Latent tuberkulose
Latent tuberkulose er en tilstand der tuberkulosebakterier i tidlig fase forårsaker en avgrenset betennelsesreaksjon i kroppen. Immunforsvaret får kontroll over bakterieangrepet og innkapsler infeksjonen, men bakteriene kan overleve i flere tiår.
Sist oppdatert:
9. mai 2022
Innhold i artikkelen
Hva er latent tuberkulose?
Norge er blant de land i verden med lavest forekomst av tuberkulose, og nesten ingen smittes av tuberkulose innenfor våre grenser. På verdensbasis er smitte med tuberkulose svært vanlig - én av fire bærer på smitten.
Tuberkulose kan ramme i mange organ, men det er tuberkulose i lungene som kan smitte videre. En annen forutsetning for å kunne smitte videre er at man blir syk av smitten. Mindre enn én av ti som smittes vil utvikle sykdommen. Dette skrivet, latent tuberkulose, handler om de som kun bærer på smitten. De har ikke utviklet sykdommen tuberkulose, og kan ikke smitte andre så lenge sykdommen er i latent fase.
Sykdom som følge av bakterien (aktiv tuberkulose) kan du lese om her.
Tuberkulosebakterien
Tuberkulosebakterien (Mycobacterium tuberculosis) er hardfør, og vokser sakte. Smitten oppstår som følge av at vi puster inn små dråper med bakterien. Smitte spres fra en person med lungetuberkulose, f.eks. når hen hoster, nyser eller snakker. Et normalt fungerende immunforsvar vil reagere på bakterien, og forsøke å fjerne den. Siden bakterien er hardfør, er ikke alltid immunforsvaret vårt i stand til det, og beskytter oss med å "mure bakterien inne". Det utvikles en betennelsesknute (tuberkel) rundt bakteriene - kroppen uskadeliggjør bakterien ved å kapsle den inn.
Så lenge vi er friske og sterke fungerer denne kapselen godt. Man kan si at tuberkulose er en slu og tålmodig motstander, for bakteriene kan overleve i flere tiår inne i kapselen. Tuberkulose forårsakes av en såkalt opportunistisk bakterie - den kan bryte ut om vi svekkes. Ubehandlet hiv/aids er en vanlig årsak til at bakterien inne i kapselen klarer å bryte ut. Andre årsaker kan være alderdom, underernæring eller andre sykdommer eller medisiner som svekker immunsystemet. I slike tilfeller kan den latente - sovende - bakterien gå over til å fremkalle aktiv tuberkulose. Da blir personen både syk, og kan smitte andre.
Det er særlig viktig å oppdage og behandle tilfeller med latent tuberkulose hos pasienter med alvorlig immunsvikt eller som behandles med immundempende medisiner.
Hvordan finner man personer med latent tuberkulose?
Få bærer på latent tuberkulose i Norge. Flyktninger, asylsøkere og alle som kommer fra områder hvor smitte er vanlig, og som skal være her mer enn tre måneder, blir testet. Testene blir utført så tidlig som mulig, senest innen 14 dager. Alle med aktiv tuberkulose behandles. Innflyttere og innreisende står for de fleste tilfellene av tuberkulose i Norge. Det kommer flere med tuberkulose til Norge nå enn før, men det har ikke øket risikoen for å bli smittet med tuberkulose i Norge. De med aktiv tuberkulose i Norge blir først isolert, deretter helbredet.
Før var tuberkulose en vanlig tilstand i Norge, og også personer som har levd hele sitt liv i Norge kan bære på smitten. Dette gjelder særlig personer født før 1945, så denne andelen begynner å bli ganske liten. Noen yngre personer plukker opp tuberkulose i utlandet. Tuberkulose smitter ikke lett, langvarig og tett kontakt er som regel nødvendig om det skal skje - særlig når personen det gjelder er frisk og sunn. Det er først og fremst personer som har hatt lengre opphold i land med høy tuberkuloseforekomst som kan ta med seg smitten hjem.
Visse medisiner svekker immunforsvaret vårt (særlig medisiner av gruppen DMARDs), og kan "vekke" latent tuberkulose. Alle som skal starte behandling med slike medikamenter blir derfor kontrollert for sykdommen. Det samme gjelder personer med sykdom som svekker immunsystemet betydelig. På verdensbasis er det hiv/aids-sykdommen som aktiverer latent tuberkulose hyppigst.
Betennelsesknuter som følge av tuberkulose kan være mulig å se på røntgen av lungene, men det er en blodprøve (IGRA) som først og fremst brukes til å fange opp smitten i Norge. Denne blodprøven kan ikke skille mellom aktiv tuberkulose, latent tuberkulose og behandlet tuberkulose, men den er veldig god til å plukke ut de man trenger å vurdere nøyere.
