Tuberkulose utenfor lungene

Tuberkulose i lungehinner

Dette er den vanligste formen for tuberkulose utenfor lungene: tuberkuløs pleuritt. Det er svært kort vei mellom disse organene, og det er ikke rart at tuberkulose lett kan spre seg fra lungevev til lungehinnene.

Lungene har ikke sensorer som registrerer smerte, så dersom vi kjenner på smerter fra brysthulen kan de ikke være forårsaket av dem. Lungene er omsluttet av en dobbeltvegget hinne. Utsiden av denne hinnen (den som vender mot brystveggen) er svært følsom for smerte. Blir denne hinnen betent (pleuritt) kan det forårsake skarpe, knivstikkende smerter – særlig ved dype åndedrag eller hosting. Lungetuberkulose er som regel smertefri, smerter fra lungehulen tyder på at infeksjonen har nådd utenfor lungene. 

PS ved infeksjoner i lungene er det vanlig med hoste, og mange hoster på seg strekk i musklene mellom ribben i brystkassen. Små bevegelser og hoste utløser smerte fra disse musklene, ikke fra selve lungene.

Tuberkulose i lymfeknuter

Tuberkulose i lymfeknuter er oftest lokalisert på halsen, og er den vanligste formen for tuberkulose foruten lungetuberkulose. "Scrofula", eller skrofulose, er en gammel betegnelse som opprinnelig ble brukt til å beskrive kroniske sår og knuter i hode- og halsregionen. I dag mener man at dette var tuberkulose.

Tilstanden viser seg med en eller flere forstørrede, uømme, lymfeknuter på halsen, og gir en smertefri hevelse. Som regel er kun en side av halsen rammet. Uten behandling vil det med tiden kunne gå hull på lymfeknutene, og det vil sive tuberkelsmittet væske fra sårene. I praksis ser man aldri dette stadiet i Norge. For det første fordi denne formen for tuberkulose er sjelden i seg selv her i landet, for det andre fordi tilstanden kan behandles effektivt her hos oss.

Sårvæsken er smittsom, men det er lite sannsynlig at andre kommer i kontakt med denne, og kan smittes på den måten. Det er derfor vi sier at i praksis er du kun lungetuberkulose som smitter. Ved mistanke om diagnosen tas en blodprøve (IGRA) som kan avsløre om det foreligger tidligere tuberkulosesmitte. Det er også aktuelt å ta vevsprøve og dyrkningsprøve fra knutene på halsen. I tillegg blir det foretatt utredning med røntgen av lunger. 

Med riktig behandling blir nesten alle friske. Komplikasjoner til tuberkuløs lymfeknutebetennelse på halsen er arrdannelse og fisteldannelse - det vil si væsking fra kjertlene.

Tuberkulose i beinvev

Tuberkulose i beinvev er også blant de vanligste variantene av tuberkulose, men dette er en variant som nesten aldri ses i Norge i dag. Den ødelegger beinvev og ledd, og kan gi sterke smerter og bylldannelse.

Tilstanden kalles også tuberkuløs spondylitt og Potts sykdom. Tuberkulose i ryggen skyldes spredning av tuberkelbakterien til ryggen via blodet - som regel har den infeksjonen spredt seg fra lungene. Dette fører til en bakteriell betennelse i en eller flere ryggvirvler (spondylitt). Tiltakende ødeleggelse av beinvevet kan føre til sammenfall av ryggvirvler og i fremskredne tilfeller utvikling av "kul på ryggen" (kyfose, gibbus). I noen tilfeller kan en byll oppstå hvis infeksjonen sprer seg til omliggende leddbånd eller bløtvev. 

Selv om tuberkuløs spondylitt nå er sjelden i industrialiserte land, forekommer sykdommen fortsatt i utviklingsland. Internasjonalt utgjør tuberkuløs spondylitt ca. 10 prosent av alle tilfeller av tuberkulose utenfor lungene, men utgjør kun 1-2 prosent om vi også teller med lungetuberkulose. Tilstanden forekommer nesten bare blant voksne i vår del av verden. I områder med mye tuberkulose er det ofte barn som rammes.

Tilstanden rammer oftest nedre del av ryggen, og skyldes ofte at latent tuberkulose våkner til live igjen. Symptomene er gradvis økende ryggsmerter over uker til måneder. Etter hvert vil en økende andel få feber og vekttap, og det kan oppstå lammelser.  

Vedvarende og økende ryggsmerter blir ofte fulgt opp med bildeundersøkelser i Norge. Røntgen, CT og MR er alle undersøkelser som kan gi mistanke om sykdommen. IGRA-test i blod vil bekrefte tuberkulosesmitte. Ved å ta prøver fra det betente vevet kan man både se (mikroskopere) og dyrke frem tuberkelbakterien. Dette gir ytterligere informasjon om tilstanden, og hvordan den best kan behandles. 

Foruten antibiotikabehandling (se under) kan kirurgi være aktuelt, særlig dersom betent vev trykker mot ryggmargen. Kirurgi kan også utføres dersom ryggen blir ustabil, ved stor skjevhet i ryggen eller hvis det er behov for å drenere en byll. I de aller fleste tilfellene vil et helsevesen som det norske kunne helbrede infeksjonen. Det kan ha oppstådd skader på bein som forårsaker skjevet i ryggen og/eller lammelser, og som gir vedvarende plager.