Covid-19

Hva er covid-19?

Covid-19 står for "Coronavirus disease 2019", som er en infeksjon med viruset SARS-CoV-2. Sykdommen rammer først og fremst luftveiene, men viruset kan spre seg også til andre organer. I desember 2019 ble det observert en opphopning av sykdomstilfeller med lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan. I begynnelsen av januar 2020 fastslo kinesiske myndigheter at det dreide seg om en ny type virussykdom. 

Forekomst

I løpet av noen få måneder siden desember 2019 utviklet covid-19 seg til en såkalt pandemi. En pandemi er et utbrudd av en sykdom som smitter raskt mellom mennesker og som sprer seg globalt. Per juni 2024 hadde det vært over 775 millioner registrerte tilfeller av covid-19 i verden og over 7 millioner av disse døde. Det faktiske antallet av smittede i verden og de som døde av pandemien, er trolig betydelig høyere. De fleste nordmenn har gjennomgått covid-19 minst én gang. Over 5400 personer har dødt av sykdommen i Norge. Nå har viruset blitt værende i samfunnet ("endemisk"), på samme måte som influensa- eller forkjølelsesvirus. 

Årsaker

Årsaken til covid-19 er en ny type koronavirus kalt SARS-CoV-2, fordi virusets arvestoff ligner SARS-viruset sitt. Viruset smittet sannsynligvis opprinnelig fra dyr til mennesker. Dyret som overførte smitte til mennesker, enten direkte eller via et annet dyr, er trolig flaggermus. Koronaviruset som er funnet å ha mest likhet med SARS-CoV-2, ble oppdaget hos flaggermus i Wuhan, Kina. I begynnelsen av smittespredningen var mange smittetilfeller, men ikke alle, knyttet til et matmarked i byen Wuhan.

Smittemåten som har hatt mest betydning, er såkalt dråpesmitte. Små dråper som inneholder viruset, slenges ut fra luftveiene av personer med covid-19 når de puster, nyser eller hoster. Faren er størst ved nær kontakt med den smittsomme personen. Smitte overføres når viruspartikler trekkes ned i lungene eller når dråpene treffer mottakerens slimhinner i øyne, nese eller munn.  Når bittesmå dråper (aerosoler) som inneholder virus, smitter over avstander lengre enn to meter, kalles det luftsmitte. Risikoen for luftsmitte ser ut til å være høyest i små rom med dårlig ventilasjon. 

Når viruset overføres via direkte kontakt med en smittsom person eller via kontakt med overflater som er blitt forurenset med virus, kalles det kontaktsmitte. Viruset kan overleve på overflater utenfor kroppen i opptil noen få dager. Kontaktsmitte kan også ha en rolle i smittespredningen. 

Mesteparten av smitten har skjedd fra pasienter med symptomer ved nærkontakt, spesielt i starten av sykdommen. Men smitte har også forekommet i inkubasjonstiden (se under) eller fra personer som var smittet, men som ikke utviklet symptomer (asymptomatiske smittetilfeller). Viruset smitter mellom mennesker på samme måte som forkjølelse eller influensa. 

Risikogrupper

Eldre og personer med svekket immunforsvar har hatt økt risiko for alvorlige sykdomsforløp. Også personer med underliggende kroniske sykdommer har i høyere grad enn andre utsatt for å få moderat eller alvorlig sykdom. Etter at vaksiner ble tilgjengelige, har risikoen avtatt betydelig. Det anbefales imidlertid at personer med forhøyet risiko for alvorlige sykdomsforløp får flere påfyllingsdoser med vaksine. Se FHI sine koronavirus-vaksineanbefalinger . 

