Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Divertikkelsykdom

Polypper i tykktarm og endetarm

Ulcerøs kolitt

Koloskopi

Crohns sykdom

Tykktarms- og endetarmskreft

Tarmslyng (volvulus)

Ultralyd av bukhulen

CT av bukhulen

MR undersøkelser

Vil du vite mer

Røntgen av tykktarmen

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

OBS! Denne undersøkelsen er erstattet av bl.a. MR og kapselendoskopi. Disse undersøkelsene har lavere stråledose og gir bedre diagnostikk. Teksten under blir ikke holdt oppdatert.

Tykktarmen inndeles i en oppadstigende høyre del (cøkum og ascendens), en tversgående del (transversum), en nedadgående venstre del (descendens og sigmoideum) og endetarmen (rektum) (se figur). Overgangen mellom tynntarmen og tykktarmen, ileocøkal-klaffen, befinner seg i nedre høyre del.

Tykktarmsveggen har både langsgående og tversgående muskulatur som gjør at tarmen kan trekke seg sammen og utvide seg. Tarmen blir på denne måten delt opp i mange mindre partier (

). Tarmen er derfor ikke som en sykkelslange, men den veksler mellom smalere og videre avsnitt. I tykktarmen skjer mye av væskeopptaket fra tarmen. Når avføringen ankommer tykktarmen, er den svært løs. Innen den tømmer seg ut av tarmen på venstresiden vil den (under normale forhold) ha fått fast form.

Tykktarmen

Ved hjelp av kontrast kan undersøkelsen gi en bildefremstilling av rektum, sigmoideum, nedadgående del, tversgående del, oppadgående del og frem til ileocøkal-klaffen. Undersøkelsen viser posisjon, kontrastfyllinger og bevegelser av kontrast gjennom tykktarmen. Undersøkelsen foregår både som fotografering og som gjennomlysning der røntgenlegen observerer "levende" bevegelser i tarmen.

Røntgen tykktarm kan gjøres som enkel-kontrast, tarmen fylles da med bariumoppløsning. Ved dobbel-kontrast blåses luft inn i tarmen slik at en blanding av luft og barium kan gi mer presise bilder av slimhinnen. Dobbel-kontrast undersøkelsen er stort sett erstattet av mer presise undersøkelser som CT og 

En normal undersøkelse av tykktarmen viser normal posisjon, slimhinnekonturer og bevegelighet uten innsnevringer (strikturer), utposninger (divertikler) eller fyllingsdefekter (områder som ikke fylles med kontrast). Lengden av tykktarmen er svært variabel, hos noen gjør derfor tarmen ekstra bøyninger (loops). Haustra ses gjennom det meste av tykktarmen, men kan mangle i nedre del av tarmen.

Hva er røntgen av tykktarmen?

Undersøkelsen ble tidligere brukt i mange sammenhenger hvor den nå er vurdert for upresis. I noen situasjoner er den fortsatt en foretrukket undersøkelse. Dette omfatter mistanke om at noe tetter til tarmen (obstruksjoner), etter kirurgiske inngrep (f.eks. for å se at skjøter på tarmen fungerer som de skal) og dersom man tror det finnes ganger som egentlig ikke skal være i tarmsystemet (fistler).

Indikasjoner

Dersom du er innkalt til undersøkelse med røntgen av tykktarmen er det en nødvendighet at tykktarmen er godt tømt for avføring på forhånd. Dårlig tømning gir en dårlig undersøkelse med stor risiko for å overse viktige forandringer i tarmen. Tømningsregimet kan variere fra røntgenavdeling til røntgenavdeling og du må følge de instruksjoner du får fra den avdelingen du skal til.

Vanligvis vil tømningsregimet være omtrent som dette: siste døgn før undersøkelsen skal du kun innta klar væske. En kombinasjon av avføringsmiddel og klyster tas de siste dagene før undersøkelsen. Ingen mat eller drikke må inntas de siste fire timene før undersøkelsen.

Metallgjenstander som knapper, glidelåser etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet - dette er for å unngå forstyrrelser på bildet.

Røntgen av tykktarmen gir relativt stor stråledose mot bekkenet og er lite aktuell ved mistanke om graviditet. Kvinner i befruktningsdyktig alder må derfor undersøkes på graviditet, eller undersøkelsen må foretas i løpet av de første 14 dagene etter menstruasjon. Dersom du er gravid, må røntgenavdelingen varsles. 

Undersøkelser som koloskopi eller CT av tykktarm anbefales framfor røntgen dersom pasienten er skrøpelig, da disse undersøkelsene er mindre belastende.

Pasientforberedelser

Det kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan undersøkelsen utføres. Informasjonen som du får fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

I starten ligger du på ryggen og det tas oversiktsbilder av buken uten kontrast. Du snur deg på venstre side og kontrast føres inn i rektum gjennom sonden, som om det var et klyster. Vanligvis brukes et ballongkateter for å forhindre lekkasje (virker som en "propp"). Via gjennomlysning kan røntgenlegen følge hvordan kontrasten brer seg opp gjennom tykktarmen fra rektum, sigmoideum, nedadgående del, tversgående del, oppadgående del til ileocøkal-klaffen. Samtidig med gjennomlysningen tas vanlige røntgenbilder av de ulike områdene av tykktarmen. For å unngå uskarphet i bildene bør du holde pusten under bildeopptak. Du må snues og vendes en rekke ganger for at kontrasten skal fylle tarmen helt og for å få fram alle deler av tarmen på bildene. Etter at bildene er tatt, blir du bedt om å gå på toalettet for å tømme tarmen for kontrastvæske. Etter tømningen tas det av og til nye bilder.

Undersøkelsen

Røntgenlegen ser etter forsnevringer, unormale utvidelser av tarmen, tegn til svulster, utposninger på tarmen (divertikler), sårdannelser, forskyvninger av tarmen, betennelsesforandringer. Blant mer spesifikke forandringer er funn av 

Oppfølging av unormale funn blir gjort med rektoskopi, 

, laparoskopi eller laparotomi, operasjon der man åpner buken for å undersøke direkte.

Hvilke funn kan man gjøre?

Johns Hopkins Medicine. Barium enema. Accessed July 4, 2014. 

Glick S. Double-contrast barium enema for colorectal cancer screening: a review of the issues and a comparison with other screening alternatives. AJR Am J Roentgenol 2000; 174: 1529-37. 

de Zwart IM, Griffioen G, Shaw MP, Lamers CB, de Roos A. Barium enema and endoscopy for the detection of colorectal neoplasia: sensitivity, specificity, complications and its determinants. Clin Radiol 2001; 56: 401-09. 

Rockey DC, Paulson E, Niedzwiecki D, et al. Analysis of air contrast barium enema, computed tomographic colonography, and colonoscopy: prospective comparison. Lancet 2005; 365: 305-11. 