Covid-19

Hva er covid-19?

Covid-19 står for "Coronavirus disease 2019", som er en infeksjon med viruset SARS-CoV-2. Sykdommen rammer først og fremst luftveiene, men også andre organsystemer. I desember 2019 ble det observert en opphopning av sykdomstilfeller med lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan. I begynnelsen av januar 2020 fastslo kinesiske myndigheter at det dreide seg om en ny type virussykdom. 

Forekomst

I løpet av noen få måneder siden desember 2019 utviklet covid-19 seg til en såkalt pandemi. En pandemi er et utbrudd av en sykdom som smitter raskt mellom mennesker og som sprer seg globalt. Per juni 2024 har det vært over 775 millioner registrerte tilfeller av covid-19 i verden og over 7 millioner av disse døde. Det faktiske antallet av smittede i verden og de som døde av pandemien, er trolig betydelig høyere. De fleste nordmenn har gjennomgått covid-19 minst én gang. Over 5400 personer har dødt av sykdommen i Norge. Det ser ut som om viruset holder på å bli værende i samfunnet ("endemisk"), på samme måte som influensa eller forkjølelsesvirus. 

Årsaker

Årsaken til covid-19 er en ny type koronavirus kalt SARS-CoV-2, fordi virusets arvestoff ligner SARS-viruset sitt. Viruset smittet sannsynligvis opprinnelig fra dyr til mennesker. Dyret som overførte smitte til mennesker, enten direkte eller via et annet dyr, er trolig flaggermus. Koronaviruset som er funnet å ha mest likhet med SARS-CoV-2, ble oppdaget hos flaggermus i Wuhan, Kina. I begynnelsen av smittespredningen var mange smittetilfeller, men ikke alle, knyttet til et matmarked i byen Wuhan.

Viruset smitter mellom mennesker på samme måte som forkjølelse eller influensa. Smitte kan overføres når viruset kommer i kontakt med mottakerens slimhinner i øyne, nese eller munn, eller hvis viruspartikler trekkes ned i lungene.  

Smittemåten som har hatt mest betydning, er såkalt dråpesmitte. Små dråper som inneholder viruset, slenges ut fra luftveiene av personer med covid-19 når de puster, nyser eller hoster. Faren er størst ved nær kontakt med den smittsomme personen. Når bittesmå dråper (aerosoler) som inneholder virus, smitter over avstander lengre enn to meter, kalles det luftsmitte. Risikoen for luftsmitte ser ut til å være høyest i små rom med dårlig ventilasjon. 

Når viruset overføres via direkte kontakt med en smittsom person eller via kontakt med overflater som er blitt forurenset med virus, kalles det kontaktsmitte. Viruset kan overleve på overflater utenfor kroppen i opptil noen få dager. Kontaktsmitte kan også ha en rolle i smittespredningen. 

Mesteparten av smitten har skjedd fra pasienter med symptomer, spesielt i starten av sykdommen. Men smitte har også forekommet i inkubasjonstiden (se under) eller fra personer som var smittet, men som ikke utviklet symptomer (asymptomatiske smittetilfeller).

Risikogrupper

Eldre og personer med svekket immunforsvar har hatt økt risiko for alvorlige sykdomsforløp. Også personer med underliggende kroniske sykdommer har i høyere grad enn andre utsatt for å få moderat eller alvorlig sykdom. Etter at vaksiner ble tilgjengelige, har risikoen avtatt betydelig. Det anbefales imidlertid at personer med forhøyet risiko for alvorlige sykdomsforløp får flere påfyllingsdoser med vaksine. FHI har utgitt koronavirus-vaksineanbefalinger for sesongen 2023/24 . 

Helsedirektoratet anbefaler å ta hensyn til spesielt følgende faktorer ved vurdering av forhøyet sykdomsrisiko:

• Alder 80 år eller eldre
• Alder 65–79 år med én eller flere risikofaktorer
  • aktiv kreftsykdom eller pågående/nylig behandling mot dette
  • alvorlig lungesykdom
  • alvorlig hjerte-/karsykdom
  • dårlig regulert diabetes
  • fedme med KMI >35
  • kronisk nyresvikt
  • kronisk nevrologisk sykdom med betydelig funksjonsnedsettelse
  • langtkommen demens
  • alvorlig psykisk lidelse, spesielt alvorlig schizofreni
  • Downs syndrom

Behandling til pasienter i alderen 18–64 år med én eller flere risikofaktorer vurderes individuelt av lege.

Alvorlig immunsvekkede pasienter har svært høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 og vurderes særskilt, uavhengig av alder. Det er alvorlige medfødte og -ervervede immundefekter som kjennetegner denne pasientgruppen. Eksempler på medfødte immundefekter er primære immunsvikttilstander . Eksempler på ervervede immundefekter er lymfekreft, sterk immundempende behandling (som etter benmargstransplantasjon) eller langtkommen hiv. 

