Akutt blodpropp i benet

Hva er akutt arteriell insuffisiens?

Det kalles akutt arteriell insuffisiens når en pulsåre (arterie) i en arm eller fot plutselig går tett og helt eller delvis blokkerer blodstrømmen. Dette fører til oksygenmangel og eventuelt vevsdød i muskler, hud og nerver som normalt forsynes av denne pulsåren.

En blodåre går tett ved at det dannes en blodpropp lokalt inne i blodåren, for eksempel i låret. Da kalles tilstanden en trombose. Blodproppen kan også dannes et annet sted i kroppen - oftest i hjertet - hvorfra den løsner og flyter med blodet til den kiler seg fast i en mindre og trangere arterie. Da kalles tilstanden en emboli.

Typiske plager er smerter, nummenhet, svekket kraft og kald fot eller arm. Symptomene kan komme svært raskt i løpet av sekunder til få minutter, men de kan også utvikle seg mer gradvis i løpet av timer til dager. Huden blir blek og kald, og senere blålig i området som er uten blodforsyning. Jo raskere tilstanden oppstår, jo sterkere smerter. 

Forekomst

Akutt blodpropp i en fot er mye hyppigere enn i en arm. Totalt er det funnet at en slik tilstand opptrer med cirka 1,5 tilfeller per 10.000 personer per år. Oftest forekommer dette hos pasienter som har kjent hjerte- og karsykdom, og hyppigheten øker med økende alder.

Årsaker

Vanligvis er årsaken til at en pulsåre akutt tettes helt igjen, en blodpropp som kiler seg fast i blodåren. Oftest kommer en slik blodpropp (emboli) fra hjertet. Den fraktes med blodstrømmen til den til slutt setter seg fast i arterien i bekkenet eller lengre nede i benet.

En slik blodpropp kan også dannes lokalt i pulsåren i benet. Da betegnes tilstanden en trombose. En trombose utvikler seg over timer til dager og gir ikke så akutte symptomer som ved emboli.

• Blodpropper dannes lettere dersom man har en hjertesykdom, for eksempel flimmer av forkammer (atrieflimmer), eller utposinger på en eller flere pulsårer. Da dannes det bakevjer der blodet blir litt stillestående, slik at det kan dannes blodlevrer. Disse kan flyte med blodstrømmen inntil de kiler seg fast
• Ved åreforkalkning dannes det også lettere blodpropper. Veggen i en forkalket blodåre er litt skjør, og hvis det blir en sprekk i blodåreveggen, vil blodet kunne levre seg på dette stedet
• Blodpropper kan også dannes uten at man har en underliggende hjerte- og karsykdom. Ved uttørring og væskeunderskudd blir blodet mer tyktflytende, og det oppstår letter blodpropper. Ved kirurgiske inngrep, eller ved skader kan innsiden av blodåren skades slik at det dannes lokale blodlevrer (trombe). 

Behandling

Behandlingens hensikt er å gjenopprette best mulig blodsirkulasjon. Ved full tilstopping av en blodåre er det nødvendig med akuttbehandling for å unngå koldbrann, amputasjon eller i verste fall død.

Behandling før og under transport til sykehuset

Tilstanden er smertefull, og pasienten vil vanligvis på en morfinsprøyte for å dempe smertene. Det er viktig å unngå trykk mot det smertefulle benet, og benet bør ligge flatt eller henge ned under transporten. Ved lang transport må det avklares om pasienten skal starte behandling med blodfortynnende middel før avreise. Pasienten må holdes fastende.

Sykehusbehandling

Akutt arteriell insuffisiens fører til akutt innleggelse på sykehus. Behandlingen vil her bestå i at blodproppen fjernes kirurgisk, eller at det brukes blodpropp-oppløsende medisin direkte i blodåren (trombolyse). Ved kirurgi kan man "fiske" eller suge ut blodproppen, ev. kan blodproppen fjernes ved åpen kirurgi. 

Valget mellom kirurgi og trombolyse avgjøres individuelt. Noen ganger er det ingen vei utenom amputasjon for å forebygge koldbrann.

Forebyggende behandling

Du kan selv gjøre noe for å forebygge sykdommen, og det viktigste er å ikke røyke. Regelmessig mosjon bidrar også sterkt til å holde blodårene åpne, og det kan også føre til bedring av blodsirkulasjonen i føttene.

Prognose

Utfallet av tilstanden avhenger av rask behandling. Hurtig kirurgisk inngripen er nødvendig for å unngå en alvorlig situasjon der vev dør. Ved arteriell trombose kan det finnes små arterier som bringer blod forbi det trange partiet. Noen ganger kan disse karene utvide seg og bedre sirkulasjonen forbi det stengte karet i løpet av noen dager til uker.

5-25 prosent av tilfellene ender med amputasjon. Dødeligheten er cirka 15-20 prosent innen ett år etter den akutte episoden. Hos over halvparten skjer det på grunn av underliggende hjertesykdom.

Illustrasjoner