Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, tilstand

Borreliose etter flåttbitt

Ved omtrent 98 prosent av alle flåttbitt skjer det ingen overføring av smitte, og du blir ikke syk. Cirka to av 100 flåttbitt fører til sykdommen som kalles borelliose.

Flått
Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet.  Foto: Jan Stenløkk , Norsk Entomologisk forening

Sist oppdatert:

8. aug. 2024

Hva er borreliose?

Borreliose er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi, som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom.

De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte. Det er funnet smitte i alt fra 1-2 prosent til over 60 prosent av flått i ulike studier. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter ca 2 prosent av alle flåttbitt i Norge, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom.

Annonse

Det har vært en økning i antall meldte tilfeller av borreliose i Norge de siste årene. I 2021 ble det meldt 536 tilfeller mot 510 i 2020 og 488 i 2019. Flest tilfeller rapporteres fra Vestland (119) og Agder (99).

Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten selv i de mest utsatte områdene, og ikke alle som blir smittet, får symptomer. En stor del av befolkningen i endemiske områder har vært smittet med Borrelia og har antistoffer (10-20 prosent).

Animasjon av borreliose

Blant dem som utvikler sykdom, er det vanlig å beskrive tilstanden i tre ulike stadier eller ytringsformer:

Stadium 1 - tidlig lokalisert infeksjon

Fra 2-30 dager etter et flåttbitt (som ikke alltid har blitt oppdaget!) ses et typisk, ringformet, svakt rødt utslett som brer seg utover fra bittstedet. Dette kalles erytema migrans - et vandrende rødt utslett. Utslettet blir vanligvis større enn 5 cm i diameter, ofte omkring 15 cm, men kan også bli mye større. Det er vanlig at utslettet etter hvert får en avblekning i sentrum. De fleste (60-80 prosent) som blir smittet, får dette utslettet, men du kan være smittet selv om du ikke har hatt utslett. Samtidig med utslettet får du vanligvis litt sykdomsfølelse, men oftest forløper det hele uten feber. Dette første stadiet varer vanligvis 2-4 uker, og utslettet glir gradvis over av seg selv, også uten noen form for behandling.

Annonse

Stadium 2 - tidlig utbredt sykdom

Dersom bakterien i tidlig fase spres med blodet til andre deler av kroppen, kalles det tidlig generell eller tidlig utbredt sykdom. Dette skjer vanligvis 4-8 uker, eventuelt helt opptil 12 uker etter flåttbittet. Mange har da hatt erytema migrans på forhånd. I denne fasen er det først og fremst spredning av bakterien til hjerne og nerver, eller til muskler og ledd som gir plager. Bakterien kan føre til en mild form for hjernehinnebetennelse med plagsom hodepine. Nerverøtter kan også bli angrepet og føre til smerter i nakke, skuldre, lår eller armer. Man kan også få betennelse i nerver og lammelser i enkelte nerver - ansiktslammelse er vanligst. Ved spredning til ledd er leddsmerter vanlig, og noen kan få hevelser i ledd. Ved tidlig spredning av bakterien kan også hjertet bli påvirket. Hos noen ser man mange ringforma utslett selv om man kun har fått ett enkelt flåttbitt. Også dette andre stadiet vil hos de fleste gli over av selv uten behandling.

Stadium 3 - sen utbredt sykdom

Stadium tre kan opptre måneder til år etter smitten hos personer som ikke har fått behandling med antibiotikum i stadium 1 eller stadium 2. Dette stadiet kan vise seg ved et utslett på oversiden av armer eller ben - det ses en blå/rød misfarging og huden blir arraktig og tynn. Sykdommen kan også vise seg ved kroniske leddsmerter eller ved hodepine, konsentrasjonsvansker, eventuelt lammelser og svekket følsomhet i områder av huden. 

