Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Epilepsi, utredning: Basisundersøkelser

Legen vil foreta en generell klinisk undersøkelse av deg, inkludert nervesystemet. Spesielt ved førstegangsanfall er det vanlig å undersøke blodprøver for å sjekke blant annet blodsukker, elektrolytter, infeksjonsprøver, blodprosent, hvite blodlegemer, nyrefunksjon, leverfunksjon og stoffskiftet. For å utrede mulig hjertesykdom som medvirkende årsak til anfallet, vil det være hensiktsmessig å registrere hjertets elektriske signaler med hjelp av et elektrokardiogram

Annonse

EEG

EEG er forkortelsen for elektroencefalografi. Undersøkelsen registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernebarken. Med alderen endrer EEG-et seg og nærmer seg et typisk voksent mønster først når hjernen er fullt utviklet, omkring 13-17 års alder. Hos voksne er et normalt EEG sammensatt av flere rytmiske deler og varierer ettersom personen er våken, døsig eller sover. Tyding av barne-EEG krever særlig kompetanse.

EEG har en viktig rolle ved utredning av kramper og ved diagnostikk av epilepsi og uklare tilstander med forstyrrelser i bevissthetstilstanden. Undersøkelsen registrerer spenningsvariasjoner i elektrisk hjerneaktivitet. Ved epilepsi kan man ofte se karakteristiske mønstre av slike spenningsvariasjoner. EEG kan også hjelpe til å avgrense delen av hjernen der sykdomsforandringer foreligger. Testen er ikke noen registrering av tanker eller intelligens.

Hos omtrent halvparten av pasientene med epilepsi som utredes etter sitt første anfall, kan man finne et unormalt EEG-mønster med såkalt epileptiform aktivitet. Dersom man registrerer EEG gjentatte ganger, kan man påvise epileptiforme EEG-mønstre hos mellom 60-90 % av pasientene mellom anfallene. En sjelden gang kan epileptiform aktivitet påvises også hos friske personer. 

EEG-undersøkelsen alene er altså ikke tilstrekkelig til å stille eller avkrefte diagnosen epilepsi. Men undersøkelsen er svært nyttig som ledd i epilepsiutredning. Så må EEG-funnene tolkes helhetlig, sammen med sykehistorien og resultater fra andre undersøkelser. 

Ved hjelp av såkalt søvndeprivasjon kan unormale EEG-mønstre lettere avsløres. For at denne undersøkelsen kan gjennomføres, holdes pasienten våken hele eller deler av natten før testen. Dette gjøres for å øke sannsynligheten at pasienten får sove under undersøkelsen. Voksne skal helst holde seg våken hele natten før undersøkelsen. Antall timer som barn får sove, avhenger av alder. Yngre barn får sove flere timer natten før undersøkelsen enn eldre barn. Registreringer blir gjort når pasienten sovner, under søvn og under oppvåkning.

Undersøkelsen er ikke forbundet med ubehag. Faste er ikke nødvendig, men inntak av stimulerende midler som kaffe, te eller nikotin bør unngås de siste 12 timene før en EEG-søvnstudie. Faste medisiner, for eksempel epilepsimedisiner (antiepileptika), skal brukes som vanlig.

Håret bør vaskes kvelden før undersøkelsen. Bruk helst ikke olje eller hårmidler etter vask. Under undersøkelsen brukes elektroder, små plater som fanger opp de elektriske signalene og som festes til hodehud med en spesiell krem. Kremen smøres på for å sikre best mulig kontakt mellom skalpen og elektroden. 16-21 elektroder festes på bestemte steder. Du plasseres i en liggende stilling og instrueres om å holde øynene lukket.

Annonse

Det kan være aktuelt å stimulere deg på ulike måter. For eksempel er det under EEG-opptaket som regel aktuelt å be deg om å puste dypt gjennom munnen 20 ganger per minutt i tre minutter. Denne hyperventileringen gir endringer i blodets surhetsnivå (gir alkalose), som igjen gir sammentrekning i blodårer og påvirker nerveceller i hjernestammen. Dette kan i sin tur aktivere en karakteristisk elektrisk aktivitet i hjernen, som påvises på EEG.

