Akutt bekkeninfeksjon

Hva er akutt bekkeninfeksjon?

Innvendige kvinnelige kjønnsorganger

Akutt bekkeninfeksjon er infeksjon i livmoren, egglederne, eggstokkene og eventuelt bukhinnen. På engelsk brukes betegnelsen pelvic inflammatory disease eller PID. Ofte skyldes bekkeninfeksjon en blanding av ulike bakterier fra tarm og/eller skjede. Seksuelt overførte infeksjon er vanlig årsak.

Symptomene kan variere i intensitet fra milde plager til sterke plager med nedsatt allmenntilstand. Vanlige symptomer er smerter i nedre del av magen og unormal utflod. Noen har feber og frysninger. Uregelmessige blødninger i form av er ikke uvanlig, og noen har vannlatningsplager. Symptomfri infeksjon kan også forekomme.

Forekomsten med antall nye tilfeller per år er usikker, blant annet fordi infeksjonen hos noen er uten symptomer. I et dansk materiale ble det funnet at omkring 0,7 prosent av kvinner fra 15 til 44 år hadde fått behandling i sykehus for akutt bekkeninfeksjon. Tilstanden er hyppigst blant unge, seksuelt aktive kvinner med flere partnere.

Tidlig diagnose og behandling er viktig for å unngå varige følgetilstander som infertilitet, kroniske bekkensmerter og økt risiko for svangerskap utenfor livmoren.

Årsaker

Akutt bekkeninfeksjon kan oppstå som følge av seksuelt overført smitte til skjeden. Som oftest forblir bakterien i skjeden og livmorhalsen, men hos én til to av ti tilfeller med klamydia- eller gonoréinfeksjon vil infeksjonen ubehandlet kunne utvikle seg til en bekkeninfeksjon. Bakteriene sprer seg da fra skjede og livmorhals til livmoren. Derfra sprer infeksjonen seg til egglederne og øvrige deler av bekkenet.

Etter fødsel, kirurgisk abort eller andre kirurgiske inngrep i livmor eller livmorhals øker risiko for bekkeninfeksjon. Tidligere bekkeninfeksjoner gjør deg mer disponert for nye infeksjoner.

Innsetting av spiral gir en forbigående liten økt risiko for bekkeninfeksjon de tre første måneder etter innsetting. Før spiralinnsetting må seksuelt overført infeksjon utelukkes.

Årsaken til bekkeninfeksjon er ofte blandingsinfeksjon av bakterier fra skjede og/eller tarm. Seksuelt overførte infeksjon er vanlig og da hyppigst klamydia, som utgjør knapt halvparten av alle tilfeller. Andre årsaker kan være gonoré eller Mycoplasma genitalium. 

Diagnosen

Skjede- og livmorhalsinfeksjon med klamydia er i mer enn åtte av ti tilfeller uten symptomer. Det er derfor vanskelig å fange opp disse tilfellene uten at det rutinemessig blir tatt bakterieprøve ved gynekologisk undersøkelse. Til forskjell er bare ti prosent av tilfellene med gonoréinfeksjon i skjede og livmorhals uten symptomer.

Når tilstanden går over fra en skjede-/livmorhalsinfeksjon til en bekkeninfeksjon, oppstår det som regel smerter og unormale utflod.

Typiske symptomer på bekkeninfeksjon er:

• Smerter i nedre del av magen, bekkensmerter
• Unormal utflod
• Frysninger og feber, men bare cirka 20 prosent har feber
• Smerter under samleie
• Unormal blødning mellom menstruasjoner og/eller etter samleie
• Eventuelt svie ved vannlating
• Eventuelt smerter i øvre høyre del av magen som uttrykk for at infeksjonen har spredt seg til området rundt leveren

Om symptomene gir mistanke om akutt bekkeninfeksjon, bør det gjøres en underlivsundersøkelse. Legen kan da finne at livmortappen er hoven og rød, livmoren og områdene rundt egglederne er ømme, rugging/bevegelse av livmoren utløser som regel markante smerter. Det blir tatt bakterieprøver fra livmorhalsen, blodprøve (CRP), graviditetstest for å utelukke svangerskap og urinprøve for å utelukke urinveisinfeksjon.

Dersom legen er usikker på diagnosen, er det aktuelt med innleggelse i sykehus. Det kan være nødvendig å gjennomføre en ultralydundersøkelse via skjeden, i noen tilfeller CT undersøkelse og i noen tilfeller stilles diagnosen først ved kikhullskirurgi.

Behandling

Tidlig diagnose og behandling er viktig for å hindre senskader med sammenvoksninger og arr som kan gjøre det vanskelig å bli gravid og som øker risikoen for svangerskaps utenfor livmoren. I tillegg kan bekkeninfeksjon om ikke behandles i tide føre til kroniske smerter i bekkenet. Derfor vil legen som regel starte behandling uten at alle prøvesvar foreligger. De fleste behandles hjemme. Ved alvorlig infeksjon med påvirket allmenntilstand eller ved manglende effekt av behandlingen etter to til tre døgn, er innleggelse i sykehus aktuelt.

Tilstanden behandles med antibiotika, det vil si bakteriedrepende medisiner. Varigheten av behandlingen er vanligvis to uker. Det anbefales å hvile så lenge du har feber og smerter og å ikke ha samleie før du er helt frisk. Dersom du har spiral, kan det være nødvendig å fjerne spiralen. Partner(e) bør kontrolleres og eventuelt behandles der det er funnet seksuelt overført sykdom (klamydia, gonoré eller mykoplasma).

Kirurgisk behandling kan bli nødvendig dersom infeksjonen ikke gir seg. Dette gjelder først og fremst dersom det danner seg en verkebyll (abscess) i bekkenet.

Forebyggende tiltak

Bruk av kondom virker forebyggende mot seksuelt overførte infeksjon og dermed mot bekkeninfeksjoner. 

Screeningundersøkelse for klamydiainfeksjon hos unge kvinner og kvinner i risikogrupper er et mulig forebyggende tiltak. Screening innebærer at legen rutinemessig tar klamydiaprøve som en del av den gynekologiske undersøkelsen uten at det behøver å foreligge mistanke om slik infeksjon. Forskning fra andre land viser at screening gir nedgang i antall tilfeller med bekkeninfeksjon. I Norge anbefales klamydiascreening i forbindelse med provosert abort og av kvinner under 25 år i forbindelse med graviditet, partnerbytte eller før innsetting av spiral.

Prognosen

De fleste blir friske etter behandling med antibiotika. Hos omtrent en av fem oppstår det skade på egglederne som følge av infeksjonen. Dette medfører økt risiko for nye infeksjoner, infertilitet, kroniske bekkensmerter og svangerskap utenfor livmoren.

I noen tilfeller oppstår såkalt bekkenabscess. Dette er et hulrom med ansamling av infeksjonsmateriale, altså en byll. I slike tilfeller vil antibiotika alene ofte ikke være tilstrekkelig. Operasjon er nødvendig for å fjerne byllen.

Det er anslått at én til to av ti kvinner blir infertile (mister evnen til å få barn på vanlig måte) etter første episode med bekkeninfeksjon. Risikoen øker etter flere episoder med akutt bekkeninfeksjon.

Animasjon av bekkeninfeksjon