Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Bukspyttkjertelbetennelse, akutt

Bukspyttkjertelbetennelse, kronisk

Vil du vite mer

Pseudocyster i bukspyttkjertelen

Magetarmsykdommer

Kirurgi

NHI.no

Pseudocyster i bukspyttkjertelen (pankreas) defineres som avgrensede væskeansamlinger (cyster) i eller ved bukspyttkjertelen som er omgitt av en tynn hinne. Hinnen mangler såkalte overflateceller (epitelceller), og cystene betegnes derfor pseudocyster (pseudo = falsk) og ikke ekte cyster.

Det er ingen hyppig tilstand. Den forekommer hos 20-50 prosent av pasienter med 

. Tilstanden oppstår gjerne noen uker etter en episode med akutt betennelse.

Hva er pseudocyster i bukspyttkjertelen?

De fleste pseudocyster i bukspyttkjertelen oppstår etter betennelser i bukspyttkjertelen. Pseudocystene utvikler seg vanligvis etter akutt eller kronisk (hyppigst) bukspyttkjertelbetennelse, men de kan også skyldes kirurgi eller skade, særlig hos barn.

Pseudocyster i bukspyttkjertelen er vanligvis enkeltstående, det vil si det er bare én cyste, men hos ca. 15 prosent foreligger flere cyster. Cystene kan befinne seg både inne i kjertelen og ute i bukhulen. Totredjedeler av cystene dannes i halen til bukspyttkjertelen. I sjeldne tilfeller kan disse ansamlingene være lokalisert i bekkenet eller endog oppe i brysthulen.

Omtrent 80 prosent av tilfellene skyldes bukspyttkjertelbetennelse som følge av alkoholmisbruk eller gallestein. Cystene inneholder vevsnedbrytende enzymer som amylase, lipase og elastase. Dersom det går hull på en slik cyste, vil væsken med enzymene ha en "etsende" virkning på vev i bukhulen.

Årsak

Vanligvis oppstår pseudocyster i bukspyttkjertelen som nevnt i kjølvannet av en akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Av og til merker pasienten lite plager, men oftest foreligger symptomer. Hyppigst er smerter (90 prosent), mens andre symptomer og tegn er kvalme, vekttap, oppfylning i magen. Pasienter med kronisk bukspyttkjertelbetennelse presenterer seg vanligvis med vage magesmerter, tidlig metthetsfølelse og noen ganger kvalme og brekninger. Komplikasjoner kan gi mer dramatiske symptomer som gulsott, infeksjonstegn, blødning eller bukhinnebetennelse.

 er den foretrukne undersøkelsen og bekrefter diagnosen hos over 90 prosent av pasientene. Andre undersøkelser som noen ganger gjøres, er 

. Dersom det er vanskelig å avgjøre om det er en pseudocyste eller svulstcyste, kan det være aktuelt å stikke en nål inn i cysten, trekke ut litt av væsken og få den analysert. Pseudocyster gjenkjennes ved at de inneholder enzymer.

Diagnosen

Hovedmålet med behandlingen er å unngå komplikasjoner. Cirka 40 prosent av pseudocyster går tilbake av seg selv og behøver derfor ikke behandling. Ved symptomfattige pseudocyster avventer legene å sette i verk eventuelle tiltak i alle fall i 6-8 uker. Størrelsen på cysten(e) følges gjerne med gjentatte CT-undersøkelser.

Drenasje, det vil si uttømming av væsken i cysten, er behandlingsmetoden. Valg av drenasjemetode avhenger av lokal ekspertise, men det står mellom åpen operasjon, å stikke en nål inn gjennom huden og inn i cysten eller via endoskop.

Behandling

Komplikasjoner kan opptre og krever behandling. Det kan være infeksjon med bylldannelse (abscess), bukhinnebetennelse med stor væskeopphopning (ascites), blødning fordi enzymene "etser" hull på blodkar og avstengninger av galleveiene og utløpet til magesekken.

For de fleste er prognosen god, men avgjørende er eventuell underliggende sykdom.

Prognose

Pankreatiske pseudocyster

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/184237-overview

Lambiase LR. Pancreatic pseudocysts. Medscape, Dec 11, 2017. 

Jani N, Bani Hani M, Schulick RD, Hruban RH, Cunningham SC. Diagnosis and management of cystic lesions of the pancreas. Diagn Ther Endosc. 2011;2011:478913. 

Brun A, Agarwal N, Pitchumoni CS. Fluid collections in and around the pancreas in acute pancreatitis. J Clin Gastroenterol. Aug 2011;45(7):614-25. 

--&gt; http://gut.bmjjournals.com/cgi/search?volume=62&amp;firstpage=102

Banks PA, Bollen TL, Dervenis C, et al. Classification of acute pancreatitis--2012: revision of the Atlanta classification and definitions by international consensus. Gut 2013; 62:102. 

Cheruvu CV, Clarke MG, Prentice M, Eyre-Brook IA. Conservative treatment as an option in the management of pancreatic pseudocyst. Ann R Coll Surg Engl 2003; 85: 313. 

Pitchumoni CS, Agarwal N. Pancreatic pseudocysts. When and how should drainage be performed? Gastroenterol Clin North Am 1999; 28: 615-39. 

Nealon WH, Walser E. Surgical management of complications associated with percutaneous and/or endoscopic management of pseudocyst of the pancreas. Ann Surg 2005; 241: 948-57. 

Aljarabah M, Ammori BJ. Laparoscopic and endoscopic approaches for drainage of pancreatic pseudocysts: a systematic review of published series. Surg Endosc. 2007 Nov. 21(11):1936-44. 

Weckman L, Kylanpaa ML, Puolakkainen P: Endoscopic treatment of pancreatic pseudocysts. Surg Endosc 2006; 20: 603-7. 