Aortainsuffisiens: Behandling

Hvis hjertemuskelen må arbeide med økt belastning over lang tid, vil den kunne vokse og bli større, på samme måte som musklene ellers i kroppen vokser når man trener med vekter. Til å begynne med gir dette bedre pumpeevne, men ved stadig økende lekkasje kan belastningen bli for stor. Dersom det er tegn til at hjertets pumpefunksjon avtar, er det på tide å bytte ut den skadde klaffen, eventuelt å gjøre en kirurgisk reparasjon av den gamle.

Du kan selv hjelpe til med å minske belastningen på hjertet ditt ved å unngå overdrevent saltinntak, samt å unngå stress og større fysiske anstrengelser når hjertet har begynt å vise tegn til sviktende funksjon.

Den eneste behandlingen som kan helbrede tilstanden, er en operasjon hvor det settes inn en ny ventil, eventuelt foretas en reparasjon av den skadde klaffen. 

Pasienter som får satt inn mekanisk ventil (ikke biologisk materiale) må bruke blodfortynnende medisiner resten av livet for å forebygge blodpropper.

Når man har kunstig klaff/ventil, er det en liten økning av risiko for å få infeksjon i klaffen, såkalt endokarditt. Den kunstige klaffen gjør at bakterier får bedre "fotfeste". Derfor må det tas forholdsregler ved noen inngrep som medfører økt mengde bakterier i blodet. Dette løses ved at det gis antibiotika som forebyggende behandling før operasjoner i tannkjøtt eller munnhule.

De senere årene er det blitt vanligere å utføre skiftet av aortaklaffen ved å føre et kateter inn til hjerteklaffen, særlig blant eldre personer med andre tilleggssykdommer. Den nye klaffen føres inn til hjertet i en sammenpresset form via pulsåren i låret. Når den nye klaffen står riktig på plass, festes den og foldes ut. Inngrepet kan utføres på bankende hjerte, uten bruk av hjerte-lunge-maskin.