Temporallappsepilepsi

Hva er temporallappsepilepsi?

Funksjonsforstyrrelsen i hjernen som utløser epileptiske anfall, kan ramme den ene eller begge hjernehalvdelen(e). Når begge hjernehalvdeler rammes, dreier det seg om et generaliserte epileptiske anfall. Hvis funksjonsforstyrrelsen begrenser seg til den ene hjernehalvdelen, så betegnes anfallet som fokalt (lokalisert).

Temporallappsepilepsi er den hyppigste formen for fokal epilepsi. En femtedel av pasientene har hatt langvarige feberkramper som barn. Temporallappene eller tinninglappene befinner seg fortil og på begge sider av storhjernen. I temporallappene håndterer hjernen blant annet hørsel, språk, noen hukommelsesfunksjoner og tolkning av synsinntrykk.

Ved temporallappsepilepsi foreligger det funksjonsforstyrrelser i hjernen som er begrenset til temporallappens område. Symptomene kan bestå i for eksempel uventede følelser (frykt, panikk, oppstemthet), deja vu-opplevelser, lukt- eller hørselssymptomer.

Under et anfall av temporallappsepilepsi kan bevisstheten være nedsatt. Da reagerer du ikke på omgivelsene, selv om du ser våken ut. Mange vil under anfallet foreta gjentatte bevegelser med leppene og hendene.

Det finnes mange årsaker til sykdommen, men ofte finner man ikke sykelige forandringer i hjernen som kan forklare tilstanden. Kjente årsaker inkluderer arrdannelse eller kalkavleiring i et område i temporallappen som kalles hippocampus, infeksiøs hjerne- eller hjernehinnebetennelse, arvelige faktorer, hjerneskader, hjerneslag, hjernesvulst, eller når kroppens eget immunsystem forårsaker betennelse i hjernen. 

Symptomer

Epileptiske anfall som utgår fra temporallappen, har et variert symptombilde som kan imitere en rekke andre sykdomstilstander. Pasientene kan være delvis bevisste under et anfall. Men de kan også tape oppmerksomheten rettet mot omgivelsene og miste bevisstheten. De husker ofte ikke hva som har skjedd. Bevissthetsnedsettelsen kan være vanskelig å oppdage for vitner.

Ulike kroppslige symptomer forekommer, eksempelvis kvalme, endringer i tarmfunksjon, blodtrykkssvingninger, rødming, hjertebank og liknende som kan lede tankene hen på en rekke kroppslige sykdommer eller panikkanfall.

Symptomene kan dessuten variere fra det ene anfallet til det andre og derved forvirre ytterligere. Nedsatt hukommelse eller andre mentale forstyrrelser under eller etter anfallene kan bidra til å vanskeliggjøre diagnosen ved at pasienten gjengir symptomene uklart.

Rundt én eller to av tjue pasienter opplever forvarsler som opptrer fra en halvtime til dager før anfallet begynner. Symptomene varierer fra for eksempel hodepine, konsentrasjonsvansker, til stemningssvingninger med irritabilitet, nedstemthet eller rastløshet. Slike forvarsler kalles prodromer.

En annen type forvarsel oppstår umiddelbart før et epilepsianfall hos noen av pasientene. Det dreier seg om symptomer som for eksempel ubehag i magen, en merkelig smak i munnen eller luktendringer eller andre sanseinntrykk. Andre opplever en følelse av grunnløs frykt eller en såkalt déjà-vu-opplevelse (en følelse av at det som hender har skjedd før). Disse symptomene kalles aura.

Ikke alle pasientene som har aura, husker dem. Aura er et lite epileptisk anfall i seg selv, der forstyrrelsen av hjernens elektriske aktivitet på dette tidspunktet ikke forårsaker synlige anfallssymptomer eller nedsatt bevissthet - det kommer etterpå. 

