Alkohol og hjerte- og karsykdom

Forebygger alkohol hjerte- og karsykdom?

Det er vist en mulig, men ingen sikkert dokumentert sammenheng, mellom moderat alkoholforbruk og redusert risiko for hjerte-kar sykdom. Sammenhengen mellom moderat alkoholforbruk og redusert total dødelighet er enda mer tvilsom. I beste fall er moderat alkoholkonsum en meget risikabel måte å forebygge hjertesykdom på.

Studiene som antyder at alkohol kan ha en forebyggende effekt, er alle såkalte observasjonsstudier. Det vil si man har fulgt en befolkning (populasjon) over mange år og sett hvordan det går med dem. Man deler befolkningen inn i grupper, f.eks. i forhold til deres alkoholvaner: De som ikke drikker, de som drikker lite, de som drikker moderat og de som drikker mye. Så ser man om det er noen forskjeller mellom gruppene når det gjelder å få hjerte- og karsykdom. Studiene antyder at de som har et moderat jevnt forbruk av alkohol (dvs. 1-3 alkoholenheter per dag - en liten flaske øl, et glass vin eller en drink), har lavere forekomst av hjerte- og karsykdom.

Dette er ikke noe bevis for at det er alkoholen som har æren for færre sykdomstilfeller. Kanskje er det slik at de som jevnlig nyter alkohol, allerede i utgangspunktet er friskere enn dem som drikker lite eller ingenting. Kanskje er det økt forekomst av andre risikofaktorer hos dem som ikke drikker. Kanskje er det andre gunstige faktorer knyttet til livsstilen hos dem som drikker jevnlig. Vi mangler den typen studier (randomiserte, kontrollerte studier) som kan fortelle oss med større sikkerhet om det er alkoholen som er gunstig, eller om det er andre forhold. 

Alkoholen har skadelige virkninger

Høyt alkoholinntak er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hjerneslag. Høyt alkoholforbruk bidrar til utvikling av høyt blodtrykk (hypertensjon) og dermed til hypertensjonsrelaterte organskader på hjerte, hjerne, og nyrer. En norsk kunnskapsoppsummering fant økt risiko for hjerneslag, hypertensjon og hjerteflimmer ved inntak av alkohol, og risikoen økte med økende inntak

Høyt alkoholforbruk er også forbundet med andre negative helseeffekter, som for eksempel økt risiko for visse kreftsykdommer, ulykker og vold. 

Jo høyere alkoholforbruk, jo høyere risiko for skadelige effekter.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler at gjennomsnittlig forbruk bør være begrenset til 10 g per dag for kvinner og 20 g for menn. 1 alkoholenhet inneholder ca. 12 g alkohol som tilsvarer 33 cl pils/12 cl vin/4 cl sprit. Videre anbefales fra retningslinjen at personer med økt hjerte- og karrisiko bør informeres om at såpass lavt konsum betyr at alkohol bare bør serveres og nytes ved begrensede anledninger og i moderate mengder. Sterkere former for alkohol (hetvin, brennevin) vil lett kunne medføre at de anbefalte mengder overskrides, og bør derfor særlig begrenses.  

I Helsedirektoratets kostråd er det anbefalt at man skal drikke minst mulig alkohol for helsens skyld. Barn, ungdom og gravide bør avstå helt fra alkohol.

Finnes risikofritt alkoholforbruk?

Noen lurer på hvor grensen går for hva som kan kalles risikofritt alkoholforbruk. I Norge er det ikke satt slike grenser fordi:

• En hvilken som helst grense vil være vilkårlig
• Evnen til å tåle alkohol vil variere sterkt ikke bare i forhold til kjønn, men også alder og mange andre faktorer
• En grense vil signalisere at de som drikker mindre enn denne grensen ikke vil ha noen risiko for helseskade. Dette er ikke i overenstemmelse med forskningen

Derfor bør heller ikke rådene i den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av hjerte- og kar sykdom (nevnt over) tolkes som at det er risikofritt å drikke denne mengden daglig.

Flere med alkoholavhengighet?

Hva ville skje dersom man begynte å anbefale ikke-drikkere å ta et glass vin om dagen? Erfaringer fra andre land viser at antall storforbrukere i en befolkning øker med 10 prosent hvis gjennomsnittsforbruket øker med 15 g per uke (tilsvarende én drink). Det ville gi flere dødsfall på grunn av alkoholavhengighet enn man ville redde fra hjerte- og karsykdom.

Tiden er derfor ikke inne til å anbefale alkohol som forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdommer.