Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Flåttbitt

Borreliose, flåttbitt

Forebygge flåttbitt

Vil du vite mer

Skogflåttencefalitt

NHI.no

TBE er forkortelse for tick-borne encephalitis, som på norsk heter skogflåttencefalitt. Det er en infeksjon i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) forårsaket av TBE-virus overført ved 

. Det er den samme flåttarten som overfører den mer kjente 

Den flåttoverførte virussykdommen skogflåttencefalitt (encefalitt = hjernebetennelse) har de senere år blitt vanligere langs kysten fra Agder til Vestfold. Fore­komsten av skogflåttencefalitt er lav i Norge. Totalt er det i perioden 1994 - 2020 påvist 238 tilfeller, hvorav 203 var smittet i Norge.

I 2019 ble det til FHI meldt 37 tilfeller, i 2020 41 tilfeller og i 2021 ny rekord med 71 tilfeller. 

Skogflåttencefalitt forekommer relativt hyppig i sørvestre deler av Finland, i Sverige i skjærgården rundt Stockholm, østsiden av Melaren, på Gotland og Øland, og i Bohuslän. Tilstanden finnes også på Bornholm, i de baltiske land og flere andre steder i sentrale Europa.

Hva er skogflåttencefalitt?

Flått forekommer hovedsakelig i kyst- og dalområder med løvskog, kratt og frodig underskog i områder med milde og korte vintere. Det kan være store lokale forskjeller på forekomsten av flått innen en kommune. Lokale smittevernmyndigheter tar hensyn til slike ”hot spots” når de informerer innbyggere og feriegjester. 

Skogflåttenecefalitt må ikke forveksles med bakteriesykdommen borreliose. Denne sykdommen overføres også gjennom flåttbitt. Mot borreliose finnes det ikke vaksine, men derimot effektiv antibiotikabehandling.  

Flått og skogflått

Viruset overføres til mennesker gjennom flåttbitt av infisert flått. TBE-virus finnes først og fremst hos smågnagere, særlig mus. Flått får viruset i seg ved å suge blod fra mus. 

Flått som inneholder viruset overfører dette til mennesker kort tid etter at flåtten har bitt seg fast. Ved borreliose tar slik overføring lang tid, ofte opp mot et døgn. 

Smitte

Det er stor variasjon i sykdomsbildet. Noen får ingen symptomer selv om de er smittet. Andre utvikler kun en forbigående influensalignende sykdom, mens noen får den mer alvorlige varianten som er ineksjon i hjerne og hjernehinner.

I gjennomsnitt går det ca. 8 dager (med variasjon fra 2-28 dager) fra flåttbitt til de første symptomene kommer.

Hos de som utvikler hjernebetennelse forløpet sykdommen hos de fleste i to faser.

I fase 1, som varer 4-5 dager, er det feber, tretthet, hodepine og muskelsmerter - ligner på influensasymptomer. Deretter forsvinner symptomene, og cirka 2 av 3 blir friske. Hos 1 av 3 går imidlertid sykdommen over til fase 2 etter ca 1 uke uten symptomer.

I fase 2 forårsaker viruset hjernebetennelse (encefalitt), og dette gir kraftig hodepine, svimmelhet, kvalme og oppkast, nakkestivhet, psykiske symptomer og eventuelt utvikling av kramper og muskelsvekkelser.

Mange får langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjons­vansker og søvnplager etter gjennomgått encefalitt. Følgetilstander i form hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige og oppstår hos cirka 10 prosent av dem som får encefalitt.

Sykehistorien med flåttbitt og etterfølgende symptomer gir mistanke om sykdommen.

Påvisning av viruset skjer ved blodprøve og undersøkelse av spinalvæsken (væsken rundt ryggmargen). Blodprøver tatt med ca. 2 ukers mellomrom kan påvise eventuelle antistoffer mot TBE-virus, og stigning i mengden antistoffer fra første til andre prøve bekrefter diagnosen. 

Viruset kan også påvises i blod, og noen ganger i urin allerede i første sykdomsfase. 

Diagnostikk

Det finnes ingen spesifikk behandling av skogflåttencefalitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper det ikke med antibiotika. Behandlingen går ut på å dempe symptomer og legge til rette for at kroppens eget immunsystem skal få jobbe så effektivt som mulig. Ved hjernebetennelse er det nødvendig med innleggelse i sykehus.

Behandling

Dersom du skal oppholde deg i områder med mye flått, bør du 

. Det er viktig at du dekker kroppen med klær (lange bukser, lange ermer, sokker) og at du er godt tildekket ved anklene. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Dersom du likevel får flåttbitt, anbefales det å fjerne denne så snart som mulig. Dette gjøres f.eks. med pinsett ved at du drar flåtten rett ut. 

Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, og se etter flått på tøyet, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg.

Det er som regel ikke mulig å fjerne flått i naturen. For å redusere forekomsten av flått hjelper det noe å fjerne høyt gress, busker og kratt.

Gjennomgått TBE-sykdom gir langvarig og god immunitet mot ny smitte og sykdom. 

Unngå smitte

Det finnes effektiv vaksine mot skogflåttencefalitt. Vaksinen har en beskyttelseseffekt på cirka 95% etter fullført grunnvaksinasjon (2-3 doser). Vaksinen anbefales til alle fastboende og sommergjester som oppholder seg mye i områder der sykdommen er vanlig.

Risiko for smitte er høyest i følgende områder:

Sørlandet og vestkysten av Oslofjorden fra og med Flekkefjord til og med Drammen

Østkysten av Oslofjorden fra og med Vestby til svenskegrensen

Vaksinen kan gis til personer over 1 års alder, men ikke til gravide (forskning mangler). Vaksinasjon bør starte i god tid før flåttsesongen, som starter i april.

Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1-3 måneders intervall. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis etter 5-12 måneder (før neste sesong) dersom det er behov for fortsatt beskyttelse.

Ved behov for langvarig beskyttelse gis en oppfriskningsdose (booster) med TBE-vaksine hvert 5. år. 

Eldre (over 60 år) og personer med svekket immunsystem bør grunnvaksineres med tre doser, og en fjerde dose etter 5-12 måneder. Oppfriskningsdose for langvarig effekt anbefales hvert 3. år for denne gruppen. 

Vaksinen koster nå (2022) ca. kr. 360,- per dose fra apotek. 

Vaksinering

Dødeligheten i Vest- Europa er under 1%, mens ca. 3% av de smittede får varige lammelser. Sykdommen har vanligvis et mildt forløp hos barn, men mange sliter med konstrasjonsvansker og hodepine i lang tid etter infeksjonen.

Prognose

--&gt; https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/skogflattencefalitt-tbe/#utbredelse-av-skogflaattencefalitt-tbe

Folkehelseinstituttet. Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner) - veileder for helsepersonell. Smittevernveiederen. Folkehelseinstituttet. SIst endret 27.01.2023. Siden besøkt 22.09.2023. 

Kaiser R. Tick-borne encephalitis. Infect Dis Clin North Am 2008; 22:561. 

--&gt; https://xn--flttsenteret-ucb.no/

Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Siden lest 15.01.2021 

Andreassen A, Jore S, Cuber P, et al. Prevalence of tick borne encephalitis virus in tick nymphs in relation to climatic factors on the southern coast of Norway. Parasites & Vectors 2012; 5: 177. 

--&gt; https://www.folkhalsomyndigheten.se/nyheter-och-press/nyhetsarkiv/2022/april/sasongen-for-tbe-narmar-sig/?utm_campaign=unspecified&amp;utm_content=unspecified&amp;utm_medium=email&amp;utm_source=apsis-anp-3

Folkhälsomyndigheten. Säsongen för TBE närmar sig. Publisert 07.04.22. Nettside besøkt 12.04.22. 

--&gt; https://www.ecdc.europa.eu/en/publications-data/tick-borne-encephalitis-annual-epidemiological-report-2019

European Centre for Disease Prevention and Control. Tick-borne encephalitis - Annual Epidemiological Report for 2019. Published 24 Mar 2021. Nettside besøkt 12.04.22. 

Lindgren E, Gustafson R. Tick-borne encephalitis in Sweden and climate change . Lancet 2001; 358: 16-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18514730[uid]

Lindquist L, Vapalahti O. Tick-borne encephalitis. Lancet 2008; 371: 1861–71. PMID: 18514730 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.23.0222

Marvik Å, Ravn LM, Randby H, et al. Skogflåttencefalitt hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2023. doi:10.4045/tidsskr.23.0222 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23452585[uid]

Fowler Å, Forsman L, Eriksson M, Wickström R. Tick-borne encephalitis carries a high risk of incomplete recovery in children. J Pediatr 2013; 163: 555–60. PMID: 23452585 