Informasjon

Endoskopisk behandling av nyrestein

Nyrestein som har kilt seg fast i urinlederen kan behandles via et endoskop. Skopet føres inn via urinrøret og urinblæra, og opp i urinlederen til der hvor steinen er. Ved hjelp av instrumenter brytes steinen opp i mindre biter og fjernes.

Hopp til innhold

Nyresteinsbehandling

Rask utvikling av medisinsk kunnskap og teknisk utstyr har gjort den kirurgiske behandlingen av steiner i urinveiene mindre inngripende, og den er blitt spesialisert og sentralisert til enheter med særlig kompetanse i slik behandling.

Behov for kirurgisk behandling av stein i urinveiene (urolithiasis) foreligger hvis stein er en fare for nyrefunksjonen, eller når symptomene er uakseptable for pasienten. Før henvisning til spesialist tas urinprøver, blodprøver og det gjøres CT-undersøkelse av nyrene og urinveiene.

De fleste pasienter med steiner som ikke kommer ut av seg selv, behandles i steinknuser med sjokkbølger. Resten behandles med såkalt perkutan nefrolitotomi eller ureterorenoskopi. Vanlig åpen nyresteinskirurgi er sjelden nødvendig (mindre enn 2% av pasientene).

Hva er ureterorenoskopi?

Urinblæren
Urinblæren

Et ureter-endoskop er et tynt rør som føres inn gjennom urinrøret, opp i urinblæren og videre opp i urinlederen, som har det latinske navnet ureter. Endoskopet er bøyelig og har fiberoptisk lys slik at legen kan se gjennom skopet. Gjennom endoskopet kan det føres inn instrumenter som gjør det mulig å fjerne nyrestein.

Endoskopisk kirurgi i urinlederen og i nyren via ureter er blitt mulig grunnet en revolusjonerende utvikling av endoskopiske instrumenter og knusemetoder de siste 20 år. Instrumentene er stadig blitt tynnere, den fiberoptiske kvaliteten er forbedret, og tilleggsutstyr er blitt tilgjengelig. Denne utviklingen har gjort metoden sikrere.

Når gjøres ureterorenoskopi?

Metoden benyttes i steinbehandling i hele urinlederen. I Norge er metoden den mest anvendte når det gjelder stein i nedre og midtre urinleder. Fleksible instrumenter benyttes også i nyrebekkenet i situasjoner hvor sjokkbølgebehandling og perkutan nefrolitotomi er mindre egnet. Kompliserte tilfeller krever kombinasjon av flere metoder.

Hvordan foregår inngrepet?

Det er vanlig å benytte generell narkose, spinalbedøvelse eller epiduralbedøvelse. De enklere tilfellene kan gjøres som dagkirurgi. Varigheten av inngrepet varierer fa 30 minutter til flere timer. Det tynne kikkertinstrumentet (ureteroskopet) føres inn i ureter via urinrøret og urinblæren under synets ledelse. Mange benytter røntgengjennomlysning som et supplement. Ureteroskopet føres opp til ønsket posisjon. Steinene hentes ut ved hjelp av spesielle kurver, eller knuses med endoskopiske knusesonder. De mer kompliserte behandlingene avsluttes med at man legger inn en ureterstent som pasienten har liggende inne i 1-2 uker. Ureterstenten er en slags armering som holder urinlederen åpen, og hindrer at det dannes en forsnevring.

Hvor god er metoden?

Resultatet er avhengig av kompleksiteten av steinsituasjonen. Resultatene har bedret seg i takt med den teknologiske utviklingen. Gjennomsnittlig steinfrihet i urinlederen er i dag 95%, noe bedre i nedre urinleder, og noe dårligere i øvre urinleder og i nyrebekkenet.

Komplikasjoner

Gjennomsnittlig komplikasjonshyppighet er ca. 1%. Den vanligste akutte komplikasjon er at det går hull på urinlederen. Behandlingen er da å legge inn en ureterstent, som bør ligge i 2-3 uker. Alvorlige, akutte komplikasjoner er sjeldne. Den vanligste komplikasjonen over tid er utvikling av forsnevring i urinlederen (ureterstriktur). Dette skjer etter 0,5% av prosedyrene.

Forløp

De fleste pasientene har ikke noe ubehag etter prosedyren. Mange av dem som har ureterstent etter behandlingen, klager over irritasjon i urinblæren. Plagene forsvinner når stenten fjernes. Rekonvalesens og sykmeldingsperiode utover få dager er uvanlig. De første kontrollene utføres hos urolog.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Karlsen SJ. Kirurgisk behandling av urolithiasis. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 938-40.