Diabetes type 1: Behandling

Kosthold

Personer med diabetes oppfordres til å ha et sunt kosthold i likhet med de kostråd som gis til befolkningen forøvrig. Det innebærer høyere inntak av umettet fett (plantefett, fisk) og mindre mettet fett (kjøtt). Inntaket av melk, finere bakevarer, poteter og sukker bør reduseres og erstattes med grovere kornprodukter med høyt innhold av kostfiber. Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del av innholdet, bør unngås i den daglige kosten. Grønnsaker kan spises fritt. Kunstige søtningsmidler kan brukes fritt. Forsiktig søtning med vanlig sukker går også greit.

Mosjon

Moderat fysisk aktivitet kan redusere blodsukkernivået, men intens (anaerob) trening kan heve blodsukkernivået. Dette er fordi intens aktivitet frigjør mye av kroppens egne "reservelager" av sukker, og det kreves ekstra insulin om dette sukkeret skal kunne tas i bruk av kroppen. Dosering av insulin vil være avhengig av intensitet og varighet av trening, og av måltidenes sammensetning og størrelse. Lær om dette ved å måle før og etter trening. Effekten av trening kan sitte i noen timer, og hyppig blodsukkermåling er fornuftig inntil du får erfaring med kroppens behov i denne situasjonen. Husk å ha følingsmat (raske karbohydrater) lett tilgjengelig. 

Insulinbehandling

Ved oppstart av insulinbehandling vil kroppens egen insulinproduksjon ofte ta seg noe opp igjen. I denne fasen er det nok med små doser tilført insulin og blodsukkerkontrollen er god selv uten nøyaktig diabetisk kosthold. Bedringsfasen kan vare i uker, måneder eller år, og vil avløses av nesten total insulinmangel, noe som vil kreve høye tilførte insulindoser. Målet med insulinbehandlingen er å oppnå passende insulinnivåer gjennom hele døgnet, det vil si høye insulinnivå like etter måltidene og lavere nivå mellom måltidene og om natten.

Avanserte insulinpumper og sensorbaserte blodsukkermålere gjør hverdagen enklere for mange med diabetes. 

En insulinpumpe er et batteridrevet lite apparat som stilles inn for å avgi insulin i små doser hver time gjennom hele døgnet, ut fra behovet ditt. Hver gang du spiser, eller har et høyt blodsukker, må du i tillegg sette en dose insulin ved å trykke på pumpen. Behandling med insulinpumpe gir et bedre langtidsblodsukker, bedre livskvalitet og færre langtidskomplikasjoner for de med type 1-diabetes.

En kontinuerlig vevsglukosemåler er et alternativ til å måle blodsukkeret med blodsukkerapparat der du stikker deg i fingeren. Systemet kalles også CGM - continuous glucose monitoring. Dette hjelpemidlet består av en liten sensor med en nål som stikkes under huden og som måler glukoseverdien i vevet hvert femte minutt, og sender verdien over til en mottaker. Verdiene kan leses av med en avleser på insulinpumpen eller mobiltelefonen.

Det finnes også utstyr som kombinerer insulinpumpe og vevsglukosemålinger. Denne kombinasjonspumpen frigjør automatisk insulin for å korrigere blodsukkeret når det stiger eller stoppe tilførselen av insulin når blodsukkeret synker. Et slikt kombinasjonsutstyr, kunstig bukspyttkjertel, gir et mer stabilt blodsukker.

Per 2020 bruker 82 prosent av barn og ungdommer med diabetes type insulinpumpe, 93 prosent bruker kontinuerlig vevsglukosemåling. Blant personer over 18 år var det 33 prosent som brukte insulinpumpe og 67 prosent som brukte kontinuerlig glukosemonitor.

Du kan lese mer om insulinbehandling her og om sensorbaserte systemer her .

Animasjon av insulinbehandling