Punktert lunge (spontan pneumotoraks): Behandling

Ved mindre pneumotoraks og symptomfrie personer observeres tilstanden med røntgenkontroller. Luft absorberes fra pleurahulen, lungen vil gradvis folde seg ut til normal stilling, og behandling er ikke nødvendig. 

Ved alvorligere pneumotoraks kan legen stikke inn en tykk nål mellom ribbena og inn til pleurahulen. Ved hjelp av en sprøyte trekkes luft ut av hulrommet. Noen ganger er ikke dette tilstrekkelig, og det må legges inn et dren, en tynn slange, gjennom brystveggen. Drenasjen kan foregå på ulike måter. Hos noen føres drenet til en vannlås (passivt dren), mens hos andre kobles det til et sug (aktivt dren). Slik behandling kan måtte pågå over flere dager.

Hos personer som har får pneumotoraks for andre gang, eller der luftlekkasjen vedvarer tross flere dager med drensbehandling, er det aktuelt med et kirurgisk inngrep for å få de to lungehinnene til å feste seg til hverandre (pleurodese). Er det én eller flere blærer på lungens overflate, fjernes også disse. Det er ulike kirurgiske teknikker som brukes for at lungehinnene skal hefte seg til hverandre. Operasjons gjøres vanligvis med kikkhullskirurgi. Tidligere var det mer vanlig å bruke talkum eller legemidler i pleurarommet for å fremkalle sammenklistring av lungehinnene. 

Ved menstruasjonsutløst pneumotoraks (endometriose) kan hormonbehandling stanse blødningene og forebygge tilbakefall. Eventuelt kan et kirurgisk inngrep være nødvendig.