Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Brystkreft, en oversikt

Prostatakreft

Lungekreft

Lymfekreft

Beinbetennelse (osteomyelitt)

Vil du vite mer

Scintigrafi av skjelettet

Undersøkelser

Hormoner og næring

NHI.no

Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet. Disse stoffene er laget slik at de først og fremst konsentreres i de organene i kroppen man ønsker å undersøke (f.eks. skjelettet). Dette kan ta noe tid, slik at det er ventetid mellom innsprøytingen av isotopene og bildeopptaket. Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene (gammakamera), dannes det et bilde - et scintigram. Bildet er en samling punkter og gir ikke noen presis fremstilling av de organene som studeres, men informasjonen kan være til stor nytte for å løse ditt medisinske problem.

Hva er scintigrafi?

Ved skjelettscintigrafi brukes et radioaktivt merket kjemisk stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp av kroppens bein. Ekstra store konsentrasjoner av disse isotopene vil finnes i beinområder med økt blodtilførsel og høy aktivitet i forbindelse med nedbryting og oppbygging av bein. Dette vil være områder hvor det foreligger en sykdom eller en skade. Testen anvendes særlig til påvisning og oppfølging av kreftspredning til skjelettet (skjelettmetastaser). Særlig 

Skjelettscintigrafi kan påvise sykelige forandringer opptil 6-12 måneder før de synes på røntgen. Testen brukes også i diagnostikken av en lang rekke andre tilstander. Den kan også brukes til å tidfeste og synliggjøre reparasjonen av skader og betennelsesreaksjonen ved infeksjoner. Ved en normal undersøkelse er de radioaktive stoffene jevnt fordelt i skjelettet og det finnes ikke områder eller flekker med store konsentrasjoner.

 er en ny undersøkelse som ofte erstatter skjelettscintigrafi.

Hva er skjelettscintigrafi?

Ofte gjøres undersøkelsen for å påvise kreftspredning (metastaser) eller for å følge utviklingen av kreftspredning. Det er viktig i stadieinndelingen av kreftsykdommer og dermed også avgjørende for valg av behandling. Undersøkelsen brukes også i utredningen av uklare beinsmerter og for å klargjøre om en sykdom i beinet ett sted også kan finnes andre steder. Andre indikasjoner kan være diagnostikk av svulster i beinet, leddbetennelser, beinbetennelse (

), unormal tilheling av beinbrudd, betennelser i beinhinnen, beinbrudd med sammenfall av virvler i ryggen, idrettsskader - særlig såkalte stressbrudd eller overbelastningsbrudd, ved mistanke om beinbrudd selv om røntgen er normalt, ved uklare hoftesmerter hos barn, ved mistanke om mishandling av barn, o.a.

Indikasjoner

Et beinsøkende radioaktivt merket stoff (et fosfat) brukes i bildefremstillingen av skjelettet. Dette stoffet sprøytes inn i blodåren, f.eks. i armen. Etter en venteperiode på ca. 2,5 timer der stoffet konsentreres i beinvevet, gjøres det klart for bildeopptak. I ventetiden oppfordres du til å drikke 4-6 glass med vann. Før bildeopptaket starter, blir du bedt om å tømme urinblæren, fordi det ellers kan maskere forandringer i bekkenet. Selve scanningen tar 30-60 minutter. Du må ligge stille under opptaket slik at man kan foreta helkroppsundersøkelse. Klarer du ikke å ligge stille så lenge, kan man ta flere enkeltbilder i stedet. Det kan være nødvendig med "nærbilder" eller spesielle vinklinger på bilder for å klargjøre funn.

Unormal aktivitet som økt blodstrøm til ben eller økt nedbryting eller oppbygging av beinvev, konsentrerer det radioaktive stoffet i større eller mindre grad enn det normalt bein gjør. Ved mistanke om beinbetennelse (osteomyelitt) tas bilder under innsprøytingen av stoffet, fordi man da får fremstilt blodforsyningen til beinet.

Undersøkelsen

Testen er bedre til å fange opp forandringer i skjelettet hos barn enn hos voksne. Tidlig beinsykdom og tilheling påvises ved skjelettscintigrafi lenge før de er synlige på røntgen. Ved 

 kan forandringer påvises allerede etter 2-3 dager, mens det kan ta 10-14 dager før røntgen viser forandringer. Testen er følsom (sensitiv) og viser sykelige forandringer, men den er lite spesifikk og kan ofte ikke gi svar på hva som er galt. Det vil da være nødvendig med andre undersøkelser som røntgen, CT, MR eller PET.

Hvor god er undersøkelsen?

Det kreves ingen forberedelser før undersøkelsen. Du kan være oppegående i venteperioden etter at sprøyten er satt. Du bør drikke rikelig og du bør late vannet før undersøkelsen.

Pasientforberedelser

Johns Hopkins Medicine. Bone scan. Accessed July 12, 2019. 

Koo PJ, Crawford ED. (18)F-NaF PET/CT and (11)C-Choline PET/CT for the initial detection of metastatic disease in prostate cancer: Overview and potential utilization. Oncology (Williston Park) 2014; 28:1057. 

Hillner BE, Siegel BA, Hanna L, et al. Impact of 18F-fluoride PET in patients with known prostate cancer: initial results from the National Oncologic PET Registry. J Nucl Med 2014; 55:574. 

Jensen LT, Gerlach Øgar C. Skintigrafi af skelettet. Lægehåndbogen, sist oppdatert 06.11.2018. 

Informasjon

Artikler

Templates