Bilkjøring og demens: Tiltak

Pårørende som legger merke til endret kjøreatferd som kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko hos et familiemedlem eller en venn, kan i første omgang med fordel drøfte dette med vedkommende selv. Kanskje han/hun selv innrømmer vansker med kjøring og takker ja til et forslag om å bestille time hos lege, gjerne ledsaget av pårørende? Det er en forutsetning at vedkommende samtykker i at legen spør pårørende om informasjon (såkalte "komparentopplysninger"). Inntil videre bør personen stoppe å kjøre. Det er viktig å hjelpe denne personen til å finne løsninger for andre måter å komme seg rundt på.

Legen kan sette i gang en utredning for å avklare om denne personen har demens eller andre problemer som kan påvirke kjøreferdighetene. Legen kan utrede med medisinske undersøkelser/tester og henvise til vurdering hos hukommelsesteamet i kommunen. Hvis legen er i tvil om helsekrav til førerkort er oppfylt, skal det som hovedregel gis et juridisk bindende muntlig kjøreforbud frem til utredningen er avslutt og legen har kommet til en konklusjon.  

Hvis det foreligger midlertidige årsaker til nedsatt kjøreevne, kan personen beholde kjøreretten etter at årsaken er behandlet eller håndtert og helsekravene er oppfylt igjen. Men dersom lege, optiker eller psykolog vurderer at helsekrav til førerkort ikke er oppfylt og at denne tilstanden vil vare eller antas å vare mer enn seks måneder, skal hen sende melding til statsforvalteren med kopi til førerkortinnehaver.

I tvilstilfeller kan legen anmode statsforvalteren om kjørevurdering. Dersom statsforvalteren er enig, sendes anmodning om kjørevurdering videre til Statens vegvesen. Resultatet av kjørevurderingen inngår som ledd i legens helhetsvurdering om personen oppfyller helsekrav til førerkort eller ikke.   

Situasjonen blir mer utfordrende når vedkommende mangler selvinnsikt. Dersom pårørende vet hvem som er pasientens fastlege, kan de sende en bekymringsmelding. Legen har taushetsplikt om sine pasienters helseopplysninger. Men legen kan velge å ta imot informasjon om pasienten fra andre, også uten pasientens samtykke. Dersom legen anser denne informasjonen som relevant, vil den bli journalført. Pasienter har rett til innsyn i egen journal. 

Hva kan gjøres i tilfeller der personer på grunn av trafikkfarlig atferd helt åpenbart er en fare for både andre og seg selv og på tross av uttrykk for bekymringer fortsetter å kjøre? Her kan pårørende eller andre gjøre politiet oppmerksom på forholdet ved å ta kontakt direkte. Når politiet vurderer at det skjellig grunn til å tro at førerkortinnehaverens kjøreferdighet eller -kunnskaper ikke er tilfredsstillende, kan politiet tilbakekalle førerett uten nødvendigvis å koble inn lege med det første. Hvis det mistenkes helsemessige årsaker, vil likevel politiet ofte be om helseattest fra lege i videre forløpet.