En annen form for stimulering kan være lysglimt med 1-50 lysglimt per sekund, der lyskilden plasseres like foran ansiktet. Lysglimtene kan utløse et unormalt EEG-mønster som ellers ikke registreres.

Etter at EEG-opptaket er avsluttet, fjernes elektrodene og pasienten kan vaske håret.

Bildeundersøkelser

Generelt er det anbefalt at alle personer med mistenkt epilepsi må ha en MR-undersøkelse av hjernen, med noen få unntak. Undersøkelsen er spesielt viktig ved mistanke om anfall som utgår fra avgrensede områder i kun én hjernehalvdel (fokale anfall), når anfallene begynner før fylte 2 år eller etter fylte 18 år eller ved anfall som ikke lar seg kontrollere med medikamenter. 

MR-undersøkelsen krever en samarbeidende pasient. Når dette ikke er mulig, for eksempel hos yngre barn eller personer med utviklingshemning, må undersøkelsen gjennomføres under generell bedøvelse (narkose). Når legen er rimelig sikker på at et barn har en kjent generalisert epilepsitype som for eksempel absensepilepsi eller juvenil myoklon epilepsi, er MR-undersøkelse ikke rutine. Ved generalisert epilepsi utgår anfallet fra begge hjernehalvdelene.    

En CT-undersøkelse av hjernen kan vurderes som alternativ når det ikke er mulig å gjennomføre en MR-undersøkelse eller ved mistanke om akutt sykdom i sentralnervesystemet. CT egner seg mindre godt til å vurdere hjernevev enn MR, men er god undersøkelse for å vise for eksempel akutte blødninger. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Epilepsi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Epilepsibehandling (SSE/OUS). Kunnskapsbasert retningslinje. Sist oppdatert 24.10.2022. Siden lest 01.03.2023. epilepsibehandling.no
  2. Nakken KO, Lossius M, Landmark CJ, et al.: Epilepsi. NEL Nevrologi. Sist oppdatert 31.05.2022. nevrologi.legehandboka.no
  3. Fisher RS, Cross JH, French JA et al. Operational classification of seizure types by the International League Against Epilepsy: Position Paper of the ILAE Commission for Classification and Terminology. Epilepsia 2017; 58: 522 - 30. Pmid: 28276060 PubMed
  4. Henning O, Nakken KO. Ny klassifikasjon av epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2017. doi:10.4045/tidsskr.17.0894 DOI
  5. Syvertsen M, Nakken KO, Edland E et al. Prevalence and etiology of epilepsy in a Norwegian county – A population based study. Epilepsia 2015; 56: 699-706. PMID 25810072.
  6. Svendsen T, Lossius MI, Nakken KO. Age-specific prevalence of epilepsy in Oppland County, Norway. Acta Neurol Scand 2007; 116: 307-11 PubMed
  7. Syvertsen M, Koht J, Nakken KO. Forekomst av epilepsi i de nordiske landene.Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1641-5 doi: 10.4045/tidsskr.15.0454 DOI
  8. Marson A, Maguire M, Ramaratnam S. Epilepsy. Clinical Evidence, June 2009.
  9. Forsgren L, Beghi E, Oun A, et al. The epidemiology of epilepsy in Europe - a systematic review. Eur J Neurol 2005; 12: 245-53. PubMed
  10. Sander JW. The epidemiology of epilepsy revisited. Curr Opin Neurol 2003; 16: 165-70. PubMed
  11. Rao VR, Lowenstein DH. Epilepsy. Curr Biol 2015; 25(17): R742-6. pmid:26325130 PubMed
  12. Blümcke I. Neuropathology of focal epilepsies: a critical review. Epilepsy Behav 2009; 15(1):34. PMID 19248840
  13. Chung S. Febrile seizures. Korean J Pediatr 2014; 57(9): 384-95. pmid:25324864 PubMed
  14. Pavlidou E, Panteliadis C. Prognostic factors for subsequent epilepsy in children with febrile seizures. Epilepsia 2013; 54(12): 2101-7. pmid:24304433 PubMed
  15. Christensen J, Pedersen MG, Pedersen CB, et al. Long term risk of epilepsy after traumatic brain injury in children and young adults: a population based cohort study. Lancet 2009; Mar 28;373(9669):1105-10. doi: 10.1016/S0140-6736(09)60214-2. DOI
