Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Stivkrampe

Stivkrampe er en infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani. Det vaksineres mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, men vaksinen beskytter bare noen år.

Drakamp om pinne mellom hund og menneske
Dyrebitt medfører risiko for stivkrampe. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com / AliaksandraB

Sist oppdatert:

6. feb. 2025

Hva er stivkrampe?

Stivkrampe (tetanus) er en infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani som finnes i jord, i tarmen til mange dyr og hos enkelte, friske mennesker. Denne bakterien kan produsere en gift som gir et farlig sykdomsbilde. Infeksjonen kjennetegnes med uttalte kramper i musklene, og den kan etter hvert ramme pustemuskulaturen og medføre dødsfall.

Annonse

I Norge er sykdommen svært sjelden, hovedsakelig på grunn av vaksinasjonsprogrammet som gjennomføres. I perioden 1977-2022 ble det meldt 55 tilfeller av stivkrampe. De fleste tilfellene var hos eldre personer etter skader som innebar kontakt med jord. I EU/EØS området ble det i perioden 2017-2022 rapportert 30-90 tilfeller årlig og de fleste var blant kvinner over 65 år. Høyere forekomst i eldre aldersgrupper kan forklares med lavere vaksinasjonsdekning og fallende immunitet i disse aldersgruppene.

Stivkrampe er et viktig folkehelseproblem i flere land, spesielt i Asia og Afrika. Spesielt utsatt er nyfødte som smittes ved at sår forurenses med bakterien ved kutting av navlestrengen. Verdens helseorganisasjon har beregnet at stivkrampe hos nyfødte forårsaket 25 000 dødsfall i 2018, noe som er en reduksjon på 97 % siden 1988. Reduksjonen skyldes høy vaksinedekning mot stivkrampe globalt.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tetanus, stivkrampe . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Folkehelseinstituttet. Tetanus (stivkrampe) - håndbok for helsepersonell. Oslo: Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 08.02.2024. Siden besøkt 05.02.2025 www.fhi.no
  2. European Centre for Disease Prevention and Control. ECDC Surveillance atlas of infectious diseases. Sverige: ECDC, siden besøkt 05.02.2025 atlas.ecdc.europa.eu
  3. Thwaites L. Tetanus. UpToDate, sist oppdatert 31.01.2025. Siden besøkt 05.02.2025 www.uptodate.com
  4. WHO. Tetanus. Geneve: WHO; sist oppdatert 12.07.2024. Siden besøkt 05.02.2025 www.who.int
  5. Brantsæter AB, Hoel T. Tetanus. Infeksjonsmedisin (OUS). Metodebok. Oslo: Oslo universitetssykehus; sist oppdatert 08.02.2024. Siden besøkt 05.02.2025 metodebok.no
  6. Centers for disease control and prevention (CDC). Clinical Overview of Tetanus. Atlanta: CDC; 15.08.2024. Siden besøkt 05.02.2025 www.cdc.gov
  7. Megighian A, Pirazzini M, Fabris F, et al. Tetanus and tetanus neurotoxin: From peripheral uptake to central nervous tissue targets. J Neurochem. 2021 Sep;158(6):1244-1253. PMID: 33629408 PubMed
  8. Folkehelseinstituttet. Tetanusvaksine (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin – håndbok for helsepersonell. Vaksinasjonshåndboka. Oslo: FHI; sist oppdatert 25.06.2024. Siden besøkt 06.02.2025 www.fhi.no
  9. Olsen BC, Stubhaug TT, Berild JD. En kvinne i 50-årene med kjevesperre og muskelrykninger. Tidsskr Nor Laegeforen. 2019 Oct 30;139(16). PMID: 31686491 PubMed
  10. Folkehelseinstituttet. Melde til SYSVAK. Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Oslo: FHI; sist oppdatert 27.06.2024. Siden besøkt 05.02.2025 www.fhi.no
Annonse
Annonse