarin, vegetabilsk olje eller flytende margarin i grøt, til baking og i middagsmat. Dette for å dekke barnets energi- og fettbehov. For øvrig anbefales tran (5 ml) daglig. Lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan vurdere behovet for kalsium- og B-vitamintilskudd. For barn som ammes eller drikker melkeerstatning, er det ikke alltid nødvendig med ekstra kalsium eller vitamintilskudd.

Enkelte grønnsaker, nøtter, tørket frukt og enkelte frø/kornslag er rike på kalsium, men det er vanskelig å få barna til å spise store nok mengder til at det dekker kalsiumbehovet. For voksne med allergi eller intoleranse mot kumelkprotein, er det først og fremst kalsium det kan bli for lite av. Voksne kan lettere enn barn øke kalsium-mengden ved at de generelt spiser mer mat. Likevel kan kalsiumtilskudd være nødvendig.

Kost uten kumelkprotein

Husk å lese ingredienslisten hver gang du kjøper en matvare. Skaff informasjon om innholdet i matvarer som ikke har ingrediensliste.

Unngå

Velg i steden

Drikke: Alle typer melk

Drikke: Melkeerstatning.
For barn over 1 år: vann, juice, saft

Industriframstilt velling

Grøt: Industriframstilt barnegrøt med melk

Grøt: Industriframstilt barnegrøt uten melk tilberedt med morsmelk eller melkeerstatning.
Hjemmelaget grøt/velling tilberedt med morsmelk eller melkeerstatning

Brød: Brød med melk/margarin/smør

Brød: Brød uten melk/margarin/smør
Knekkebrød og lomper uten melk/margarin/smør

Spisefett: Meierismør, vanlig margarin, lettmargarin

Spisefett: Melkefri margarin

Leverpostei med melk
Sjokoladepålegg med melk

Pålegg: Alle typer ost, prim
Kjøttpålegg med melk

Leverpostei uten melk, vegetabilsk postei
Pålegg av frukt, syltetøy

Pålegg: Pålegg av fisk og egg
"Rent" kjøttpålegg som kokt skinke og bankekjøtt

Middag: Vanlige pølser, kjøttkaker/-boller
Fiskeboller, fiskekaker, fiskegrateng, -suppe

Fløtegratinerte poteter, potetmos, -stuing
Pizza, pannekaker, grøt
Supper med melk
Sauser med melk
Meierismør/margarin

Middag: "Rent" kjøtt, karbonadedeig, kjøttdeig, sammensatte kjøttprodukter uten melk
"Ren" fisk, sammensatte fiskeprodukter/-retter uten melk
Gratenger og mos uten melk eller ost
Hjemmelagde alternativer uten melk eller ost
Supper uten melk
Sauser av jevnet kraft/buljong eller melkeerstatning, sjysaus uten melk
Melkefri margarin, flytende margarin, vegetabilsk oljer (alle typer)

Dessert og annet: Rømme, fløte, creme fraiche, kesam
Puddinger, kremer, fromasjer, vaniljesaus
Kaker, vafler, boller
Iskrem
Yoghurt
Kjeks/kavring med melk
Lys sjokolade
Karameller

Dessert og annet: Fløteerstatning (uten kasein)
Frukt, fruktgrøter, gelé
Hjemmebakst uten melk/margarin/smør (f.eks. gjærbakst, pai, formkaker, muffins, vafler)
Saftis, hjemmelaget is av melkeerstatning
Kjeks/kavring uten melk
Kokesjokolade og annen mørk sjokolade uten melk

Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kumelkallergi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Fiocchi A, Brozek J, Schünemann H, et.al. World Allergy Organization (WAO) Diagnosis and Rationale for Action against Cow's Milk Allergy (DRACMA) Guidelines. Pediatr Allergy Immunol 2010; Suppl 21: 1-125.
  2. Jarvinen-Seppo KM. Milk allergy: Clinical features and diagnosis. UpToDate, last updated Mar 29, 2021. UpToDate
  3. Katz Y, Rajuan N, Goldberg MR, et al. Early exposure to cow's milk protein is protective against IgE-mediated cow's milk protein allergy. J Allergy Clin Immunol 2010; 126: 77-82.e1. doi:10.1016/j.jaci.2010.04.020 DOI
  4. Nwaru BI, Hickstein L, Panesar SS. Prevalence of common food allergies in Europe: a systematic review and meta-analysis. Allergy 2014. doi:10.1111/all.12423 DOI
  5. Kvenshagen B, Halvorsen R, Jacobsen M. Adverse reactions to milk in infants. Acta Paediatr 2008; 97: 196-200. PubMed
  6. Høst A, Halken S, Jacobsen HP, et.al. Clinical course of cow's milk protein allergy/intolerance and atopic diseases in childhood. Pediatr Allergy Immunol 2002; 13 (Suppl 15): 23-28.
  7. Miyazawa T, Itahashi K, Imai T. Management of neonatal cow’s milk allergy in high-risk neonates. Pediatr Int 2009; 51: 544-7. doi:10.5415/apallergy.2013.3.1.35 DOI
  8. Høst A, Halken S. A prospective study of cow milk allergy in Danish infants during the first 3 years of life. Clinical course in relation to clinical and immunological type of hypersensitivity reaction. Allergy 1990; 45: 587-96. PubMed
  9. Kristjànsson S. Icke IgE-medierad födoämnesallergi. Allergi i prakxsis 2013; 3: 18-21. PubMed
  10. Burks AW, Bird JA. Food allergy. BMJ Best Practice, last updated May 2018.
  11. Henriksen C, Eggesbø M, Halvorsen R et al. Nutrient intake among two-year-old children on cows' milk-restricted diets. Acta Paediatr 2000; 89: 272-8. PubMed
  12. Caubet JC, Ford LS, Sickles L, et al. Clinical features and resolution of food protein-induced enterocolitis syndrome: 10-year experience. J Allergy Clin Immunol 2014. doi:10.1016/j.jaci.2014.04.008 DOI
  13. Håland G, Landaas VØ, Reier-Nilsen T, Sørensen M. Matvareoverfølsomhet. Generell veileder i pediatri. Norsk barnelegeforening 2018. www.helsebiblioteket.no
  14. Osborn DA, Sinn JKH. Soy formula for prevention of allergy and food intolerance in infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 4. Art. No.: CD003741. DOI: 10.1002/14651858.CD003741.pub4. DOI
  15. Fleischer DM, Spergel JM, Assa'ad AH, Pongracic JA. Primary prevention of allergic disease through nutritional interventions. J Allergy Clin Immunol Pract 2013; 1: 29-36. pmid:24229819 PubMed
  16. Boyle RJ, Ierodiakonou D, Khan T, et al. Hydrolysed formula and risk of allergic or autoimmune disease: systematic review and meta-analysis. BMJ 2016; 352: i974. doi:10.1136/bmj.i974 DOI
  17. Skripak JM, Nash SD, Rowley H, et al. A randomized, double-blind, placebo controlled study of milk oral immunotherapy for cow's milk allergy. J Allergy Clin Immunol 2008; 122: 1154-60. PubMed
  18. Efron A, Zeldin Y, Gotesdyner L, et al. A Structured Gradual Exposure Protocol to Baked and Heated Milk in the Treatment of Milk Allergy. Pediatrics 2018. pmid:30270168 PubMed
  19. Perkin MR, Logan K, Tseng A, et al . Randomized Trial of Introduction of Allergenic Foods in Breast-Fed Infants. N Engl J Medicine 2016. doi:10.1056/NEJMoa1514210 DOI
  20. Karlsen MB, Løken EB, Mevold K, Bueso AK, Halvorsen R. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3104-7. PubMed
Annonse
Annonse