Bilkjøring og demens: Pårørendes rolle

Førerkortforskriften gjør det klart at "ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse". Men hos en del personer med kognitiv svikt eller demens mangler det dessverre selvinnsikt. 

Pårørende har en uvurderlig rolle som vitne til mulig trafikkfarlig atferd hos en person med sviktende mental kapasitet. Har vedkommende sin kjøreatferd endret seg den senere tid? Har det oppstått uønskede situasjoner i forbindelse med for eksempel filbytte eller feltplassering, vikeplikt, fartstilpasning, avstand, rundkjøring, parkering, bruk av gir/brytere eller blinklys? Har vedkommende blitt mer sliten, mindre oppmerksom, langsommere eller mer utålmodig eller hissig som sjåfør? Har hun/han hatt vansker med å finne frem på kjente eller ukjente steder? Har han/hun i bulket bilen, fått trafikkbøter eller hatt vansker med å reagere hensiktsmessig på trafikksignaler? Har hun/han fått kritikk fra andre trafikanter? Har han/hun forårsaket nestenulykker eller ulykker? 

Hvis det har oppstått vansker med å føre motorvogn, er vedkommende klar over dette, eller mangler det selvinnsikt?