Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kvalme og oppkast etter operasjon

Anestesi

Kirurgi

NHI.no

Forekomsten varierer fra mellom 1 prosent til over 50 prosent i løpet av det første postoperative døgnet, avhengig av risikofaktorer og medikamenter du får. Selv om symptomene avtar av seg selv og forsvinner etter som tiden går, så kan postoperativ kvalme og oppkast medføre for lite væsketilførsel, elektrolyttforstyrrelser, slapphet og betydelig ubehag.

Kvalme og oppkast er i utgangspunktet normale (fysiologiske) reflekser som skal beskytte oss mot inntak av giftig føde. Dette skjer enten ved at mottakere (reseptorer) i mage-tarm-kanalen aktiveres direkte eller ved at giftige stoffer som tas opp i blodbanen, raskt aktiverer følsomme reseptorceller i hjernestammen. Signaler fra disse cellene kan gå til hjernen med opplevelse av kvalme eller til det nærliggende oppkastsenteret; noe som resulterer i brekning og oppkast. I samme område i hjernestammen finner man også endepunktet for hjernenervene som mottar stimuli fra hele magetarmkanalen.

Når summen av kvalmefremmende stimuli fra perifere nerver og blodet overstiger en viss terskel, så utløses symptomer. Nivået for denne terskelen varierer sterkt fra individ til individ. Behandling og forebygging tar særlig sikte på å begrense mengden innkomne stimuli.

Kvalmesenter i hjernen

Årsaker og risikofaktorer kan grovt deles inn i faktorer knyttet til pasienten selv, til det kirurgiske inngrepet og til anestesimetode og medikamentell behandling.

Pasientbetingede, disponerende faktorer er kvinne (får oftere kvalme enn menn), ikke-røyker, personer som lett blir bevegelsessyke eller som har opplevd kvalme og oppkast etter tidligere operasjon.

Kirurgiske inngrep med økt risiko er: magekirurgi; mellomørekirurgi; operasjon for skjeling; fjerning av mandler; kirurgi i ansikt, kjeve eller hals; langvarig operasjon; nedsetting av magesonde.

Anestesimiddel og medikamenter som øker risikoen for kvalme og oppkast, er anestesimiddel i gassform (inhalasjonsanestesi) og bruk av morfinmidler etter inngrepet.

Årsaker og risikofaktorer

Det finnes en rekke ulike medikamenter som kan brukes både til å forebygge og behandle oppstått kvalme og oppkast. De fleste av disse medikamentene virker ved å blokkere de ulike reseptorene i hjernen. Ingen kvalmestillende medikamenter har fullgod effekt på alle pasienter, det beste man kan håpe på, er effekt hos 20-50 prosent fra ett medikament. I en del tilfeller vil kvalme og oppkast gå hurtig over av seg selv.

Ved manglende behandlingseffekt hjelper det vanligvis ikke å øke dosen av samme medikament, det eneste man da oppnår er økt risiko for bivirkninger. Derimot kan man øke behandlingseffekten betydelig ved å kombinere ulike medisiner. Ved å kombinere inntil 3-4 forskjellige medikamenter er det mulig å få god symptomlindring hos nesten alle pasienter.

Intravenøs dosering er mest effektivt både som behandling og forebygging. Mens forebygging godt kan gis som tabletter eller mikstur, ligger det i sakens natur at tablettbehandling av kvalme og oppkast ikke er så enkelt å få til. Stikkpiller kan i noen tilfeller være eneste aktuelle mulighet hos en pasient som brekker seg etter utskrivning.

Medikamentell behandling

Postoperativ kvalme og oppkast

Ræder J. Postoperativ kvalme og oppkast. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1831-2. 

Gan TJ, Meyer T, Apfel CC, et al. Consensus guidelines for managing postoperative nausea and vomiting. Anesth Analg 2003; 97: 62-7. 

--&gt; Ødegard A. Postoperativ kvalmebehandling. Norsk legemiddelhåndbok, sist publisert 24.02.2020.
https://www.legemiddelhandboka.no/T22.4.3/Postoperativ_kvalmebehandling

Ødegard A. Postoperativ kvalmebehandling. Norsk legemiddelhåndbok, sist publisert 24.02.2020. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Postoperative nausea and vomiting

Feinleib J, Kwan LH, Yamani A. Postoperative nausea and vomiting. UpToDate, last updated Jan 27, 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Anesth Prog [ta]+AND+57[vol]+AND+150[page]

Becker DE. Nausea, vomiting, and hiccups: a review of mechanisms and treatment. Anesth Prog 2010; 57:150. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD012859

Weibel S, Rücker G, Eberhart LHJ,et al. Drugs for preventing postoperative nausea and vomiting in adults after general anaesthesia: a network meta‐analysis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 10. Art. No.: CD012859 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23015617[uid]

De Oliveira GS Jr, Castro-Alves LJ, Chang R, Yaghmour E, McCarthy RJ. Systemic metoclopramide to prevent postoperative nausea and vomiting: a meta-analysis without Fujii's studies. Br J Anaesth. 2012;109(5):688-697. PMID: 23015617. 

Apfel CC, Korttila K, Abdalla M et al. A factorial trial of six interventions for the prevention of postoperative nausea and vomiting. N Engl J Med 2004; 350: 2441-51. 

Informasjon

Artikler

Templates