Giktfeber, revmatisk feber

Hva er giktfeber?

Giktfeber eller revmatisk feber (febris rheumatica) er en immunologisk reaksjon i kroppen som kommer i etterkant av en halsinfeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker. Sykdommen innebærer en diffus betennelsessykdom i ledd, hjerte, blodkar, sentralnervesystemet og huden. De dominerende symptomene er leddbetennelser, hjertebetennelse, knuter i underhuden, utslett og Sydenhams korea.

Selv om den akutte sykdommen kan forårsake betydelig sykelighet og også død, så er det langtidsskadene på hjerteklaffene som utgjør den store belastningen - revmatisk hjertesykdom med ødelagte hjerteklaffer. Denne tilstanden skyldes oftest summen av skader fra gjentatte episoder med akutt giktfeber. Mitralklaffesvikt og mitralstenose er de hyppigste hjerteskadene, men andre klaffeskader kan også forekomme.

Forekomst

Etter som levestandarden er blitt bedre, er akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom blitt svært sjelden i utviklede land. Behandling med antibiotika har også bidratt til å begrense omfanget av sykdommene, men betyr mindre enn velstandsøkningen.

Akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom forekommer i dag i alle WHO-regioner. Ifølge WHO har ca 30 millioner mennesker revmatisk hjertesykdom. Flest tilfeller finnes i afrikanske land sør for Sahara, i India, Kina og på noen Stillehavsøyer. 305.000 dødsfall per år tilskrives akutt giktfeber eller revmatisk hjertesykdom.

Akutt giktfeber er sjelden blant de yngste barna. Den første episoden med giktfeber er vanligst like før puberteten, og er sjelden blant voksne eldre enn 35 år. Tilbakevendende episoder er særlig hyppige blant tenåringer og i tidlig voksenalder.

Årsak

Giktfeber opptrer etter en forutgående halsbetennelse. Tegn til giktfeber kommer vanligvis 2-3 uker etter halsinfeksjon med streptokokker. Den fremherskende hypotesen er at giktfeber oppstår som følge av en autoimmun prosess utløst av halsinfeksjon med gruppe A streptokokker. Kroppen danner antistoffer som i tillegg til å drepe streptokokker, også fører til betennelse i ulike kroppsvev. 

Betennelse i hjertet er det alvorligste utslaget av sykdommen. Mitralklaffen, klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer, angripes i 75-80 prosent av tilfellene, aortaklaffen hos 30 prosent.

Symptomer

Betennelse i hjertet. Er tilstede hos 80-90 prosent. Kan arte seg som brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt.

Leddbetennelse. Opptrer hos 2/3 av pasientene og kommer 2-4 uker etter streptokokkinfeksjon. Varer 1-5 uker og tilheler vanligvis helt. Leddbetennelsen flytter seg gjerne fra ledd til ledd, ofte varer betennelsen i det enkelte ledd bare noen få dager, for så å spre seg til neste ledd.

Utslett (erythema marginatum). Kløende utslett med skarp avgrensning mot periferien og mer diffus avgrensning mot sentrum. Utslettet kan komme og gå.

Knuter i underhuden. Er en forholdsvis uvanlig følge av giktfeber hos voksne, men er vanligere hos barn. Vedvarer i dager og uker, og kan komme tilbake.

Sydenhams korea (St. Veitsdans). Kan i noen tilfeller være det eneste utslaget av giktfeber. Dette rammer 10-40 prosent. Sydenhams korea er hyppigere hos jenter og ses sjelden hos voksne. Det oppstår brå, tilfeldige og ufrivillige bevegelser og muskelsvekkelse. Ledsages ofte av følelsesmessige forstyrrelser. Tilstanden er skremmende, men går nesten alltid over av seg selv.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut i fra forekomst av flere av ovenstående symptomer eller tegn (Jones kriteriene), forhøyet blodsenkning (SR) og CRP, og laboratoriemessig påvisning av pågående eller nylig infeksjon med gruppe A streptokokker.

Senere i forløpet er ekkokardiografi en avgjørende undersøkelse for å diagnostisere eventuelle klaffefeil.

Behandling

Det er vanlig å behandle med en penicillin-kur for å utrydde streptokokkene fra halsen. I tillegg brukes betennelsesdempende medisiner mot leddplager, og i noen tilfeller kortison for om mulig å dempe betennelsen i hjertet.

Dersom man har hatt giktfeber en gang, er risikoen sterkt økt for at nye streptokkinfeksjoner kan føre til ny oppblomstring av giktfeber. Ved gjentatte episoder med giktfeber øker også faren for alvorlig hjertesykdom. Derfor er det vanlig at barn med giktfeber, og alle som har hatt giktfeber med påvist sykdom i hjertet, anbefales forebyggende behandling med penicillin i flere år etter første giktfeber-episode.

Prognose

Første episode av giktfeber kan vare i uker til måneder. Leddlidelsen går nesten alltid over. Hjertebetennelsen kan føre til varige klaffefeil. Sykdommen er forbundet med økt dødelighet både i den akutte fasen (myokarditt) og i etterkant (klaffefeil).

Den umiddelbare dødelighet er 1-2 prosent. Pasienter som får skader på hjerteklaffene, har også økt risiko for alvorlige komplikasjoner fra hjertet senere. Noen vil ha behov for å få operert inn nye hjerteklaffer.