KvalitetssjekkBehandling
Behandlingens hensikt er først og fremst å forebygge nye anfall, men også å avbryte langvarige pågående anfall.
Personer med epilepsi bør forsøke å leve et mest mulig regelmessig liv. Det å unngå våkenetter, emosjonelt stress, fysiske og psykiske ekstrembelastninger, for mye alkohol, illegale rusmidler og lengre fasteperioder bidrar til å redusere triggersituasjoner for anfall. Aktiviteter hvor et anfall kan gjøre situasjonen farlig, bør helst unngås. Dersom vedkommende er særlig følsom for flimrende lys, på for eksempel diskotek, bør hen unngå dette. Flimrende lys kan utløse et anfall hos enkelte mennesker med epilepsi.
Etter at en person har hatt to eller flere uprovoserte anfall, anbefales forebyggende medisiner (antiepileptika). Disse medisinene virker i mange tilfeller slik at pasienten blir fullstendig anfallsfri. En del av medikamentene kan ha bivirkninger som døsighet, svimmelhet, konsentrasjons-, hukommelses- og læringsvansker. Ved valg av medikamentell behandling hos kvinner i fruktbar alder tar legen hensyn til kvinnens behov for prevensjon og eventuelle ønsker om svangerskap.
Når pasienten til tross for flere forsøk med medikamentell behandling fortsatt har hyppige anfall, er det aktuelt å bli henvist for en ny vurdering hos spesialist. Hos en del pasienter foreligger det faktisk sykdommer som medfører epilepsi-liknende anfall, men som ikke er epilepsi. En liten gruppe pasienter med epilepsi kan vurderes for andre type behandlinger, for eksempel nervestimulering, ketogen diett eller operasjon mot epilepsi.
Dersom du er vitne til et epileptisk anfall, kan du minske risikoen for skader ved å sikre omgivelsene, beskytte pasientens hode mot støt og fjerne skarpe eller spisse gjenstander. Det er videre viktig at du forholder deg rolig. Ikke forsøk å gi personen drikke eller stikke noe mellom tennene. Når krampene gir seg, er det viktig å passe på at luftveiene er frie. Etter et generalisert krampeanfall er pasienten ofte slapp og utslitt. Legg vedkommende i stabilt sideleie.