Symptomer og tegn

De vanligste symptomene på covid-19 i begynnelsen av pandemien var tørrhoste, feber, tung pust og nyoppståtte lukt- eller smaksforstyrrelser. Aktuelle virusvarianter som rammer personer med ulike grader av immunitet, gir for det meste symptomer på øvre luftveisinfeksjon som sår hals, rennende nese, nysing, hoste, tretthet og hodepine. Feber og muskelsmerte forekommer også, eventuelt magesmerte eller diaré. Noen utvikler fortsatt lukt- eller smaksforstyrrelser.  

Tiden fra smittetidspunkt inntil symptomer oppstår (inkubasjonstid), er vanligvis fire til fem dager og innen ti dager hos de aller fleste. Før massevaksinasjon mot covid-19 var det en større andel av personer som utviklet alvorlige symptomer som tung pust i hvile, brystsmerter, forvirring, åndenød og sjokk enn i disse dager. De fleste personer har nå både vaksinebetinget immunforsvar og i tillegg en viss immunitet etter naturlig infeksjon. 

Hos de fleste infiserte sees nå milde til moderate sykdomsforløp. Rundt en tredjedel med nyoppstått covid-19 får sannsynligvis ikke symptomer i det hele tatt (asymptomatiske forløp). Men alvorlige forløp forekommer fremdeles, også hos vaksinerte. Spesielt personer i risikogrupper (se over) er utsatt for moderat til alvorlig sykdom.   

Diagnostikk

Virusets arvestoff lar seg påvise med en penselprøve fra svelg og øvre luftveier (PCR-test). Svartiden på prøven er en til to dager. Hurtigtester er mindre nøye, men gir et svar umiddelbart. Det er også mulig å påvise antistoffer i blodet. Alle med akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19 har under pandemiperioden blitt anmodet om å teste seg. Dette kreves ikke lenger nå. 

Koronatesten påviser ikke nødvendigvis infeksjonen mens man er i inkubasjonsfasen. En negativ test kan altså ikke helt utelukke infeksjon med koronavirus. Men hos noen slår den ut allerede i inkubasjonsfasen, og testen hjelper også å oppdage infeksjonen hos smittede som ikke har symptomer. Da har det vært mulig å sette i gang nødvendige tiltak tidlig, som hjemmeisolering av infiserte og smittesporing av nærkontakter. 

Siden november 2023 har det ikke lenger vært en generell anbefaling til befolkningen om testing for korona . Men personer i med forhøyet risiko for alvorlig sykdom anbefales fortsatt å teste seg for korona ved nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon. Grunnen til det er at det nå finnes effektiv behandling mot viruset, men den må settes i gang tidlig for å kunne virke på best mulig måte. 

Behandling

Det finnes legemidler som hindrer virusets evne til å lage flere kopier av seg selv. Kombinasjon av legemidlene nirmatrelvir og ritonavir (Paxlovid®) er en slik medisin. Helsemyndighetene har vurdert at det er sannsynlig at behandling med legemiddelet medfører en lavere risiko for sykehusinnleggelse og død hos pasienter i risikogruppene (se over). Brukstillatelsen gjelder behandling av covid-19 hos voksne med økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom, men som ikke har behov for oksygenbehandling.  

Bivirkninger som smaksforstyrrelser, hodepine, diare og oppkast er ganske vanlige under behandling med Paxlovid® (rammer opptil én av ti personer). Fordi de fleste utenom risikogruppene bare vil ha milde eller moderate forløp, vil ikke de ha mye nytte av behandlingen, og bivirkningene vil være uakseptable. Men hos de som har forhøyet risiko for alvorlige sykdomsforløp, vil den sannsynlige nytteeffekten av behandlingen sannsynligvis være større enn bivirkningene. For det meste dreier det seg om ubehagelige, men vanligvis ikke alvorlige bivirkninger. 

Utenom vurdering av risiko for alvorlig covid-19, finnes en del forsiktighetsregler som legen må ta hensyn til ved behandling med Paxlovid®. Legemiddelet hemmer nemlig en vanlig omsetningsprosess som kroppen bruker også til å bryte ned andre legemidler. Når det skjer, og vedkommende tar visse typer av legemidler som fastmedisin i uendret dose, kan virkningen av disse forsterkes. Dette kan ha en rekke uønskede, og noen ganger farlige, konsekvenser. Derfor er det helt avgjørende med en sjekk av interaksjoner ved forskriving av Paxlovid®. Dette gjelder både reseptbelagte og ikke-reseptbelagte legemidler, tilskudd og naturprodukter. Så lenge disse forholdsreglene tas hensyn til, er behandlingen trygg. Behandlende lege eller farmasøyt på apoteket kan gi mer informasjon om dette. 

