Lymfødem

Lymfesystemet

I denne artikkelen finner du en oversikt over lymfesystemet, lymfødem og behandling.

Blodet pumpes rundt i kroppen av hjertet. Fra hjertet tømmes blod ut i hovedpulsåren, og derfra ut i stadig trangere arterier og arterioler. Til sist flyter blodet langsomt gjennom de trangeste blodårene, kapillærene (hårrørsårene). I kapillærene filtreres væske, proteiner og næringsstoffer gjennom kapillærveggen og ut i vevet utenfor blodårene. Kapillærene sørger dermed for at alle celler og vev i kroppen får jevn tilførsel av nødvendige ingredienser fra blodet, inklusive oksygen.

Normalt blir det meste av væsken som er filtrert ut av kapillærene, tatt opp igjen i kapillærene. Noe av den filtrerte, proteinrike væsken i vevet returnerer imidlertid ikke tilbake til blodsirkulasjonen, men fanges opp av lymfesystemet.

Lymfesystemet er kroppens dreneringssystem. Overflødig væske og stoffer i vevene fanges opp av et tett nettverk av lymfeårer. Lymfeårene starter ute i vevene som meget tynne rør som etterhvert løper sammen og blir til større lymfekar. Overskuddsvæsken i vevet presses inn i lymfeårene som følge av trykk fra omgivende strukturer, spesielt sammentrekninger i muskulaturen. Når væsken har kommet inn i lymfeårene, vil klaffer i lymfeårene hindre at væsken renner tilbake, men skyves videre og over i større lymfekar. De større lymfekarene har muskulatur i karveggene som fremmer flyten av lymfen i retning brysthulen.

I bena og armene finnes det to lag med lymfebaner. Et overflatisk lymfesystem som drenerer huden og underhuden. Og et dypere system som drenerer strukturer som muskler og ben. De to systemene i bena og armene løper sammen i henholdsvis i lysken og armhulen (aksillen).

De store lymfeårene tømmer seg til slutt i store blodårer (vener) i brysthulen hvor lymfen blander seg med blodet.

Hva er lymfødem?

Ødem er en betegnelse på hevelse i bløtvev, og det kan ha mange årsaker. Lymfødem er en spesiell ødemtype som skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Lymfeårene kan være blokkert (sekundært lymfødem) eller det er for få lymfekar (primært lymfødem). På grunn av denne reduserte transportkapasiteten vil lymfevæske sive ut i vevet og gi hevelse, særlig i armer og/eller ben. Dersom hevelsen blir stående lenge, vil det etterhvert utvikle seg en betennelsesreaksjon som forårsaker dannelse av arrvev og nydannelse av fettvev i området med ødem. En slik tilstand kan ikke fjernes ved behandling. 

Lymfødem deles som antydet, inn i to grupper, primært og sekundært:

• Primært lymfødem er en arvelig sykdom uten annen kjent underliggende årsak.
• Sekundært lymfødem skyldes en sykdom som blokkerer lymfedrenasjen på grunn av forandringer i lymfeknuter eller lymfeårer.

Primært lymfødem er sjeldent, mens sekundært ødem er langt vanligere. I den vestlige verden er sekundært lymfeødem som oppstår etter behandling for kreftsykdom, vanligst. Det gjelder særlig kvinner som er opererte og ev. strålebehandlet for brystkreft, og som får en tykk arm. Deler av lymfesystemet kan da være fjernet under operasjonen, eller skadet på grunn av strålebehandling.

I verdensmålestokk er filariasis (elefantsyke) hovedårsak til lymfødem og kan være forklaringen på lymfødem hos personer som kommer fra tropiske land. På verdensbasis har cirka 16 millioner mennesker sekundært lymfødem på grunn av filariasis, i følge WHO.

Primært lymfødem

Primært lymfødem er en medfødt skade i lymfekarsystemet som fører til redusert transportkapasitet. Dette kan vise seg allerede første leveår, men kan også komme langt senere, og helt opp til voksen alder. Lymfødem hos barn er sjelden. 

Sekundært lymfødem

Sekundært lymfødem skyldes en underliggende sykdom som blokkerer lymfedrenasjen. Hovedårsaken er brystkreftbehandling. Lymfødemet oppstår som følge av trykk fra en svulst; innvekst av svulstceller i lymfekarene; arrdannelse etter operasjon, fjerning av lymfeknuter, skade eller stråling; eller etter infeksjoner som rosen (erysipelas) eller filariasis.

