Informasjon

Epilepsi, en oversikt

Epilepsi er en samlebetegnelse for ulike tilstander som medfører tilbakevendende epileptiske anfall. Anfallene skyldes forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

Behandling

Behandlingens hensikt er først og fremst å forebygge nye anfall, men også å avbryte langvarige pågående anfall.

Dersom du har epilepsi, er det viktig at du forsøker å leve et mest mulig regelmessig liv. Unngå våkenetter, emosjonelt stress, både fysiske og psykiske ekstrembelastninger, for mye alkohol og lengre fasteperioder. Du bør også forsøke å unngå aktiviteter hvor et anfall kan gjøre situasjonen farlig. Dersom du er særlig følsom for flimrende lys, på for eksempel diskoteker, bør du unngå dette. Flimrende lys kan utløse et anfall hos enkelte.

Dersom du har hatt to eller flere uprovoserte anfall, anbefales forebyggende medisiner (antiepileptika). Disse medisinene virker i mange tilfeller slik at du blir fullstendig anfallsfri. En del av medikamentene kan ha bivirkninger som døsighet, svimmelhet, konsentrasjons-, hukommelses- og læringsvansker. Ved valg av medikamentell behandling hos kvinner i fertil alder tar nevrologen hensyn til kvinnens behov for prevensjon og ev. ønske om svangerskap.

Når pasienten til tross for flere forsøk med medikamentell behandling fortsatt har hyppige anfall, er det aktuelt med å bli henvist for vurdering av operasjon mot epilepsi. Dette er imidlertid kun aktuelt for en liten gruppe pasienter.

Dersom du er vitne til et epileptisk anfall, kan du redusere skadene ved å beskytte pasientens hode mot støt og fjerne potensielt skadelige gjenstander. Det er videre viktig at du forholder deg rolig. Ikke forsøk og gi personen drikke eller stikk noe mellom tennene. Når krampene gir seg, er det viktig å passe på at luftveiene er frie.

Forrige side Neste side