Post Lyme syndrom

Noen pasienter har plager med kroniske smerter, leddplager, hodepine og konsentrasjonsvansker i lang tid (mange år) etter borrelia-infeksjon. Dette gjelder også pasienter som har fått riktig antibiotikabehandling i tidlig stadium av sykdommen. Det er en del usikkerhet og uenighet både blant eksperter og pasienter om dette skyldes at infeksjonen blomstrer opp, eller om det er plager som skyldes skader etter tidligere infeksjon. Ekspertenes teori er at dette i de fleste tilfeller er forårsaket av skader på nerver eller ledd, og ikke et uttrykk for at bakterien fortsatt er til stede. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Borreliose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Kullberg BJ, Vrijmoeth HD, van de Schoor F, Hovius JW. Lyme borreliosis: diagnosis and management. BMJ. 2020;369:m1041. Published 2020 May 26. PMID: 32457042 PubMed
  2. Shapiro ED. Clinical practice. Lyme disease. N Engl J Med. 2014 May 1;370(18):1724-31. PMID: 24785207 PubMed
  3. Stanek G, Wormser GP, Gray J. Lyme borreliosis. Lancet 2012; 379: 461. pmid:21903253 PubMed
  4. Smittevernhåndboka. Lyme borreliose - håndbok for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 07.09.2022. www.fhi.no
  5. Eliassen KE, Berild D, Reiso H, Grude N, Christophersen KS, Finckenhagen C, Linbæk M. Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005-2009. Ticks Tick Borne Dis 2016. pmid: 27475874 PubMed
  6. Lyngstad TM, Astrup E, Brandal LT, et al. Årsrapport 2020 - Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021. www.fhi.no
  7. Årsrapport 2023. Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Utgitt av Folkehelseinstituttet, Område for Smittevern, Avdeling for Smittevern og beredskap, Mai 2024 www.fhi.no
  8. Richter D, Matuschka FR, Spielman A. How ticks get under your skin: insertion mechanics of the feeding apparatus of Ixodes ricinus ticks. Proc Biol Sci 2013; 280: 20131758. pmid:24174106 PubMed
  9. Cook MJ. Lyme borreliosis: a review of data on transmission time after tick attachment. Int J Gen Med 2015; 8: 1. pmid:25565881 PubMed
  10. Dunham-Ems SM, Caimano MJ, Pal U. Live imaging reveals a biphasic mode of dissemination of Borrelia burgdorferi within ticks. J Clin Invest 2009; 119: 3652. pmid:19920352 PubMed
  11. Razai MS, Doerholt K, Galiza E, Oakeshott P. Tick bite. 10-minute consultation. BMJ 2020;370:m3029 . PMID: 32816780 PubMed
  12. Fryland L, Wilhelmsson P, Lindgren PE. Low risk of developing Borrelia burgdorferi infection in the south-east of Sweden after being bitten by a Borrelia burgdorferi-infected tick. Int J Infect Dis 2011; 3: 174. pmid:21168354 PubMed
  13. Wilhelmsson P, Fryland L, Lindblom P. A prospective study on the incidence of Borrelia burgdorferi sensu lato infection after a tick bite in Sweden and on the Åland Islands, Finland (2008-2009). Ticks Tick Borne Dis 2016; 7: 71. pmid:26341726 PubMed
  14. Mysterud A, Easterday WR, Qviller L. Spatial and seasonal variation in the prevalence of Anaplasma phagocytophilum and Borrelia burgdorferi sensu lato in questing Ixodes ricinus ticks in Norway. Parasit Vectors 2013; 6: 187. pmid:3691722 PubMed
  15. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 12. september 2023, lest jan 2025). www.helsedirektoratet.no
  16. Flåttsenteret. Antistofftester borreliose. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. flattsenteret.no
  17. Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Jeg har blitt bitt av flått flattsenteret.no
