Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Helseskader ved røyking

Høyt kolesterol (hyperlipidemi)

Høyt blodtrykk, veiviser

Type 2-diabetes, oversikt

Rusmisbruk, er jeg i faresonen?

Atrieflimmer og -flutter

Hjerneslag

Vil du vite mer

Hjerneslag, forebygging

Hjerneslag og -blødninger

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Slagtilfeller kan være milde, alvorlige og i verste fall dødelige. De fleste som får slag, er 60 år eller eldre, men yngre personer kan også få slag.

Et hjerneslag oppstår når blodtilførselen til en del av hjernen svekkes eller opphører. Området i hjernen som ikke får nok blod, blir ødelagt. Et hjerneslag skyldes en av to mekanismer: blodpropp/trombose (85 prosent), eller blødning (15 prosent).

En blodpropp vil stenge av, blokkere, en av hjernens arterier (pulsårer). Hjernevevet som forsynes av denne blodåren, dør, det oppstår et hjerneinfarkt. En hjerneblødning skyldes at det går hull på en blodåre, den sprekker, og det blør ut i hjernevevet. Avhengig av hvilken del og hvilket omfang av hjernen som har fått nedsatt blodtilførsel, kan et hjerneslag være alt fra svært mildt til svært alvorlig.

Et hjerneslag kan for eksempel gi problemer med

Nedsatt bevegelighet på grunn av lammelser

Svekket evne til å tenke, forstå eller kommunisere - det vil si snakke, lese eller skrive

Atferdsendringer og følelsesforstyrrelser, f.eks. depresjon

Hva er et hjerneslag?

Et hjerneslag kan opptre hos hvem som helst og i alle aldre, men det er vanligst blant eldre. Gjennomsnittsalder ved hjerneslag er over 70 år. Det finnes en rekke risikofaktorer for hjerneslag som det går an å behandle eller gjøre noe med:

 - er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag i alle aldersgrupper

 - økt risiko for hjerneslag, og økt risiko for høyt blodtrykk. Jo bedre regulering av diabetes og blodtrykk, desto mindre er den økte risikoen 

 - - frarådes sterkt på grunn av økt risiko for aterosklerose og slag. Passiv røyking synes også å være uheldig

 - medfører økt risiko for hjerneinfarkt. Det er derfor vanlig å behandle høyt kolesterol med medisiner hos pasienter som har hatt slag, eller har høy risiko for slag

 (hjerteflimmer) - gir betydelig økt risiko, spesielt etter fyllte 65 år

 eller såkalt "varsel"-slag. Betegnes på fagspråket TIA = transient ischemic attack

Har du noen av disse tilstandene, bør du snakke med legen din om hvordan risikoen din kan reduseres. 

Økt risiko for hjerneslag

Det er viktig at du kjenner til symptomene på TIA, ofte kalt et "drypp". Når du har et drypp, vil den ene siden eller et område av kroppen din kjennes nummen eller svak i en kort periode - ofte mindre enn ti minutter. I denne perioden kan du være ute av stand til å snakke, eller ordene som kommer ut er utydelige eller gale. Det kan også være synsforstyrrelser.

Siden disse symptomene ikke varer så lenge og ikke gir smerter, er det lett å ignorere et drypp. Men personer som har et drypp, har om lag ti ganger økt risiko for å få hjerneslag. Om du har hatt et drypp, eller har mistanke om det, bør du derfor straks ta kontakt med lege. Det anbefales innleggelse i sykehus for utredning, og for å starte forebyggende behandling mot hjerneslag, selv om symptomene er helt borte. 

Hvis et drypp varer lengre enn 15 minutter, kan det være et slag. Da bør du ringe legevakten eller 113 slik at du kommer raskt på sykehus.

Hva er et "drypp"?

Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt. 90% av alle slagpasienter har ett eller flere av følgende symptomer:

PRATE - utydelig tale, eller vanskeligheter med å finne ord

SMILE - lammelse i ansiktsnerven fører til skjevt smil

LØFTE - kraftsvekkelse i en arm viser sideforskjell når du løfter armene over hodet

Dersom det er unormale funn ved ett eller flere av PRATE - SMILE - LØFTE-symptomene, anbefales du/dere å ringe 113 for innleggelse.

PRATE - SMILE - LØFTE

Her er noen tiltak som du kan sette i verk for å redusere dine sjanser for å få hjerneslag, eller for å få unngå et nytt hjerneslag. De samme tiltakene reduserer også risikoen for å få hjerteinfarkt:

 ditt og få behandling hvis blodtrykket er for høyt ved gjentatte undesøkelser. Et forhøyet blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer og oppdages bare ved at du får målt blodtrykket.

 er regelmessig kontroll viktig! En god kontroll av diabetes vil forebygge skader på hjerte, nyrer, øyne og hjernen.

 du - så stopp! Få eventuelt hjelp fra fastlegen din til å slutte

 med mye frukt og grønnsaker, spis fisk flere ganger i uken, bruk oljer i stedet for hard margarin. Nøtter og linser er gode fettkilder. Reduser forbruket av sukker. Kontroller kolesterolverdien i blod. 

 regelmessig! Økt fysisk aktivitet er forbundet med redusert slagrisiko, og de fleste anbefaler derfor trening av moderat intensitet og som varer mer enn 30 minutter minimum 3 dager hver uke. 

Er du overvektig, anbefales vektreduksjon. Forskning tyder på at økt kroppsvekt og bukfett er direkte knyttet til økt slagrisiko. Hos overvektige kan vektreduksjon også redusere blodtrykket. 

 er knyttet til økt risiko for hjerneslag, både infarkter (blodpropp) og blødninger. Inntil to enheter med alkohol per dag for menn og en enhet for kvinner, er sannsynligvis ikke skadelig. 

 er forbundet med økt risiko for hjerneslag. Flere studier gir støtte for å vurdere behandling av pasienter med søvnapné, særlig de med samtidig overvekt og høyt blodtrykk.

Sunn livsførsel

Medisiner kan hjelpe til å hindre hjerneslag hos en del mennesker. Hvis du trenger noen av disse medisinene, vil fastlegen din kunne forordne det.

, og kosthold, mosjon og vekttap ikke gir kontroll over blodtrykket, kan det være at du bør bruke medisiner for å senke blodtrykket. Å redusere blodtrykket til personer som har for høyt blodtrykk, er den viktigste måten å forebygge hjerneslag.

Dersom du har høyt kolesterol, og mosjon og kosthold ikke klarer å senke kolesterolet, kan det også være at du bør bruke 

Dersom du har atrieflimmer, kan det være at du bør ta et 

Dersom du har hatt hjerneslag er det viktig å følge anbefalingene om medisiner som ble gitt ved utskrivelsen. 

Hjerneslag, forebygging: Økt risiko for hjerneslag

Vil du vite mer