Forsnevring i aortaklaffen, aortastenose

Hva er forsnevring i aortaklaffen (aortastenose)?

Aortaklaffen er hjerteklaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aorta). Den består normalt av tre "blader" som skal åpne seg når blodet strømmer ut fra hjertet, og som skal lukke seg og hindre blodet i å strømme tilbake til hjertet når hjertets pumpefase er over. Forsnevring i aortaklaffen, aortastenose, er en tilstand som hindrer blodstrømmen fra venstre hjertekammer og ut i aorta. Forsnevringen kan sitte i selve klaffen, under klaffen eller over klaffen. Å pumpe ut blod fra hjertet gjennom en trang aortaklaff, øker belastningen på hjertet. Med tiden kan det medføre overbelastning og skade på hjertemuskelen.

Forsnevring i aortaklaffen er den hyppigste av de ikke-medfødte klaffesykdommene. Tilstanden er vanligst etter 70 år, og den er 3-4 ganger hyppigere hos menn. I den såkalte Tromsø-studien var forekomsten 1,3% i aldersgruppen 60-69 år, 3,9% i aldersgrupen 70-79 år og 9,8% i aldersgruppen 80-89 år. 

Årsaker

En forsnevring av aortaklaffen som oppdages før 50 års alder skyldes som regel en medfødt 2-bladet aortaklaff (normalt er den 3-bladet). I aldersgruppen 50-70 år er fortsatt en stor andel forårsaket av 2-bladet klaff, men de som får sykdommen etter fylte 70 år har som regel en normal 3-bladet klaff. De får sykdommen på grunn av alders- og belastningsforandringer i klaffen. Giktfeber (betennelser i ledd og hjerte etter streptokokk halsbetennelse) var tidligere en vanlig årsak, men dette er nå svært sjelden.

Diagnostikk

Vanligvis tar det lang tid før tilstanden gir symptomer. De hyppigste symptomene som oppstår etterhvert er tungpust, brystsmerter, svimmelhet og besvimelse, spesielt ved anstrengelse. 

Ved legeundersøkelsen høres en bilyd over hjertet (en lyd som normalt ikke skal være tilstede). Lyden er også ofte hørbar over pulsårene på halsen. Bilyden er som regel ganske sterk, og den er ofte lett for legen å gjenkjenne. Denne lyden vil også være hørbar hos pasienter som ikke har noen symptomer fra sykdommen.

Behandling

Den eneste behandlingen som kan helbrede aortastenose, er kirurgisk behandling med innsetting av ny klaff. Det har vært vanlig å vente til pasienten får symptomer før operasjon blir anbefalt. Det mest ideelle tidspunktet er "like før" symptomer melder seg. Dette kan man få til ved at alle som får denne diagnosen kommer inn i et grundig kontrollprogram hvor man med regelmessige undersøkelser med ekkokardiografi fastsetter operasjonstidspunktet.

Etter hvert er det kommet forskning som viser at det også kan være nyttig å operere pasienter med høygradig forsnevring men som ikke har symptomer. Anbefalingene om operasjon baseres i slike tilfeller på målinger av blodstrømmen over aortaklaffen og hjertets pumpeevne, og på påvisning av tegn til hjertesvikt i blodprøve. 

Det finnes to måter å operere tilstanden på. Den tradisjonelle måten er åpen operasjon hvor kirurgen skaffer seg tilgang til hjertet ved å åpne brystkassen gjennom brystbenet (SAVR = surgical aortic valve replacement). Alternativet er å sette inn ny aortaklaff ved kateterbasert aortaklaffoperasjon (TAVI = transcatheter aortic valve implantation).

Katetermetoden har blitt mer aktuell de siste årene. Fordelen er at inngrepet er mindre omfattende og mindre belastende for kroppen, og rehabiliteringstiden er kortere. Den første tiden ble TAVI kun brukt hos pasienter hvor man vurderte at helsetilstanden var for dårlig til å tåle en åpen operasjon.  Etter hvert som metoden er bedret brukes den nå også hos pasienter med mindre operasjonsrisiko. Valget av metode gjøres individuelt i samarbeid mellom hjerteleger og pasient. 

Røykere som får aortastenose, bør absolutt slutte å røyke. Et sunt kosthold kan sannsynligvis også bidra til å bremse utviklingen av sykdommen.

Langtidsutsikter

Tilstanden oppdages ofte ved tilfeldig funn av bilyd eller på grunn av symptomer.

De typiske symptomene er svimmelhet eller besvimelse, tung pust ved anstrengelse og brystsmerter. Ubehandlet vil tilstanden kunne utvikle seg til hjertesvikt i løpet av noen få år. Hjertesvikt kan utvikles plutselig eller gradvis. 

Hvis man får stilt diagnosen tidlig - før symptomene setter inn - kan man operere før klaffefeilen får gjort skade på hjertet. Etter en slik operasjon blir man frisk, og gjenværende levetid er omtrent like lang som for jevnaldrende personer. Risikoen for komplikasjoner under operasjonen er i våre dager liten. Inngrepet er imidlertid stort og ikke helt uten risiko. For pasienter som man frykter ikke vil tåle en åpen operasjon benyttes TAVI - det vil si innsetting av ny klaff som føres inn til hjertet ved bruk av kateter via lysken.