Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Botulisme

Bakteriesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

 kan produsere et toksin, det vil si et giftstoff, dersom den får formere seg i et miljø helt uten tilførsel av oksygen (anaerobe betingelser). Det er dette toksinet som er årsaken til botulisme. Bakterien er vanlig, den finnes i jord, og er i seg selv helt ufarlig.

Det er primært fire former av sykdommen:

Matbåren botulisme. Dette er en tilstand som skyldes inntak av toksinene gjennom mat. Når man snakker om botulisme, er det vanligvis denne formen man mener.

Sårbotulisme. Sår som er forurenset med 

-bakterien (f.eks. sår som ikke er rengjort ordentlig), kan i sjeldne tilfeller føre til toksinproduksjon og sykdom. Denne formen er vanligst hos personer som inntar narkotiske stoffer med sprøyter.

Spedbarnbotulisme. Hos spedbarn under 1 år kan inntak av bakterien føre til dannelse av toksinet i tarmen, og dermed gi sykdom. Assosiert med inntak av honning.

Iatrogen botulisme. Botulisme etter injeksjoner for medisinske eller kosmetiske formål.

Enhver form for botulisme er svært sjeldent. Til sammen ble det rapportert 83 tilfeller i Norge i perioden 1977-2023. 39 av tilfellene var matbåren smitte og 26 var tilfeller med sårbotulisme hos personer som hadde inntatt narkotiske stoffer med sprøyter. I perioden desember 2014 til februar 2015 var det 11 tilfeller av sårbotulisme hos hos personer som hadde inntatt narkotiske stoffer med sprøyter (Oslo) og i 2013 et utbrudd med 7 tilfeller (Oslo og Vestfold).

Hva er botulisme?

Toksinet fører først og fremst til lammelse av nerver. Giftstoffet blokkerer et signalstoff (acetylkolin) som nervene i kroppen vår benytter til å sende meldinger til blant annet muskler. Dette fører til musklene blir delvis eller helt lammet.

Forløpet ved forgiftning kan variere mye. De fleste tilfeller er kortvarige og med milde symptomer som glir over av seg selv. Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død hvis ikke det behandles med pustemaskin.

Matbåren botulisme starter ofte med magesmerter, oppkast og diaré. Synsforstyrrelser, dobbeltsyn, vansker med å se klart og lammelser i øyelokk kommer tidlig i forløpet. Senere kommer munntørrhet og problemer med å svelge og snakke. Utspilt mage og forstoppelse er andre vanlige symptom. Først senere i forløpet oppstår lammelser i muskulaturen i nakke, skuldre, armer og ben. Det alvorligste er at pustemusklene kan lammes.

Som oftest tar det 12-36 timer fra inntak av giften til symptomene begynner ved matoverført botulisme, men det kan ta lengre tid. Ved spedbarnsbotulisme kan det ta helt opp mot 30 dager før symptomene melder seg. Ved sårbotulisme går det gjerne fra får dager til 2 uker før symptomer.

Sykdomsmekanisme

Hyppigste kilder er hjemmeprodusert rakfisk og spekemat. En annen matbåren kilde er hermetisk, røkt eller vakuumpakket mat. Bruk av urene sprøyter, eller urent narkotisk stoff er også en viktig smittekilde. Hos spedbarn er honning vanligste smittekilde. 

Botulismekildene

Det viktigste tiltaket er å være streng med hygienen ved tilberedning av rakfisk eller spekeskinke

Unngå kontakt med jord, og vær nøye med temperatur og korrekt saltinnhold under raking av fisk

Kast hermetikkbokser som "buler". Clostridiumbakterien produserer også gass, og buling kan være et tegn på forurensning

Risiko for smitte reduseres ved å koke maten i minst 10 minutter

Hjemmelaget mat som er vakuumpakket og ligger i olje eller andre lufttette løsninger, kan også gi dannelse av giftstoffene fra bakterien

Holde eventuelle sår rene og kontakte helsepersonell ved tegn til sårinfeksjon

Forebygging

Ved mistanke om botulisme må den syke legges inn på sykehus. Der vil det bli tatt blodprøver og dyrkningsprøver av avføringen/sår for å bekrefte diagnosen.

Behandlingen består i å gi en motgift. Det vil også kunne være nødvendig å gi væske og næring direkte i blodet dersom den syke har vanskelig for å svelge. Ved alvorlige forgiftninger og åndedrettsporblemer kan respirator bli nødvendig. Forgiftningen vil gradvis avta slik at den forgiftede etter en tid kan puste selv.

Ved sårbotulisme er grundig rengjøring og eventuelt fjerning av dødt vev nødvendig. 

Behandling

De fleste botulismeforgiftninger har et ufarlig forløp. Alvorlige forgiftninger kan føre til død, men blir forgiftningen oppdaget og behandlet i tide, blir man helbredet. Det finnes ingen vaksine mot giftstoffet, og man blir ikke immun selv om man har hatt sykdommen.

Prognose

--&gt; https://nevrologi.legehandboka.no/handboken/sykdomsgrupper/nevromuskulare-sykdommer/sykdommer-og-symptomer/botulisme#kilder-authors

Ljøstad U. Botulisme. NevroNEL; sist oppdatert 24.10.2022. Siden besøkt 21.02.2025 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33956777[uid]

Rao AK, Sobel J, Chatham-Stephens K, Luquez C. Clinical Guidelines for Diagnosis and Treatment of Botulism, 2021. MMWR Recomm Rep. 2021 May 7;70(2):1-30. PMID: 33956777 

--&gt; https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/botulisme/?term=

Folkehelseinstituttet. Botulisme – håndbok for helsepersonell. Smittevernhåndboka. Oslo: FHI, sist oppdatert 14.06.2024. Siden besøkt 21.02.2025 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=38349108[uid]

Hagberg G, Skytøen ER, Nakstad I, et al. Iatrogen botulisme. Tidsskr Nor Laegeforen. 2024 Feb 12;144(2). PMID: 38349108 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35179113[uid]

Berntsen M, Bøgevig S, Høgberg LCG, Barnung SK. Iatrogen botulisme ved terapeutisk brug af botulinumtoksin. Ugeskr Laeger. 2022 Feb 14;184(7):V07210574. PMID: 35179113 

--&gt; https://www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/bakterier-virus-parasiter-och-mogelsvampar1/bakterier/clostridium-botulinum

Livsmedelsverket. Clostridium botulinum. Livmedelsverket: Uppsala; sist oppdatert 30.08.2024. Siden besøkt 21.02.2025 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=7kdcPEW3

Brantsæter AB, Maagaard A. Botulisme. Metodebok.no. Oslo: Oslo universitetssykehus; sist oppdater 08.02.2024. Siden besøkt 21.02.2025 

--&gt; https://www.cdc.gov/botulism/prevention/index.html

Centers for disease control and prevention (CDC). Botulism Prevention. Atlanta: CDC; 06.05.2024. Siden besøkt 21.02.2025 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/810

Nield SN. Botulism. BMJ Best Practice; sist revidert 21.01.2025. Siden besøkt 21.02.2025 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33966588[uid]

Antonucci L, Locci C, Schettini L,et al. Infant botulism: an underestimated threat. Infect Dis (Lond). 2021 Sep;53(9):647-660. Epub 2021 May 8. PMID: 33966588 

Botulisme: Forebygging