Tale- og språkforstyrrelser hos barn

Hva er tale- og språkforstyrrelser hos barn?

En lang rekke årsaker kan ligge til grunn for disse problemene hos barn, og problemets art kan også variere. Det kan være snakk om forsinket språkutvikling - barnet begynner å snakke senere enn normalt - eller det kan være manglende evne til å uttale enkelte lyder, manglende evne til å forstå eller bruke språk, eller problemet kan være knyttet til kontroll av musklene vi bruker til å forme lyder.

Det skilles mellom utvikling av tale og av språk. Ved vansker med språkutviklingen snakker barnet i ufullstendige setninger eller med feil grammatikk, har lite ordforråd og har problem med å komme på ordene. Iblant anvendes ord og meninger i sammenhenger der de ikke riktig passer inn, og dialogen med barnet kan bli usammenhengende. Barnet kan også ha vansker med å forstå hva andre sier.

Om uttalen er feil, kalles det talevansker. Visse lyder kan mangle i uttalen eller lyder bytter plass med hverandre. Noen har dessuten generelle vansker med å bevege tunge og lepper.

Det finnes ikke alltid en tydelig grense mellom tale- og språkvanskeligheter, og begge kan forekomme samtidig eller delvis overlappende. Jo flere språklige områder som er påvirket, desto alvorligere anses språkforstyrrelsen å være.

Én prosent av 5-åringer har større språkforstyrrelser, mens 5 prosent av 5-åringene viser moderate språkforstyrrelser (forsinket språklig utvikling). 1 av 500 får alvorlige og langvarige vansker med tale og språk.

Det er store individuelle forskjeller i barns språkutvikling, men dersom følgende språklige milepæler ikke er oppfylt, bør barnet undersøkes for å se om det finnes en bakenforliggende årsak:

Språklige milepæler

• 2 måneder
  • Språkdifferensiering begynner allerede ved fødselen, hvor bablingen er spesifikk for enhver språkgruppe.
• 12 måneder
  • Barnet imiterer de første talelydene forståelig.
• 18 måneder
  • Uttrykk på 2 ord brukes ("pappa kom")
• 2 år
  • Subjekt og verb brukes sammen. Behersker 100-250 ord og behersker setninger med 3 ord ("mamma spise mat").
• 2½ år
  • Det forventes at foreldre forstår barnet
• 3 år
  • Ordforrådet øker til 900 ord og artikulasjonen er adekvat for alle lyder (eventuelt sviktende for k, g, s og r).
• 3½ år
  • Barnet behersker tanker, språk, abstraksjon og årsakssammenhenger ("hun får kake fordi hun er sulten").
• 4 år
  • Barnet skal bruke setninger med minst 5-6 ord og 90 prosent av talen skal være forståelig.
• 2-5 år
  • Mange små barn mellom 2-5 år gjentar småord inne i en setning. Dette er et normalfenomen, og skal ikke oppfattes som stamming.

Årsaker

Det foreligger et utall av årsaker til tale- og språkforstyrrelser hos barn, men ofte finnes en arvelig komponent. I mange tilfeller er årsaken ikke kjent. Årsaker til forstyrrelsen kan være hørselstap, nevrologiske sykdommer, hjerneskader eller gjennomgått betennelse i hjernen eller hjernehinnene, alvorlige lærevansker eller mental retardasjon, psykiatriske lidelser (som autisme), fysiske handikap som leppe- eller ganespalte og skader på stemmebåndene. Den hyppigste årsak til forsinket språkutvikling hos barn er katarr i øret med væske i mellomøret og nedsatt hørsel.

Nedsatt evne til å uttale ord riktig er ofte knyttet til strukturelle endringer i taleapparatet. Det kan være snakk om stramme tungebånd som hindrer normal bevegelighet av tungen. Andre mulige årsaker er leppe- og/eller ganespalte, unormale forhold i munnen, svelget, strupen eller stemmebånd (ses bl.a. ved Pierre-Robin syndrom hvor barnet har en for liten underkjeve). Cerebral parese og lammelser kan også forårsake problemer med å uttale ord korrekt.

Forsinket språkutvikling kan også ha mange årsaker. Oftest er det bare en normalvariant - at barnet modnes litt tregere enn andre uten at det er noen årsak til det, eller at det får noen videre betydning for barnet. Lærevansker, enkelte psykiatriske tilstander (autisme, schizofreni) og manglende omsorg og vonde opplevelser under oppveksten, kan gi forsinket språkutvikling. Det samme gjelder døvhet og en del medfødte årsaker (forstyrrelser i stoffskiftet og Klinefelters syndrom).

Diagnosen

Legen vil være interessert i å høre om det var noen problemer under svangerskap eller fødsel, og om barnets oppvekstvilkår kan bedres (omsorgsstatus). Deretter vil legen undersøke barnet nøye med tanke på endringer eller unormalheter i øre-, nese-, halsregionen som kan forklare tale- eller språkforstyrrelsen. Det vil også bli testet på om nervene og musklene knyttet til tale fungerer som normalt.

Det finnes også psykologiske tester som lege, psykiater eller psykolog kan benytte for å danne seg et bilde av om barnet har noen form for mental retardasjon.

Behandling

Dersom det ligger en årsaksfaktor til grunn for problemene, må denne om mulig behandles. Tilstander som epilepsi og ADHD kan behandles med medisiner, men det kan ikke selve tale- og språkforstyrrelsen.

Hvis strukturelle feil i barnets taleorgan er årsaken til taleforstyrrelsene, kan dette i noen tilfeller hjelpes med kirurgi. Et eksempel er for kort tungebånd som enkelt kan opereres (klipper tungebåndet) enten på allmennlegekontoret eller på poliklinikk ved sykehus.

Språkproblemene i seg selv kan en også få hjelp til å hanskes med. Pedagoger, spesialpedagoger og logopeder kan gi god hjelp, men oppofrelse og nært samarbeid fra foreldrenes side vil også være nødvendig.

Prognose

Måten hjernen utvikler seg på gjør at mennesket har lettest for å lære seg språk og tale før 5-7 års alder. Det er derfor viktig at eventuelle problemer som ligger til grunn for tale- og språkproblemene, blir oppdaget, og at behandling og hjelp gis så tidlig som mulig. Dårlige kommunikasjonsferdigheter kan lett føre til ytterligere lærevansker, sosial isolering og i verste fall psykiske plager.

Prognosen ved de lettere uttaleproblemene hos barn med gode kognitive evner er god. I praksis vil de fleste oppnå gode språkferdigheter ved 7-8 års alder. Ved alvorligere forstyrrelser er prognosen mer usikker. Opptil 50 prosent har store språkproblemer opp i voksen alder.

Pasientorganisasjoner

Det finnes mye informasjon og hjelp å få fra interessegruppene. To av disse er:

• Afasiforbundet i Norge
• Norsk Dysleksiforbund