  16. Fisher RS, Acevedo C, Arzimanoglou A, et al. ILAE official report: a practical clinical definition of epilepsy. Epilepsia. 2014; Apr;55(4): 475-82. pmid:24730690 PubMed
  17. Oto MM. The misdiagnosis of epilepsy: Appraising risks and managing uncertainty. Seizure. 2017 Jan;44:143-146. Epub 2016 Dec 6. PMID: 28017581. PubMed
  18. Duncan JS, Sander JW, Sisodiya SM, Walker MC. Adult epilepsy. Lancet 2006; 367: 1087-100. PubMed
  19. Haver B. Fra syk lege til vanskelig pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 373-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  20. Zaidi A, Clough P, Cooper P, et al. Misdiagnosis of epilepsy: many seizure-like attacks have a cardiovascular cause. J Am Coll Cardiol 2000; 36; 181-4.
  21. Herigstad A, Michler RP, Sand T, Todnem K. EEG after sleep deprivation in patients with suspected epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Nov 30;121(29):3387-90. Norwegian. PMID: 11826782 PubMed
  22. Sander JW. The use of antiepileptic drugs - principles and practice. Epilepsia 2004; 45 (suppl 6); 28-34.
  23. Gjerstad L, Taubøll E. Hva er epilepsi?. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1359-61. PubMed
  24. Glauser T, Ben-Menachem E, Bourgeois B, Cnaan A, Chadwick D, Guerreiro C, Kalviainen R, Mattson R, Perucca E, Tomson T. ILAE treatment guidelines: evidence-based analysis of antiepileptic drug efficacy and effectiveness as initial monotherapy for epileptic seizures and syndromes. Epilepsia 2006; 47: 1094-120. PubMed
  25. Perucca E, Tomson T. The pharmacological treatment of epilepsy in adults. Lancet Neurol. 2011 May;10(5):446-56. Review. PMID: 21511198 PubMed
  26. Sander JW and Bell GS. Reducing mortality: an important aim of epilepsy management. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2004; 75: 349-51. PubMed
  27. Birbeck GL, Hays RD, Cui X, et al. Seizure reduction and quality of life improvements in people with epilepsy. Epilepsia 2002; 43: 535-8. PubMed
  28. Nakken KO. Bør personer med epilepsi drive fysisk aktivitet?. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3051-3. PubMed
  29. Capovilla, G., Kaufman, K. R., Perucca, E., Moshé, S. L. and Arida, R. M. (2016), Epilepsy, seizures, physical exercise, and sports: A report from the ILAE Task Force on Sports and Epilepsy. Epilepsia, 57: 6–12. doi: 10.1111/epi.13261 DOI
  30. Krumholz A, Wiebe S, Gronseth GH, et al. Evidence-based guideline: Management of an unprovoked first seizure in adults. Neurology 2015; 84: 1705-13. doi:10.1212/WNL.0000000000001487 DOI
  31. Hauser WA, Rich SS, Lee JR, Annegers JF, Anderson VE. Risk of recurrent seizures after two unprovoked seizures. N Engl J Med 1998; 12: 429 - 34. PMID: 9459646 PubMed
  32. Nevitt SJ, Sudell M, Cividini S, et al. Antiepileptic drug monotherapy for epilepsy: a network meta-analysis of individual participant data. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Apr 1;4(4):CD011412. doi: 10.1002/14651858.CD011412.pub4. PMID: 35363878 PubMed
  33. Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Aaberg KM, Ramm-Pettersen A, Gerstner T et al. Epilepsi. Revidert 2016; Siden besøkt 27.8.2018. www.helsebiblioteket.no
  34. Bråthen G. Alkohol og epilepsi. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1536-8. PubMed
  35. Téllez-Zenteno JF, Dhar R, Wiebe S. Long-term seizure outcomes following epilepsy surgery: a systematic review and meta-analysis. Brain. 2005 May;128(Pt 5):1188-98. Epub 2005 Mar 9. PMID: 15758038. PubMed