Personer som tilhører en eller flere av pasientgruppene under anses å ha forhøyet risiko for alvorlige sykdomsforløp

• Alder 80 år eller eldre
• Alder 65–79 år med én eller flere risikofaktorer
  • aktiv kreftsykdom eller pågående/nylig behandling mot dette
  • alvorlig lungesykdom
  • alvorlig hjerte-/karsykdom
  • dårlig regulert diabetes med komplikasjoner
  • fedme med KMI >40
  • langtkommen kronisk nyresvikt
  • kronisk nevrologisk sykdom med betydelig funksjonsnedsettelse
  • langtkommen demens
  • Downs syndrom
• Alvorlig immunsvekkelse
• Gravide

Det er alvorlige medfødte og -ervervede immundefekter som kjennetegner pasientgruppen med alvorlig immunsvekkelse. Eksempler på medfødte immundefekter er primære immunsvikttilstander . Eksempler på ervervede immundefekter er lymfekreft, sterk immundempende behandling (som etter benmargstransplantasjon) eller langtkommen hiv. 

Symptomer og tegn

De vanligste symptomene på covid-19 i begynnelsen av pandemien var tørrhoste, feber, tung pust og nyoppståtte lukt- eller smaksforstyrrelser. Aktuelle virusvarianter som rammer personer med ulike grader av immunitet, gir for det meste symptomer på øvre luftveisinfeksjon som sår hals, rennende nese, nysing, hoste, tretthet og hodepine. Feber og muskelsmerte forekommer også, eventuelt magesmerte eller diaré. Noen utvikler fortsatt lukt- eller smaksforstyrrelser.  

Tiden fra smittetidspunkt inntil symptomer oppstår (inkubasjonstid), er vanligvis rundt tre dager og innen ei uke hos de aller fleste. Før massevaksinasjon mot covid-19 var det en større andel av personer som utviklet alvorlige symptomer som tung pust i hvile, brystsmerter, forvirring, åndenød og sjokk enn i disse dager. De fleste personer har nå både vaksinebetinget immunforsvar og i tillegg en viss immunitet etter naturlig infeksjon. 

FHI anslår at rundt halvparten av de som smittes med covid-19 i disse tider, ikke utvikler symptomer. Hos de øvrige som smittes, forløper sykdommen ofte som en vanlig forkjølelse eller som influensaliknende sykdom. Men alvorlige forløp forekommer fremdeles, også hos vaksinerte. Spesielt personer i risikogrupper (se over) er utsatt for moderat til alvorlig sykdom.   

Diagnostikk

Virusets arvestoff lar seg påvise med en penselprøve fra svelg og øvre luftveier (PCR-test). Svartiden på prøven er en til to dager. Hurtigtester er mindre nøye, men gir et svar umiddelbart. Det finnes tester som måler av antistoffer i blodet, men disse er av lite betydning per i dag. Alle med akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19 har under pandemiperioden blitt anmodet om å teste seg. Dette kreves ikke lenger nå. 

Koronatesten påviser ikke nødvendigvis infeksjonen mens man er i inkubasjonsfasen. En negativ test kan altså ikke helt utelukke infeksjon med koronavirus. Men hos noen slår den ut allerede i inkubasjonsfasen, og testen hjelper også å oppdage infeksjonen hos smittede som ikke har symptomer. Da har det vært mulig å sette i gang nødvendige tiltak tidlig, som hjemmeisolering av infiserte og smittesporing av nærkontakter. 

Siden november 2023 har det ikke lenger vært en generell anbefaling til befolkningen om testing for korona. Men hos personer med forhøyet risiko for alvorlig sykdom anbefales det fortsatt å vurdere testing ved nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon. Grunnen til det er at det nå finnes effektiv behandling mot viruset. Behandlingen er vanligvis forbeholdt pasienter som er innlagt i sykehus og må settes i gang så tidlig som mulig tidlig for å ha effekt. 

Behandling

De fleste personer med covid-19 som har symptomer, behandles som ved forkjølelse med tilpasning av aktiviteter, hvile, tilstrekkelig væskeinntak og eventuelt reseptfrie legemidler ved behov. Begrensning av smitte ved å ta i bruk egnede smitteverntiltak, er fortsatt en naturlig del av behandlingen.  

