Svetting: Behandling

Dersom det finnes et underliggende problem som forårsaker svettingen, er selvfølgelig det beste om du kan rette på det, slik at svettemønsteret ditt normaliserer seg. Hos noen kan løsningen på svetteproblemet være enkelt. Vanlig antiperspirant som du får kjøpt på butikken, inneholder aluminiumsalter som blokkerer svettekjertlene dine. På den måten hindres mye av svetten å nå ut på huden din. Det er ikke farlig å bruke antiperspirant også på hender og føtter i tillegg til under armene. Vanlig deodorant blokkerer ikke svetten, men den tilfører en annen duft og gjør huden din litt surere, og dermed mindre attraktiv for bakteriene som skaper svettelukten.

I noen tilfeller forårsaker antiperspiranter irritasjon eller kontakteksem (rød, kløende og hoven hud). Deodoranter er litt snillere mot huden, og de kan være en løsning dersom du ikke tåler antiperspiranter. Ulike antiperspiranter kan også ha ulik svettedempende grad. Andre mulige behandlinger for svetting omfatter:

• Iontoforese. Her tilfører en hudpleier lav-spennings elektrisitet til det aktuelle svetteområdet. Behandlingen er smertefri og trygg, men trolig ikke mer effektiv enn en vanlig perspirant.
• Botulinumtoksin ("botox"). Dette er et middel som lammer nervebanene, og som dessuten brukes til å rette ut rynker. Nervegiften kan virke på nervene som styrer svettekjertlene, og midlet kan være effektivt i å hindre svette. Det er desverre en rekke ulemper med botox-behandling. Ofte kreves flere innsprøytninger for å oppnå ønsket resultat, behandlingen kan føles smertefull, og den varer bare i noen månder før den må gjentas. Det er også viktig å vite at botox bare hindrer svettingen, midlet har ingen direkte effekt på kroppslukten.
• Antikolinergika. Dette er en gruppe medisiner som egentlig er tiltenkt behandling av andre tilstander (Parkinsons syksom), men som kan virke inn på svettingen din, særlig hvis det er økt svette fra hele kroppen. Disse medisinene blokkerer signalstoffet acetylkolin, som er det stoffet mange nerver bruker for å sende signaler. I og med at antikolinergika medfører en generell blokkering av acetylkolin, vil det også kunne virke inn på en rekke andre funksjoner i kroppen og dermed gi bivirkninger. Noen av de vanligste bivirkningene er munntørrhet, forstoppelse, uklart syn, problemer med vannlatingen, tap av smak, svimmelhet og forvirring. I noen tilfeller kan det også gi alvorligere bivirkninger som diaré, utslett og pustevansker.
• Lokal kirurgi. I sjeldne og alvorlige tilfeller kan dette være en løsning dersom annen behandling har sviktet og problemet kun dreier seg om svetting under armhulene. Inngrepet består i å fjerne en del av svettekjertlene under armene
• Kirurgi, sympatektomi. I unntakstilfeller kan det være aktuelt å gjøre et inngrep der kirurgen kutter de nervene som styrer svettekjertlene (sympatiske nerver). Det gjelder først og fremst ved svetting fra håndflater og plagsom ansiktsrødme. Det er et kontroversielt og krevende inngrep, med risiko for alvorlige ettervirkninger. Inngrepet vil stoppe svetting fra håndflatene effektivt, men du kan oppleve at svetting andre steder på kroppen øker, hos noen i uttalt grad. I Sverige er denne behandlingen ikke lenger anbefalt på grunn av høy risiko for alvorlige bivirkninger.