Del av basisbehandling hos innlagte pasienter er god væsketilførsel, forebygging av blodpropp med visse typer blodfortynnende medisin og støttende behandling. 

Voksne og ungdommer (fom. 12 år og minst 40 kg) med alvorlig eller kritisk covid-19, altså pasienter som trenger tilleggsbehandling med oksygen eller pustemaskin, bør vurderes for behandling med kortikosteroider. Hos disse pasienter er det ofte følgene av kroppens sterke immunreaksjoner mot virusinfeksjonen, som skader kroppens allerede svekkede vev ytterligere. Lungevevet rammes primært, men ved alvorlige forløp påvirkes neste alle vev og celler i kroppen. Kortikosteroider demper betennelse og immunforsvaret. Det er vist at behandlingen fører til færre dødsfall i denne pasientgruppen. Hos pasienter med milde elle moderate forløp derimot, er det uaktuelt med denne type behandling. Hos disse pasienter kan den virke mot sin hensikt.   

Remdesivir (Verklury®) er et annet legemiddel som direkte hemmer virusets livssyklus. Medisinen må gis som injeksjon og er forbeholdt behandling av alvorlig syke, innlagte barn og voksne med covid-19 eller ved svært høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom.

Utover dette finnes det noen legemidler som består av enten menneskelige eller kunstig fremstilte antistoffer. Antistoffene er enten rettet mot strukturer på virusets overflate eller visse signalmolekyler i kroppen. Dette er spesialistbehandling for utvalgte pasientgrupper som er innlagt i sykehus. 

Begrensning av smitte ved å ta i bruk egnede smitteverntiltak, er fortsatt en naturlig del av behandlingen. 

Forløp og prognose

Som følge av vaksinasjon og naturlig infeksjon har mesteparten av befolkningen bygd opp en viss immunitet mot covid-19. De fleste infiserte som blir syk disse dager, har milde eller moderate forløp med varighet mellom én og tre uker. 

Selv om alvorlige og kritiske sykdomsforløp har blitt sjeldne, rammes fortsatt enkelte. Hos personer som utvikler lungebetennelse forårsaket av koronavirus, kan det ses et forløp i to faser: symptomer på forholdsvis mild luftveisinfeksjon de første 5-7 dagene, fulgt av økende tung pust, hoste, utmattelse og generelt dårlig allmenntilstand i løpet av den andre eller tredje uken. 

Sviktende lungefunksjon har vært hovedproblemet hos innlagte pasienter. Men også andre organer har sviktet, for eksempel nyrene, hjertet, eller leveren. Noen har fått blodforgiftning eller forstyrrelser av blodets evne til å danne og løse opp små blodpropper (koagulasjonssystemet). 

Komplikasjoner har rammet flere steder i kroppen enn luftveiene alene, for eksempel nervene, hjerte-kar-systemet, fordøyelsen, leveren, nyrene, huden, blodet eller hormonsystemet. Hos alvorlig syke pasienter har behandling av komplikasjoner utgjort en stor del av selve behandlingen. Akutt lungesviktsyndrom er en fryktet komplikasjon som kan ha fatalt utfall.

Rehabilitering har vært spesielt viktig etter innleggelse. Men også pasienter med milde forløp har opplevd langvarige helseplager, for eksempel hoste, nedsatt lukte- og smaksans, tungpustfølelse, konsentrasjonsvansker, hodepine, depresjon, slapphet, smerter, med mer. WHO har utarbeidet brosjyrer og videoer med tips og råd til personer som plages med vedvarende symptomer og senfølger etter covid-19. Helsenorge har samlet rådene og brosjyrene på flere språk på denne nettsiden .  Ved tvil om årsaken til plagene, eller ved spørsmål om behandling, kan man rådføre seg med lege eller annet kvalifisert helsepersonell. 

Forebyggende tiltak

Helsemyndighetene igangsatte omfattende tiltak mot spredning av koronavirus. Rådene omfattet bl.a. karantene- og isolasjonsbestemmelser, testing mot koronavirus og ulike smitteverntiltak ved reiser, fritidsaktiviteter, arrangementer og sammenkomster, med mer. 

Massevaksinasjon med flere doser vaksine mot SARS-CoV-2 har blitt gjennomført i Norge og verden for øvrig. Aktuell informasjon om koronavksiner, vaksineanbefalinger for den aktuelle sesongen, se FHI sine nettsider . Generelle smittevernråd ved nyoppståtte luftveisinfekasjoner, se her .