Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Soppinfeksjon, systemisk

Bakteriesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

En systemisk soppinfeksjon - en invasiv mykose - er en soppinfeksjon som er kommet over i blodet, og som kan spres til alle kroppens organer. Det er en meget alvorlig tilstand, og den forekommer først og fremst hos personer som har en alvorlig underliggende sykdom. Disse personene har et svekket immunforsvar, og sopp som normalt ikke representerer noe infeksjonsproblem, kan hos disse føre til en alvorlig febersykdom. Eksempler på systemiske soppinfeksjoner er candidose, 

Systemiske soppinfeksjoner er forholdsvis sjeldne sykdommer, og de forekommer vanligvis hos alvorlig syke, immunsvekkede pasienter i sykehus. Slike infeksjoner kalles også for opportunistiske infeksjoner. Fordi antallet personer som får immunhemmende medisiner, øker, så øker også forekomsten av systemiske soppinfeksjoner. Pasienter i risikogruppen er de som har gjennomgått transplantasjon av beinmarg, stamceller eller organtransplantasjoner, og de som behandles med intensiv kjemoterapi (kreftpasienter) og andre immunhemmende behandlinger, for eksempel ved hiv-sykdom.

Hva er en systemisk soppinfeksjon?

 den vanligste årsaken til systemiske soppinfeksjoner. De senere årene er årsaken klart oftere aspergillus og andre sopparter. Dette skiftet skyldes sannsynligvis til en viss grad at risikopasienter får forebyggende behandling mot candida.

Candida er blant de ledende årsakene til sykehusfremkalte blodstrømsinfeksjoner i verden. Risikofaktorer for invasiv candidose er langvarige sykehusopphold, bukkirurgi, intravenøs ernæring, utstrakt bruk av antibiotika og katetre som er ført langt inn i blodårene (eks. sentralt venekateter). Candida finnes på overflaten til katetre og andre instrumenter, og soppen kan derfra overføres til blodbanen.

Aspergillus gir svært alvorlige systemiske soppinfeksjoner med meget høy dødelighet. De fleste har en underliggende ondartet blodsykdom og har gjennomgått transplantasjon av beinmarg eller stamceller. Hos pasienter som har gjennomgått stamcelletransplantasjon, forekommer aspergillose med to topper: en tidlig før det har gått 20 dager, og en senere enn 100 dager.

Årsaker

Pasienten er ofte kritisk syk med høy feber og sterkt nedsatt allmenntilstand.

Diagnostikk av invasive mykoser er en utfordring. Blodprøver til dyrkning av sopp er ofte negative, og taking av vevsprøver (biopsier) til dyrkning er ofte lite ønskelig hos sterkt svekkede pasienter. På den annen side er tidlig behandling avgjørende for prognosen.

Blodprøver som kan påvise antistoffer mot sopp - serologiske prøver - kan i noen tilfeller være nyttige. CT av lungeinfeksjoner kan også gi diagnosen hos noen. Men ofte må legene stille diagnosen på mistanke. Å vente for lenge på resultatene fra prøvetaking kan være skjebnesvangert.

Diagnostikk

Målet med behandlingen er å fjerne soppen fra blodbanen og organismen. Men dilemmaet er som allerede antydet:

Behandlingen bør ikke starte før diagnosen er klar (soppen identifisert). Medikamentvalget blir ellers vanskelig. Men sen oppstart gir dårlig prognose

Tidlig behandling på mistanke om infeksjon kan være livreddende, men øker risikoen for at pasienten får unødvendig, risikofylt og kostbar behandling.

Utvalget av antisoppmidler har frem til nylig vært begrenset. Preparatene har ikke hatt spesielt god effekt, og de har gitt mye bivirkninger. De senere årene er det tilkommet en god del nye midler. Dels er de mer virksomme og dels er de mindre skadelige. Men fortsatt er dette et felt der behandlingen ikke er den beste både hva gjelder effekt og bivirkninger. Preparatene er dessuten svært kostbare.

Behandling

Systemiske soppinfeksjoner kan ha en usikker prognose. Mest avgjørende for utfallet er grunnsykdommen. Tidlig og riktig behandling av en systemisk soppinfeksjon gjør at de fleste overlever en slik infeksjon.

Prognose

Patterson TF. Advances and challenges in management of invasive mycoses. Lancet 2005; 366: 1013-25. 

von Lilienfeld-Toal M, Wagener J, Einsele H, et al. Invasive Fungal Infection. Dtsch Arztebl Int. 2019 Apr 19;116(16):271-278. PMID: 31159914; 

Pappas PG, Rex JH, Lee J et al. A prospective observational study of candidemia: epidemiology, therapy, and influences on mortality in hospitalized adult and pediatric patients. Clin Infect Dis 2003; 37: 634-43. 

Gudlaugsson O, Gillespie S, Lee K et al. Attributable mortality of nosocomial candidemia, revisited. Clin Infect Dis 2003; 37: 1172-7. 

Viudes A, Peman J, Canton E, Ubeda P, Lopez-Ribot JL and Gobernado M. Candidemia at a tertiary-care hospital: epidemiology, treatment, clinical outcome and risk factors for death. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2002; 21: 767-74. 

Ostrosky-Zeichner L. New approaches to the risk of Candida in the intensive care unit. Curr Opin Infect Dis 2003; 16: 533-7. 

Martin GS, Mannino DM, Eaton S and Moss M. The epidemiology of sepsis in the United States from 1979 through 2000. N Engl J Med 2003; 348: 1546-54. 

Mora-Duarte J, Betts R, Rotstein C et al. Comparison of caspofungin and amphotericin B for invasive candidiasis. N Engl J Med 2002; 347: 2020-9. 

Eggiman P, Garbino J and Pittet D. Epidemiology of Candida species infections in critically ill non-immunosuppressed patients. Lancet Infect Dis 2003; 3: 685-702. 

Marty FM, Lee SJ, Fahey MM et al. Infliximab use in patients with severe graft-versus-host disease and other emerging risk factors of non-Candida invasive fungal infections in allogeneic hematopoietic stem cell transplant recipients: a cohort study. Blood 2003; 102: 2768-76. 

Walsh TJ, Pappas P, Winston DJ et al. Voriconazole compared with liposomal amphotericin B for empirical antifungal therapy in patients with neutropenia and persistent fever. N Engl J Med 2002; 346: 225-34. 

Marr KA, Carter RA, Boeckh M, Martin P and Corey L. Invasive aspergillosis in allogeneic stem cell transplant recipients: changes in epidemiology and risk factors. Blood 2002; 100: 4358-66. 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus

Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert 08.01.2018. 

Pinel C, Fricker-Hidalgo H, Lebeau B et al. Detection of circulating Aspergillus fumigatus galactomannan: value and limits of the Platelia test for diagnosing invasive aspergillosis. J Clin Microbiol 2003; 41: 2184-6. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/soppinfeksjoner-invasive

Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Sist faglig oppdatert 01. september 2020. 

Soppinfeksjon, systemisk: Prognose