Disseminert intravaskulær koagulasjon: Diagnosen

Det finnes ingen enkel test for DIC. Risikofaktorer, symptomer, funn og blodprøvesvar må vurderes for å stille diagnosen.

Sykehistorien preges vanligvis av den tilgrunnliggende årsaken til den akutte tilstanden. Når DIC oppstår, skjer det en markant forverring av tilstanden. De første tegnene på at det har oppstått en komplikasjon (DIC), preges av blodpropper i huden og i kroppens organer. Også store blodårer kan bli tette. Uten behandling vil det oppstå svikt av viktige organer som nyrer, lunger, hjerne. 

Personer med disseminert intravaskulær koagulasjon er som oftest mentalt påvirket, forvirret og de kan gå i koma. Åndedrett og sirkulasjon svikter. Pasienten er kritisk syk.

Sykdommen forbruker store mengde av de faktorene som deltar i forsvaret mot blødninger. Blodprøver viser derfor at blodet inneholder lite blodplater og reduserte mengder av de ulike koagulasjonsfaktorene.

Behovet for andre undersøkelser og bildediagnostikk bestemmes først og fremst av den tilgrunnliggende tilstanden.