Informasjon

Lymfødem

Dette dokumentet inneholder informasjon fra Skandinavisk Forum for Lymfologi. Du finner en detaljert gjennomgang av årsak, inndeling og behandling.

Hopp til innhold

Lymfesystemet

Lymfesystemet er et transportsystem som jobber sammen med blodomløpet i kroppen. Blodomløpet er et lukket kretsløp og består av arterier og vener. Det kan sammenlignes med et forgrenet rørsystem, der hjertet er motoren. De store arteriene som er vanskelig å trenge igjennom, fører blodet ut til kroppens organer. Der forgrener de seg utover, blir stadig mindre og mer gjennomtrengelige blodkar (kapillær-hårrørsårer). Arteriene tilfører kroppens organer næring og oksygenrikt blod. Kapillærene slipper lett blodet igjennom på grunn av blodtrykket i arteriesiden: ved hjelp av proteintrykket på venesiden kommer 90 % av slaggstoffene inn i venesystemet og transporteres bort. De resterende 10 % er lymfepliktige, dvs større proteinmolekyler blir transportert via lymfesystemet. Disse 10 % ene utgjør ca 2-3 liter pr dag. Lymfesystemet starter blindt i vevet – små lymfekar som, igjen via trykk, åpner og lukker seg. Når væsken er kommet inn i lymfesystemet blir den transportert videre til større og større lymfeårer ved hjelp av klaffer inne i årene. I venstre venevinkel tømmes ¾ av lymfevæsken, fra ben indre organer – og resten av venstre side. I høyre venevinkel tømmes hals, hodet og høyre brystkasse (thorax). I store trekk følger de større lymfeårer, kollektorer, venesystemet. Både venesystemet og lymfesystemet blir hovedsakelig styrt av kroppens bevegelser, muskelpumpen og respirasjon. Væsken i lymfeårene går videre til lymfeknutene som har en filtrerende og regulerende funksjon. Vi har ca 600 lymfeknuter i kroppen og lymfesystemet har en stor funksjon i forbindelse med immunforsvaret.

Skader på lymfesystemet gjør at væske og store proteiner (albumin) blir liggende igjen i vevet(interstitiet). I utgangspunktet hoper det seg opp med væske sammen med proteiner og blir denne stående i vevet over tid, gjøres væsken om til vev. Dette er et lymfødem og er en kronisk lidelse.

Det finnes flere mulige årsaker til at lymfesystemet blir svekket (lymfatisk insuffisiens).

To av hovedårsakene er

Primært lymfødem er en medfødt genetisk misdannelse i lymfeåresystemet uten underliggende årsak (lymfangiodysplasier). Primært lymfødem er nesten alltid lokalisert i bena, ofte bare til den ene ekstremiteten.

De vanligste former for primært lymfødem er:

  • Medfødt lymfødem (Milroys sykdom) som viser seg i spedbarnsalderen, ca 6 %
  • Lymphoedema praecox (Meiges syndrom) som vanligvis debuterer i puberteten, ca 70%
  • Lymphoedema tardum (tardivt = sen) som viser seg etter 35 års alderen, ca 20 %
  • Sjeldnere former: Klippel- Trènaunay- Weber`s sykdom, Turners syndrom, Aagenæs- Sharps syndrom.

Sekundært lymfødem oppstår ved en direkte skade på lymfesystemet og utgjør ca 70 % av tilfellene av lymfødem i Norge. Det opptrer som hyppigst etter kirurgi kombinert med strålebehandling ved kreftbehandling. Med lymfestrømmen føres kreftcellene til de regionale lymfeknutestasjoner og til blodbanen. Ved kirurgi blir svulsten og det omkringliggende vevet fjernet. Under en operasjon kan en ikke unngå å skjære over lymfekapillærer og større samleårer. Lymfekapillær nydannes, men de store samleårene vokser ikke ut igjen. Fjernes lymfeknuter, blir skadene mer omfattende og væsken hoper seg opp i vevet. Ved etterbehandling med stråleterapi i tillegg, kan det denne bestrålingen etterfølges av forandringer med fibrotisering( radiogen fibrose) og arrdanning i stråleområdet.

Kronisk lymfødem starter oftest etter en latensperiode på måneder og år. Latensperioden kan være svært lang, helt opptil 20 år etter en operasjon.