  18. Koirala J. Lyme disease. BMJ Best Practice. Last reviewed Dec 2024. bestpractice.bmj.com
  19. Mygland A, Ljøstad U, Fingerle V. EFNS guidelines on the diagnosis and management of European Lyme neuroborreliosis. Eur J Neurol 2010; 17: 8. pmid:19930447 PubMed
  20. Ford L, Tufts DM. Lyme Neuroborreliosis: Mechanisms of B. burgdorferi Infection of the Nervous System. Brain Sci. 2021 Jun 15;11(6):789. PMID: 34203671. PubMed
  21. Pal U, Wang P, Bao F. Borrelia burgdorferi basic membrane proteins A and B participate in the genesis of Lyme arthritis. J Exp Med 2008; 205: 133. pmid:18166585 PubMed
  22. Hofman H, Fingerle V, Hunfeld K-P, et al. Cutaneous Lyme borreliosis: Guideline of the German Dermatology Society. Ger Med Sci 2017. pmid:28943834 PubMed
  23. Høiberg HK, Solheim AM, Noraas S, Lorentzen ÅR. Acrodermatitis chronica atrophicans ved langvarig borreliainfeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 16: 1541-2. PMID: 34758594 PubMed
  24. British Infection Association. The epidemiology, prevention, investigation and treatment of Lyme borreliosis in United Kingdom patients: a position statement by the British Infection Association. J Infect 2011; 62: 329. pmid:21421007 PubMed
  25. Eikeland R, Ljøstad U, Mygland A, Herlofson K, Løhaugen GC. European neuroborreliosis: neuropsychological findings 30 months post-treatment. Eur J Neurol 2012; 3: 480-7. pmid:21999112 PubMed
  26. Berende A, ter Hofstede HJM, Vos FJ, et al. Randomized Trial of Longer-Term Therapy for Symptoms Attributed to Lyme Disease. N Engl J Med 2016; 374: 1209-20. doi:10.1056/NEJMoa1505425 DOI
  27. Thortveit ET, Aase A, Petersen LB, Lorentzen ÅR, Mygland Å, Ljøstad U. Human seroprevalence of antibodies to tick-borne microbes in southern Norway. Ticks Tick Borne Dis. 2020 Jul;11(4):101410. doi: 10.1016/j.ttbdis.2020.101410. Epub 2020 Mar 8. PMID: 32156478. PubMed
  28. Harbo SO (leder av arbeidsgruppe). Diagnostikk og behandling av lyme borreliose, Rapport til Helsedirektoratet fra arbeidsgruppen. Oslo: , 2009.
  29. Bézay N, Wagner L, Kadlecek V, et al. Optimisation of dose level and vaccination schedule for the VLA15 Lyme borreliosis vaccine candidate among healthy adults: two randomised, observer-blind, placebo-controlled, multicentre, phase 2 studies. Lancet Infect Dis 2024. pmid:38830375 PubMed
  30. Nadelman RB, Hanincová K, Mukherjee P, et al. Differentiation of reinfection from relapse in recurrent Lyme disease. N Engl J Med 2012; 367: 1883-90. New England Journal of Medicine
  31. Flåttsenteret. Nevroborreliose. flattsenteret.no
  32. Skogman BH, Glimåker K, Nordwall M, et al. Long-term clinical outcome after Lyme neuroborreliosis in childhood. Pediatrics 2012; 130: 262-9. Pediatrics
  33. Shadick NA, Phillips CB, Sangha O et al. Musculoskeletal and neurologic outcomes in patients with previously treated Lyme disease. Ann Intern Med 1999; 131: 919-26. PubMed
  34. Kristiansen BE, Grude N, Tveten Y, Emmert A. Laboratoriediagnostikk ved Lyme-borreliose. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2132-4.
  35. Lantos PM, Rumbaugh J, Bockenstedt LK, et al. Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America (IDSA), American Academy of Neurology (AAN), and American College of Rheumatology (ACR): 2020 Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Lyme Disease. Arthritis Care Res (Hoboken). 2021 Jan;73(1):1-9. Epub 2020 Nov 29. PMID: 33251700. PubMed
Annonse
Annonse