Epilepsi og prevensjon

Generelt

Om lag en fjerdedel av personene med epilepsi i Norge er kvinner i fruktbar alder. Det er mange hensyn å ta når en kvinne som har epilepsi planlegger svangerskap (se Epilepsi og svangerskap). Sikker prevensjon er avgjørende for å unngå uønsket svangerskap og for å kunne planlegge graviditeten riktig. Flere anfallsforebyggende legemidler har en innvirkning på hormonelle prevensjonsmidler og noen ganger omvendt. Det er derfor viktig at kvinner i fruktbar alder med epilepsi får grundig informasjon og veiledning om prevensjon som passer til deres medikamentelle behandling. 

P-piller, p-ring og p-plaster

En del anfallsforebyggende legemidler gjør at leveren produserer større mengder av visse kroppsegne katalysatormolekyler (enzymer) som omdanner stoffer i kroppen. En viktig oppgave for enzymene er for eksempel å bryte ned anfallsforebyggende legemidler. Men også andre legemidler brytes ned av enzymene. Dette medfører at en del anfallsforebyggende legemidler øker nedbrytning av hormoninnholdet i p-piller, og dermed kan føre til at p-pillen svikter.

Eksempler på anfallsforebyggende legemidler som øker leverens enzymproduksjon, en egenskap som betegnes som ezyminduserende, er: fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, okskarbazepin, eslikarbazepin, felbamat og topiramat (i døgndoser over 200 mg). Kvinner som behandles med en av disse, bør helst unngå samtidig prevensjon med p-piller, p-ring, p-plaster eller p-stav. Foretrukket prevensjonsmetode ved bruk av et av legemidlene over, er hormonspiral. 

Tidligere ble det brukt p-piller med høyere hormoninnhold hos pasienter som behandles med et enzyminduserende legemiddel, men slike p-piller markedsføres ikke lenger i Norge. På grunn av fare for alvorlige bivirkninger frarådes det å ta for eksempel dobbel dose av et markedsført preparat. Den foretrukne måten for prevensjon hos kvinner som behandles med ovennevnte anfallsforebyggende legemidler, er hormonspiral (se under). 

Samtidig behandling med et anfallsforebyggende legemiddel av type lamotrigin og p-piller som inneholder østrogenet etinyløstradiol, kan redusere konsentrasjonen av lamotrigin i blodet. Det finnes holdepunkter for at p-ring kan ha en liknende effekt, og man antar at dette gjelder også for p-plaster.

Derfor anbefales heller prevensjonsmidler uten østrogen til kvinner som behandles med lamotrigin. Aktuelle preparater er p-piller som inneholder progesteron-hormonet desogestrel, alternativt hormonspiral, p-sprøyte eller p-stav. Dersom kvinnen likevel foretrekker en p-pille som inneholder østrogen, bør man følge med lamotriginnivået ved å ta blodprøver. Da kan legen justere dosen av lamotrigin, ved behov. 

Det finnes anfallsforebyggende legemidler som ikke påvirker blodkonsentrasjonen av p-piller, p-ring og p-plaster. Du finner en oversikt på nettsiden om prevensjon ved epilepsi  (utgitt av Spesialsykehuset for epilepsi). 

P-sprøyte

P-sprøyten inneholder et legemiddel som ligner hormonet progesteron. Prevensjon med p-sprøyte kan gi småblødninger de første ukene. I videre forløpet er det ikke uvanlig å miste mensblødninger. Noen får uregelmessige eller regelmessige blødninger. Ved bortfall av mensblødninger tar det vanligvis mellom tre og ti måneder etter avsluttet behandling inntil mensen kommer tilbake. Hos noen kan det ta opptil 1,5 år. Behandlingen medfører noe redusert bentetthet under behandling, men benmassen ser ut til å øke igjen etter avslutt prevensjon med p-sprøyte.

Det er imidlertid ukjent om p-sprøyte påvirker den maksimale benmassen som en kvinne kan bygge opp. Kroppen lager mesteparten av benmassen innen 18-års alderen, men prosessen fortsetter inn i tjueårene hos både kvinner og menn. Unge kvinner som ikke har avsluttet sin skjelettutvikling, anbefales derfor ikke p-sprøyte som førstevalg. Kvinner som muligens har forhøyet risiko for å utvikle benskjørhet og behandles med p-sprøyte eller vurderer prevensjonsmetoden, bør diskutere dette med lege.

Sikkerheten av prevensjonsmetoden er høy og på samme nivå som p-piller. Kvinner som behandles med et enzyminduserende anfallsforebyggende legemiddel, anbefales å redusere tiden mellom sprøytesettingene fra de vanlige 12 uker til 10 uker, på grunn av antatt raskere hormon-nedbryting.

P-stav

Prevensjonseffekten av p-stav påvirkes sannsynligvis av enzyminduserende anfallsforebyggende legemidler. Kvinner som behandles med et legemiddel av denne type bør helst unngå samtidig bruk av p-stav som prevensjonsmiddel. For øvrig er p-stav en trygg prevensjonsmetode.

Spiral

Barrieremetoder

Barrieremetoder som pessar eller kondom virker på samme måte hos kvinner og menn som behandles med et anfallsforebyggende legemidler enn hos andre. Men prevensjonsmetoden er mindre sikker enn ovennevnte metoder. 

Angrepille

Kvinner som behandles med et enzyminduserende anfallsforebyggende legemiddel og i 2-3 uker etter avslutt behandling, bør unngå bruk av en angrepille som inneholder ulipristal (f.eks. EllaOne^® eller Femke^®). Hovedgrunnen er at angrepillen muligens ikke vil ha effekt.

Det er ukjent om nødprevensjon med angrepille som inneholder levonorgestrel (f.eks. Norlevo^® eller Levonorgestrel Norfri®) har effekt hos kvinner som behandles med et enzyminduserende anfallsforebyggende legemiddel.