  36. Panebianco M, Rigby A, Weston J, Marson AG. Vagus nerve stimulation for partial seizures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD002896. DOI: 10.1002/14651858.CD002896.pub2. DOI
  37. DeGiorgio CM, Soss J, Cook IA, et al. Randomized controlled trial of trigeminal nerve stimulation for drug-resistant epilepsy. Neurology 2013 Feb 26;80(9):786-91. doi:10.1212/WNL.0b013e318285c11a. DOI
  38. Kverneland M, Molteberg E, Haavardsholm KC, Pedersen S, Ramm-Pettersen A, Nakken KO. Dietary therapy for epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Sep 4;137(16). Review. English, Norwegian. PMID: 28871763 PubMed
  39. Cheuk DK, Wong V. Acupuncture for epilepsy. Cochrane Database Syst Rev. 2014 May 7;5:CD005062. Cochrane (DOI)
  40. Stockings E, Zagic D, Campbell G, et al. Evidence for cannabis and cannabinoids for epilepsy: a systematic review of controlled and observational evidence. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2018; Mar 6: pii: jnnp-2017-317168. pmid:29511052 PubMed
  41. Nakken KO, Brodtkorb E, Koht J. Epilepsi og rehabilitering. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 309-12. PubMed
  42. Kvan E, Narum S. P-piller med forlenget syklus - et fremskritt?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2202-3. Tidsskrift for Den norske legeforening
  43. Couldridge L, Kendall S, March A. A systemativ overview - a decade of research. The indormation and councelling needs of people with epilepsy. Seizure 2001; 10: 605-14. PubMed
  44. Smed A, Sahlholdt L, Olesen P. Psykosociale konsekvenser af epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166: 3922-4. PubMed
  45. Nakken KO, Taubøll E. Bone loss associated with use of antiepileptic drugs. Expert Opin Drug Saf 2010; 9: 561-71. PubMed
  46. Aurlien D, Olsen TR, Taubøll E, Gjerstad L, Lossius MI, Nakken KO. Sudden unexpected death in epilepsy (SUDEP).Tidsskr Nor Laegeforen. 2016; Jan 26;136(2) pmid:26813818 PubMed
  47. Ficker DM, So EL, Shen WK et al. Population-based study of the incidence of sudden unexplained death in epilepsy. Neurology 1998; 51: 1270 – 4. PMID 9818844
  48. Wolf P. Aktuelle problemer i epilepsibehandlingen. Ugeskr Læger 2004; 166: 3907. PubMed
  49. Christensen J, Vestergaard M, Mortensen PB, Sidenius P, Agerbo E. Epilepsy and risk of suicide: a population-based case-control study. Lancet Neurol 2007; 6: 693-8. PubMed
  50. Erdal J, Sabers A. Fertilitet, kontraception og graviditet hos patienter med epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166(44): 3925-9. PMID 15554203
  51. Viale L, Allotey J, Cheong-See F, et al. Epilepsy in pregnancy and reproductive outcomes: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2015; 386(10006): 1845-52. pmid:26318519 PubMed
  52. Nakken KO, Lillestølen KM, Taubøll E, Engelsen B, Brodtkorb E. Epilepsi og svangerskap - medikamentbruk, anfallskontroll og komplikasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2507-10. PubMed
  53. Bjørk MH, Veiby G, Reiter SC, et al. Depression and anxiety in women with epilepsy during pregnancy and after delivery: A prospective population-based cohort study on frequency, risk factors, medication, and prognosis. Epilepsia 2015; 56: 28-39. doi:10.1111/epi.12884 DOI
  54. Gaitatzis A and Sander JW. The mortality of epilepsy revisited. Epileptic Disord 2004; 6: 3-13. PMID 15075062.
  55. Gaitatzis A, Johnson AL, Chadwick DW, et al. Life expectancy in people with newly diagnosed epilepsy. Brain 2004; 127: 2427-32. PMID 15371287.
  56. Lossius MI, Hessen E, Mowinckel P, et al. Consequences of antiepileptic drug withdrawal: a randomized, double-blind study (Akershus Study). Epilepsia 2008; 49(3): 455-63. pmid:17888074 PubMed
Annonse
Annonse