Antivirale medisiner er legemidler som hindrer virusets evne til å lage flere kopier av seg selv. Det finnes antivirale legemidler mot covid-19 som antas å fortsatt ha noe effekt. Antiviral behandling utenom sykehuset anbefales ikke per i dag. Men alle pasienter som er innlagt i sykehus, som har covid-19 med symptomer og som har høy risiko for alvorlig forløp, anbefales vurdert for slik behandling så tidlig som mulig. 

Del av basisbehandling hos innlagte pasienter er tilstrekkelig væsketilførsel, forebygging av blodpropp med visse typer blodfortynnende medisin og støttende behandling. 

Hos personer med alvorlig eller kritisk covid-19, altså hos pasienter som trenger tilleggsbehandling med oksygen eller pustemaskin, vil også behandling med legemidler som påvirker kroppens immunforsvar vurderes. Hos disse pasienter er det ofte følgene av kroppens sterke immunreaksjoner mot virusinfeksjonen, som skader kroppens allerede svekkede vev ytterligere. Lungevevet rammes primært, men ved alvorlige forløp påvirkes neste alle vev og celler i kroppen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å behandle med legemidler som demper betennelse og immunforsvaret, som for eksempel kortisonlignende medisiner.

Forløp og prognose

Som følge av vaksinasjon og naturlig infeksjon har mesteparten av befolkningen bygd opp en viss immunitet mot covid-19. De fleste infiserte som blir syk disse dager, har milde eller moderate forløp med varighet på én til to uker. 

Selv om alvorlige og kritiske sykdomsforløp har blitt sjeldne, rammes det fortsatt enkelte. Hos personer som utvikler lungebetennelse forårsaket av koronavirus, kan det ses et forløp i to faser: symptomer på forholdsvis mild luftveisinfeksjon de første 5-7 dagene, fulgt av økende tung pust, hoste, utmattelse og generelt dårlig allmenntilstand i løpet av den andre eller tredje uken. 

Sviktende lungefunksjon har vært hovedproblemet hos innlagte pasienter. Men også andre organer kan svikte, for eksempel nyrene, hjertet eller leveren. Noen har fått blodforgiftning eller forstyrrelser av blodets evne til å danne og løse opp små blodpropper (koagulasjonssystemet). 

Komplikasjoner har rammet flere steder i kroppen enn luftveiene alene, for eksempel nervene, hjerte-kar-systemet, fordøyelsen, leveren, nyrene, huden, blodet eller hormonsystemet. Hos alvorlig syke pasienter har behandling av komplikasjoner utgjort en stor del av selve behandlingen. Akutt lungesviktsyndrom er en fryktet komplikasjon som kan ha fatalt utfall.

Rehabilitering har vært spesielt viktig etter innleggelse. Men også pasienter med milde forløp har opplevd langvarige helseplager, for eksempel hoste, nedsatt lukte- og smaksans, tungpustfølelse, konsentrasjonsvansker, hodepine, depresjon, slapphet, smerter, med mer. WHO har utarbeidet brosjyrer og videoer med tips og råd til personer som plages med vedvarende symptomer og senfølger etter covid-19. Helsenorge har samlet rådene og brosjyrene på flere språk på denne nettsiden .  Ved tvil om årsaken til plagene, eller ved spørsmål om behandling, kan man rådføre seg med lege eller annet kvalifisert helsepersonell. 

Forebyggende tiltak

Under pandemien igangsatte helsemyndighetene omfattende tiltak mot spredning av koronavirus. Rådene omfattet bl.a. karantene- og isolasjonsbestemmelser, testing og ulike smitteverntiltak ved reiser, fritidsaktiviteter, arrangementer og sammenkomster, med mer. 

Massevaksinasjon med flere doser vaksine mot SARS-CoV-2 har blitt gjennomført i Norge og verden for øvrig. Aktuell informasjon om koronavksiner, vaksineanbefalinger for den aktuelle sesongen, se FHI sine nettsider . Generelle smittevernråd ved nyoppståtte luftveisinfekasjoner, se her .