Kontrollene fanger opp de med latent tuberkulose, og disse personene blir vurdert for behandling. Over 90% av de med latent tuberkulose utvikler aldri sykdommen, og smitter ikke andre.
Risikofaktorer for å aktivere latent tuberkulose
Størst risiko for overgang fra latent til aktiv tuberkulose er det i løpet av de ett til to første årene etter infeksjon. De fleste, cirka 2,5 - 5 prosent, som utvikler aktiv tuberkulose vil gjøre det i denne perioden. Risikoen er økt hos personer med sykdom som svekker immunforsvaret (hiv-infeksjon, diabetes, skadelig bruk av alkohol eller narkotika og andre kroniske tilstander), bruk av immunhemmende legemidler (særlig medisiner fra gruppen DMARDs). Barn under to år, eldre og de med dårlig ernæringsstatus har også økt risiko for aktiv sykdom. Graviditet er også vist å øke risikoen for aktivering av latent tuberkulose, og denne gruppen følges derfor tett.
Utenfor våre landegrenser er fattigdom, overbefolkning, underernæring, hjemløshet, inadekvat helsetjeneste forhold som øker risikoen for aktiv tuberkulose.
De som ikke får forebyggende behandling gis grundig opplæring slik at de vet hvilke symptomer som krever umiddelbar legekontakt. Symptomene er særlig langvarig hoste (over 3 uker), uforklarlig feber og nattesvette, uvanlig tretthet og uventet vekttap. Tilstanden vil være dokumentert i vedkommendes journal, og følges opp dersom personen gjennomgår betydelige endringer i sin helsetilstand.
Hvordan behandles latent tuberkulose
Latent tuberkulose har ikke nødvendigvis behov for behandling. I de fleste tilfellen bryter sykdommen aldri ut. Det er imidlertid i noen tilfeller aktuelt å behandle latent tuberkulose med medikamenter. Dette det anbefales gjerne forebyggende behandling for:
- yngre pasienter (under 15 år)
- nyankomne (siste 2 år) fra land med særlig høy forekomst
- personer som helt nylig er smittet
- ved påviste tuberkuloseforandringer på røntgen av lungene
- mennesker med svekket immunitet (eks. hiv-aids)
- personer som bruker immundempende medisiner.
Den viktigste grunnen for å behandle latent tuberkulose er å forebygge sykdom og død hos den enkelte.
Behandlingen er ganske tøff, og en spesialist vil vurdere behovet for behandling. De som ikke behandles umiddelbart blir gitt instrukser om hvordan de skal forholde seg, og følges opp av helsevesenet.
Forebyggende behandling kan gis som en 6 måneders kur med ett medikament (isoniazid) eller som en kombinasjonsbehandling med to medikamenter (isoniazid og rifampicin) i 3 måneder. Behandling med ett medikament gir mindre risiko for bivirkninger, mens behandling med to medikamenter gir kortere behandlingstid. Isoniazid kan gi bivirkninger i form av nerveskader, og derfor gis også tilskudd av vitamin B6 (pyridoksin) for å motvirke dette.
Tuberkulose er en sykdom hvor bakterier kan utvikle resistens - tåle - behandlingen. Det at behandlingen er langvarig, og kan gi betydelige bivirkninger, øker risikoen for at behandlingen avsluttes før alle bakteriene er borte. Da gjenstår kun de bakteriene som har tålt denne behandlingen best. Disse bakteriene vil fortsette å dele seg, og spre de hardføre egenskapene videre til sitt "avkom" - og avkommet vil tåle behandlingen bedre. Som følge av dette problemet blir nå behandlingen av aktiv tuberkulose fulgt opp. Behandlingsprinsippet kalles DOT - direkte observert terapi. Det medfører at personell observerer at medikamentene inntas som planlagt. Det er sjelden behov for DOT i behandlingen av latent tuberkulose.
Forebygging av tuberkulose
I 1947 kom BCG-vaksinen, og fram til 2010 ble den gitt til alle barn i Norge. Nå gis den bare til barn med en eller to foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Vaksinen kan beskytte mot at man blir smittet med tuberkulose, men den hindrer ikke latent tuberkulose i å utvikle seg til aktiv tuberkulose.
I 2026 er en ny, lovende, vaksine under utprøving. Denne kan hindre latent tuberkulose i å utvikle seg til aktiv tuberkulose.
Tuberkulose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. For slike sykdommer yter staten (Helfo) full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, det vil si at behandlingen er gratis for pasienten. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. Helfo dekker utgifter til tuberkulosemedisiner både ved behandling og forebygging (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).
Quiz
Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta denne quizen om tuberkulose!