Hjertemuskelbetennelse (myokarditt)

Hva er hjertemuskelbetennelse?

Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) er definert som en betennelse i hjertemuskulaturen. Betennelsen kan skyldes virus eller bakterier, giftstoffer (toksiner) eller autoimmune reaksjoner. Sistnevnte innebærer at kroppen utvikler antistoffer som angriper hjertemuskulaturen. Tilstanden fører til nedsatt funksjon av hjertet, i de fleste tilfellene en forbigående nedsatt funksjon.

Hjertemuskelbetennelse er ingen hyppig sykdom, men milde varianter blir ikke alltid oppdaget og er sannsynligvis hyppigere enn tidligere antatt. Nøyaktige opplysninger om forekomsten mangler av den grunn. Hjertemuskelbetennelse er en av de hyppigste årsakene til plutselig død hos unge mennesker uten kjent sykdom.

Hjertemuskelbetennelse, årsaker

Bare i sjeldne tilfeller skyldes en myokarditt en infeksjon i hjertemuskelen. I de fleste tilfeller foreligger en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon andre steder i kroppen. Infeksjonssykdommen medfører at kroppen danner antistoffer mot den inntrengende mikroorganismen, og det er ofte disse antistoffene som angriper hjertemuskelen.

Virusinfeksjoner er den hyppigste underliggende årsaken. Dersom virusinfeksjonen ikke forsvinner raskt, kan kroppen starte å produsere antistoffer for å uskadeliggjøre viruset. I noen tilfeller fører dette til en vedvarende immunreaksjon etter at virusinfeksjonen er over. Betennelsen fortsetter lenger enn det som er hensiktsmessig. Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun.

Bakterier kan også i sjeldne tilfeller føre til myokarditt. Borreliabakterien er an av flere bakterier som kan gi slik infeksjon.

I land hvor befolkningen er i dårlig ernærings- og helsetilstand, kan man også få myokarditt i forbindelse med bakterieinfeksjoner eller parasitter, samt at revmatisk feber kan være en årsak. I Sør- og Mellom-Amerika er en parasittinfeksjon (Chagas sykdom) den hyppigste årsaken til myokarditt.

Betennelsen i hjertet kan gi et sykdomsbilde som varierer fra akutt hjertesvikt til knapt merkbar sykdom - og heldigvis er tilfellene med lite sykdomsplager de hyppigste. Foruten akutt pumpesvikt kan sykdommen også føre til alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet.

Akutt hjertemuskelbetennelse går oftest helt over, men i noen tilfeller går den over i en kronisk fase selv etter at utløsende faktorer er borte. Kronisk hjertemuskelbetennelse kan føre til et utvidet og slapt hjerte (dilatert kardiomyopati), hvor pasienten gradvis, over flere år, utvikler økende symptomer på hjertesvikt.

Hjertemuskelbetennelse, symptomer og tegn

Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. De typiske symptomene i akutt fase er brystsmerter og tyngre pust enn vanlig. Men det kan også forekomme rask sykdomsutvikling med akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død.

I mange tilfeller er sykdommen så lite uttalt at den forløper uten symptomer. Symptomene kan også dukke opp flere dager til uker etter start av akutt febersykdom eller luftveisinfeksjon.

Hjertemuskelbetennelse kan også gi sterke brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen.

Akutt hjertemuskelbetennelse bør mistenkes hos yngre, spesielt menn, som uten noen sikker forklaring får hjertesvikt, hjerteinfarkt eller hjerterytmeforstyrrelser. 

Hjertemuskelbetennelse, diagnose

Sykehistorien kan noen ganger gi mistanke om tilstanden. Ved legeundersøkelsen kan det finnes klassiske hjertesvikttegn som tung pust, struttende blodårer på halsen og vann på lungene.

Skade av hjertemuskelcellene gir økning i visse blodprøver (troponin) som også er forhøyet ved hjerteinfarkt. Forskjellen er at ved hjertemuskelbetennelse holder disse blodprøvene seg forhøyet lenger. Virus- og bakterieprøver kan stadfeste om pasienten nylig har hatt eller har en virus- eller bakterieinfeksjon. EKG viser ofte forbigående forandringer. Livstruende rytmeforstyrrelser kan opptre både sent og tidlig i forløpet.

Ekkokardiografi vil umiddelbart avklare alvorlighetsgraden og måler hjertets pumpefunksjon. Det kan være aktuelt å gjøre akutt hjertekateterisering (kontrastundersøkelse av kransårene til hjertet) for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger infarkt eller angina. MR er nyttig ved myokarditt for å påvise vevsskader og bindevevsdannelse. 

I unntakstilfeller er det behov for å bekrefte diagnosen ved å ta en vevsprøve (biopsi) av hjertemuskelen. Ulempen er at betennelsesforandringene kan være flekkvise i hjertet, og det er ikke sikkert at prøven er tatt fra betent vev. Slik prøvetaking er heller ikke helt ufarlig.

Hjertemuskelbetennelse, behandling

Målet med behandlingen er å stabilisere hjertet og eventuelt begrense betennelsen.

Lette former krever ingen behandling, og pasienten observeres kun med såkalt hjerteovervåkning. Dette er også det hyppigste forløpet.

Pasienter med uttalt hjertemuskelbetennelse og hjertesvikt blir utredet grundig og behandlet intenst med medisiner mot hjertesvikt. Immunhemmende behandling er aktuell hos noen pasienter hvor forløpet er langvarig og vevsprøve har vist at det foregår en vedvarende betennelse i hjertemuskelen. Pacemakerbehandling eller innleggelse av automatisk hjertestarter kan også komme på tale. Hjertetransplantasjon kan være aktuelt i uttalte tilfeller der man ikke kommer til målet med medisinsk behandling.

Hjertemuskelbetennelse, prognose

Det store flertallet blir frisk og uten varige skader på hjertet. Men hjertemuskelbetennelse kan være en alvorlig tilstand. Fordi sykdommen i mange tilfeller ikke blir oppdaget, er det ikke kjent hvor ofte den går over til en tilstand med svekket hjerte (dilatert kardiomyopati).

Hos pasienter med alvorlig hjertemuskelbetennelse kan sykdommen være dødelig.

Muligheten for at det kan foreligge en hjertemuskelbetennelse i forbindelse med en virusinfeksjon, er en av flere grunner til at man ikke skal trene eller belaste kroppen hardt når man ikke er frisk.