Risikoen for å utvikle lymfødem etter at kirurgen har fjernet lymfeknuter i armhulen eller lysken, har sammenheng med antall lymfeknuter som er fjernet, omfanget av det kirurgiske inngrepet, svulstens beliggenhet, lokal strålebehandling, forsinket sårtilheling, infeksjon etter operasjonen, større blodansamlinger, og fedme.

Lymfødem, diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av påvisning av ødem, og ev. sykehistorie med kjent familiær forekomst av lymfødem, eller sykdom som er kjent årsak til lymfødem. 

Primært lymfødem er typisk mer utbredt og omfatter gjerne begge sider - begge bena, begge armene. 

Sekundært lymfødem oppstår typisk i en arm eller et ben og er som regel ensidig. Tilstanden oppstår gjerne etter lymfeknutefjerning i armhulen eller lysken. Hevelsen kan være synlig bare i den øvre delen av armen/benet, eller den kan ses bare i den ytre delen av armen/benet, inklusive fingre eller tær. Etter brystkreftoperasjon kan hevelsen også omfatte samme side av brystet eller brystveggen. Lymfødem utvikler seg gjerne langsomt. I starten er ødemet mykt og når du trykker på det, er "fingeravtrykket" synlig. Senere blir huden tørr og fast, den blir mindre myk og føles stiv å kjenne på, og fingertrykket vises ikke. 

Dersom årsaken til lymfødemet ikke er kjent kan det være nødvendig å gjøre ultralyd, CT eller MR. Undersøkelse etter innsprøyting av kontrast i lymfeårene brukes også i noen tilfeller. 

Lymfødem, behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for denne tilstanden. Men mye kan oppnås ved behandling hos fysioterapeut, og med egenbehandling. Målet med behandlingen er å lindre ubehag og bedre livskvaliteten. Det er også viktig å stoppe forverringen og forebygge komplikasjoner. 

Lymfødem er ofte vanskelig å behandle, men effekten er best hvis behandling startes tidlig. Hovedbehandlingen er fysioterapi med en spesiell form for massasje kombinert med kompresjonsbandasjer. Samtidig er det viktig med lokalbehandling av hudinfeksjoner og generell hudpleie. 

Medikamenter har ingen plass i behandlingen av lymfødem. 

Lymfødem, egenbehandling

• Du bør unngå situasjoner der den rammede armen eller benet (ekstremiteten) holdes ubevegelig/passivt hengende ned, f.eks. langvarig ståing, sitting eller å sitte med bena i kors. For noen kan det være nyttig å heve fotenden av senga.
• Klær som er så stramme at de klemmer av lymfestrømmen bør unngås. 
• Om mulig bør du unngå situasjoner som kan føre til sår eller skader i huden.
• Unngå overvekt, det vil forverre tilstanden.
• Det anbefales kompresjonsbandasjer eller kompresjonsstrømper for å hindre at væske siver ut i vevet i løpet av dagen.
• Etter å ha fått opplæring kan du ha nytte av å drive med egenmassasje av armen eller beinet for å "melke" ut hevelse.
• Fysisk trening anbefales. Både bevegelighetstrening og styrke kan være nyttig. 
• Det er ingen esktra risiko forbundet med flyreiser

Fysioterapi ved lymfødem

Ved hjelp av en spesiell manuell massasjeteknikk, bandasjering og bruk av elastiske kompresjonsstrømper, kan lymfødemet reduseres og holdes under kontroll. Teknikken kalles på engelsk complete decongestive therapy (CDT), på norsk Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling (KFL) 

Dette er et to-faset behandlingsprogram som krever en spesialutdannet fysioterapeut. 

• Behandlingsfasen inkluderer hudpleie, øvelsesbehandling, manuell lymfedrenasje og kompresjonsbehandling. Denne behandlingen varer i 2-4 uker og hver behandlingsøkt varer i 60-90 minutter. Fase 1 avsluttes med tilmåling/tilpassing av kompresjonsstrømpe.
• Vedlikeholdsfasen har som mål å bevare de behandlingsgevinstene som ble oppnådd i første fase. Det innebærer bruk av kompresjonsstrømper på dagtid, eventuelt komprimerende bandasjer om natten, fortsatt hudpleie og øvelser. 1-4 behandlinger per måned er vanlig.

Effekten av CDT er god, men behandlingen krever nøye etterlevelse og oppfølging. 

Lymfødem, prognose

Lymfødem er en varig tilstand som kan forverres over tid. Prognosen varierer betydelig fra individ til individ. Som regel kommer man langt dersom man følger rådene ovenfor og får hjelp av en terapeut som er spesialutdannet i manuell lymfedrenasje.