Typiske symptomer og tegn på et temporallappsanfall kan være stirring, å miste kontakten med omverden, gjentatte tygge- eller svelgebevegelser, smatting, plukkebevegelser eller andre unormale fingerbevegelser, eller unormale lydfornemmelser. Under anfallet er det viktig å ikke hindre, provosere eller korrigere vedkommende, fordi personen kan yte motstand. 

Et temporallappsanfall varer vanligvis fra ett til to minutter. Bare i sjeldne tilfeller går et temporallappsanfall over i et rent krampeanfall (generalisert anfall med tonisk-kloniske kramper).

Etter et temporallappsanfall kan du oppleve uttalt slitenhet og utmattelse, forvirring, ingen hukommelse for hva som har skjedd og forbigående vansker med å snakke.

Vær oppmerksom på at noen aktiviteter kan være farlige hvis du utfører dem når du er alene. Det gjelder blant annet svømming, bading, klatring, å arbeide i store høyder, å kjøre motorkjøretøy eller maskiner.

Diagnosen

Sykehistorien er avgjørende, og det er spesielt viktig å få frem symptomenes anfallsmønster. Legen trenger en detaljert beskrivelse av anfallene, gjerne fra et øyevitne, fordi mange pasienter med temporallappsepilepsi ikke husker anfallene. Sykehistorien kan mistolkes slik at legen ikke vurderer temporallappsepilepsi som en mulighet. Det hender derfor at diagnosen overses. Hvis du samtykker i det, vil et videoopptak av et anfall være til stor hjelp. 

Dersom legen mistenker at tilstanden skriver seg fra hjernen, vil du vanligvis bli henvist til en spesialist i nervesykdommer. Legen vil foreta en nevrologisk undersøkelse og sjekke reflekser, muskelspenning, muskelstyrke, følesans, gange, kroppsholdning, koordinasjon og balanse. Eventuelt vil legen også vurdere dine mentale funksjoner, vurderingsevne og hukommelse.

Blodprøver tas rutinemessig for å utelukke andre forklaringer eller tilstander som kan utløse anfall. Også en MR-undersøkelse av hjernen er del av standardutredningen. I tillegg er EEG en nødvendig undersøkelse. Den viser den elektriske aktiviteten i hjernen.

Personer med epilepsi har ofte endringer i hjernebølgemønsteret, selv om de i øyeblikket ikke har noe anfall. I andre tilfeller er man avhengig av at EEG-et er tatt under et anfall, for å fange opp de forbigående elektriske forandringene i hjernen. Nyere metoder som PET eller SPECT (bildeundersøkelse med radioaktive isotoper) kan også være aktuelle å utføre.

Behandling og prognose

Det finnes mange medisiner mot epilepsi (antiepileptika) som kan forsøkes. Om lag femti prosent av pasientene blir anfallsfrie med medikamentell behandling. Den andre halvparten oppnår ikke kontroll over anfallene med medisiner alene. 

I noen tilfeller kan tilstanden gå over av seg selv.

Cirka en tredjedel av pasientene opplever ingen bedring med medikamentell behandling. Dersom behandlingsforsøk med to til tre aktuelle antiepileptika i riktig dose, enten alene eller i kombinasjon, ikke fører til en tilstrekkelig bedring av anfallssituasjonen, bør andre former for behandling vurderes. Epilepsioperasjon er en type behandling som kan ha effekt ved temporallappsepilepsi som skyldes forkalkning av hippocampus, en liten bananformet del av hjernen i tinninglappen. 

Hvorfor er det viktig å vurdere epilepsikirurgi allerede på dette tidspunktet? Jo lenger en anfallssituasjon vedvarer ukontrollert, jo større er faren for negativ påvirkning av utviklingen (hos barn), psyken, læring, tenkning og sosiale funksjoner.  Det angis at to tredjedeler av operasjonene gjennomført hos pasienter med temporallappsepilepsi, gir et vellykket resultat i form av varig anfallsfrihet. 

Andre ikke-medikamentelle former for behandling som kan vurderes av spesialist, er ketogen diett eller nervestimuleringer.